Sliten av å jobbe

[AnonymBruker]

Jeg er enig TS. Jeg skulle gjerne bare jobbet 50% om jeg fikk valget..Jeg jobber selv som rådgiver og det er ganske rolig fortiden. Men jeg irriterer meg over den kontrollen ledelsen skal ha, må sitte 7,5 timer på kontoret uansett, lite fleksibilitet..

Anonymkode: c031c...f74

[Tiuren]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Dagens utblåsning om arbeidslivet.. 

Jeg kjenner jeg føler jeg egentlig ikke greier å jobbe 100 %. Jeg blir litt deprimert av arbeidslivet..  Kollegaer kan slenge bemerkninger til hverandre. Det er mye urettferdighet. Sjefer som oppfører seg ugreit, men ikke så ugreit at det er verdt å ta opp kampen, men oppfører seg smålig, er selvmotsigende, slenger frekke kommentarer og bryter taushetsplikten.. Man burde tatt opp kampen, men jeg orker ikke.. 

Jeg er 30 år, ferdig utdannet. Har 35 år igjen av arbeidslivet. Reiser hjemmefra 7 hver morgen, hjemme kl 5. Mens andre venner jeg har sitter hjemme, har møter, ingen utdannelse men tjener 10 000 mer i måneden og gjør ca halvparten av det jeg gjør.. klarer ikke å ikke kjenne at det er urettferdig.. 

Bare sliten.. ufør er selvfølgelig ikke noe alternativ. På sikt tenker jeg å jobbe 80 %, men har ikke mulighet nå..

Anonymkode: 1bf7c...743

 

2 hours ago, AnonymBruker said:

Ansatt i firma som driver med konsultasjoner. Han ene jeg tenker på, er den lateste personen jeg kjenner.. får utbetalt 40 000 i mnd. Skriver noen revisjoner et par ganger i mnd, er med på møter hjemmefra i ny og ne.  Klager attpåtil på hvor mye stress det er på jobben, og bruker ellers tiden på å game og drikke alkohol. Life is a bitch..

Anonymkode: 1bf7c...743

Løsningen er jo veldig enkel, og jeg gir deg den helt gratis dersom du vil ha den:

1: Aksepter at livet er slik, de fleste føler at ting er dritt i perioder.

eller

2: Slutt i jobben og begynn med det som disse (ubrukelige og late) vennene driver med, hvor vanskelig kan det være? 

[Gjest Martineroxyy]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Jeg hadde det sånn da jeg jobbet som sykepleier. Jeg var så utslitt da jeg kom hjem fra jobb at jeg bare sov, hadde ikke noe liv og fikk helt panikk av å se for meg at det var sånn arbeidslivet skulle være i 50 år til. Jeg løp rundt hele arbeidsdagen, og hadde kollegaer som var mest ute etter å skape konflikter på arbeidsplassen og lite villige til å gjøre jobben sin. Slet med søvn, psyken og helsa generelt. Ble utbrent etter bare et par år. 

Jeg omskolerte meg og ble jurist. Nå sitter jeg på kontor og er rådgiver. Livet er virkelig helt annerledes. Alle kollegaene mine er opptatt av å gjøre jobben sin best mulig, og at vi alle gjør en god jobb, så vi diskuterer mye fag. Det er rolig, hele dagen går stort sett med på å sitte på rumpa og lese og skrive. Vi har selvsagt nok å gjøre, men det er ikke den samme belastningen.

Jeg synes det høres ut som om du har helt feil jobb, evt. er på feil sted. 

Anonymkode: 41458...65e

Har du Noen tips om andre jobber som er lik den du har nå? Jeg har jobba med mange fysiske jobber og går nå i 80% for å orke med. Sover mye og kroppen er sliten. Men ikke hode da, de er med  

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg sitter på rompa på hjemmekontor og har møter og gjør arbeidsoppgavene mine men blir likevel veldig sliten av jobb. Jeg har utdannelse da.. Men jeg gjør masse selv om jeg sitter på kontor. Blir ikke fysisk sliten men blir psykisk og mentalt veldig sliten og det kjennes også på kroppen. 

Høres også litt ut som du bør bytte jobb for virker jo som det er miljøet på jobb som gjør det mer sliten enn selve jobben.

Anonymkode: 56408...627

Ts her. Det er ikke noe galt med hjemmekontor men vedkommende jeg snakket om, kan jobbe 1-2 timer om dagen, ikke 7-8  

Anonymkode: 1bf7c...743

[AnonymBruker]

Tiuren skrev (1 time siden):

 

Løsningen er jo veldig enkel, og jeg gir deg den helt gratis dersom du vil ha den:

1: Aksepter at livet er slik, de fleste føler at ting er dritt i perioder.

eller

2: Slutt i jobben og begynn med det som disse (ubrukelige og late) vennene driver med, hvor vanskelig kan det være? 

Eller 

bli ufør  

Anonymkode: 9db6e...5bd

[AnonymBruker]

Skjønner hva du mener TS! Jeg blir også veldig sliten av dette jobbkjøret - og ingen kan komme å si at det er like slitsomt med hjemmekontor. Vi har akkurat blitt tvunget tilbake på kontoret, selv om vi hadde beviselig like bra, om ikke bedre tall i perioden på hjemmekontor. 

Jeg er MYE mer sliten nå! Opp kl 06 for å dusje, spise, sminke før jeg må rekke buss og komme avgårde, ikke hjemme igjen før 15:30. I lunsjen hadde jeg en rolig halvtime foran tv hjemme, nå er det å være sosial og gjerne diskutere ulike arbeidsoppgaver den halvtimen også.

Med hjemmekontor kunne jeg sove til 08 om jeg ville og avslutte kl 16, da var jeg jo allerede hjemme og kunne begynne med middag osv med en gang.

 

Anonymkode: 633cb...2c4

[AnonymBruker]

Var så lykkelig med hjemmekontor under pandemiet. Alt jeg behøvde var å stå opp fra senga og skru på maskinen, det tok 1 minutt. Nå som vi må være på kontoret igjen, tar det over en time fra å stå opp fra senga og skru på maskinen på kontoret. For meg er det nesten bortkastet tid og penger (reisekostnad) bare for å jobbe på en PC. Lite frihet! I tillegg har vi åpen kontorlandskap, føler meg derfor anspent på kontoret. 

Anonymkode: e7c0d...83f

[Danseskjørt]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Var så lykkelig med hjemmekontor under pandemiet. Alt jeg behøvde var å stå opp fra senga og skru på maskinen, det tok 1 minutt. Nå som vi må være på kontoret igjen, tar det over en time fra å stå opp fra senga og skru på maskinen på kontoret. For meg er det nesten bortkastet tid og penger (reisekostnad) bare for å jobbe på en PC. Lite frihet! I tillegg har vi åpen kontorlandskap, føler meg derfor anspent på kontoret. 

Anonymkode: e7c0d...83f

Herlighet så tungvint. Hvis dere jobber like effektiv, eller mer, på hjemmekontor, så burde dere fått mulighet til å velge selv. 

[AnonymBruker]

Velkommen til arbeidslivet. Sånn er det dessverre.  Man blir sliten uansett. Etter og ha vært i jobb i 30 år kan jeg trygt si at det er ikke en eneste arbeidsplass jeg har vært på som det ikke har vært konflikter, enten små eller store ting. Ja det er noe dritt. Har snakket med flere jeg kjenner som sier de har det samme problemet hos der de jobber. Det er som regel stort press i dag. Men jeg husker selv i 20 årene var jeg sliten når jeg kom hjem. Gikk hjemme fra k. 0715, startet jobb kl. 8-16. Lang vei og kjøre pga kø. Som regel ikke hjemme før kl. 17. Enkelte dager gikk det i ett. Jobbet i team men folk på verksted var avhengig av at vi gjorde ferdig papirarbeid før utkjøring av varer. Korte deadliner på mye av det vi gjorde. 

Det og være sliten er ikke en sykdom. 

Anonymkode: e15cf...466

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Velkommen til arbeidslivet. Sånn er det dessverre.  Man blir sliten uansett. Etter og ha vært i jobb i 30 år kan jeg trygt si at det er ikke en eneste arbeidsplass jeg har vært på som det ikke har vært konflikter, enten små eller store ting. Ja det er noe dritt. Har snakket med flere jeg kjenner som sier de har det samme problemet hos der de jobber. Det er som regel stort press i dag. Men jeg husker selv i 20 årene var jeg sliten når jeg kom hjem. Gikk hjemme fra k. 0715, startet jobb kl. 8-16. Lang vei og kjøre pga kø. Som regel ikke hjemme før kl. 17. Enkelte dager gikk det i ett. Jobbet i team men folk på verksted var avhengig av at vi gjorde ferdig papirarbeid før utkjøring av varer. Korte deadliner på mye av det vi gjorde. 

Det og være sliten er ikke en sykdom. 

Anonymkode: e15cf...466

Føler meg nesten straffet. Føler meg som en slave. Er det derfor vi blir født... for at vi skal være slaver for resten av livet vårt? Det burde ikke føles sånn! 

Anonymkode: e7c0d...83f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Føler meg nesten straffet. Føler meg som en slave. Er det derfor vi blir født... for at vi skal være slaver for resten av livet vårt? Det burde ikke føles sånn! 

Anonymkode: e7c0d...83f

Føler med deg. Og Nei det burde ikke vare sånn. Så er det store forsjellige og. Noen som tjener så godt att dem ikke Trenger å jobbe i like Lang utstrekkning. Noen som jobber fysiskt og er så sliten att det sociale ikke går ihop Og får dritt lønn. Sen går mye i arbeidsdagen år till å snakke med kolleger, ta pause etc. Hade man droppa det og att alla hade jobba mindre og mer effektivt så kanske fler hade hatt det Litt bedre. Føler som deg att livet er trist når jeg jobber. Men vi kan jo søke om ufør og da Hvis det blir alt før tungvint med jobb.  

Anonymkode: 9db6e...5bd

[Tiuren]

13 minutter siden, AnonymBruker said:

Føler meg nesten straffet. Føler meg som en slave. Er det derfor vi blir født... for at vi skal være slaver for resten av livet vårt? Det burde ikke føles sånn! 

Anonymkode: e7c0d...83f

Du går på jobb fordi du egentlig føler du har mer igjen for det en det koster deg, arbeidsgiver har deg i jobb fordi "han" føler "han" får mer igjen for det en det koster å ha deg i arbeid. 

I det øyeblikket det koster mer en det smaker for en av partene vil relasjonen opphøre. 

[AnonymBruker]

39 minutter siden, Tuttifrutt said:

Herlighet så tungvint. Hvis dere jobber like effektiv, eller mer, på hjemmekontor, så burde dere fått mulighet til å velge selv. 

Har forsøkt å forklare det for ledelsen som dessverre er nærmere pensjonsalder og mener at ting skal gjøres sånn «vi alltid har gjort det» uavhengig av gode resultater og erfaringer med hjemmekontor under pandemien.

Anonymkode: 633cb...2c4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Har du barn? Uansett vil jeg anbefale deg å ha budsjett. Med mindre du er alene med barn tror jeg 30 000 i måneden burde være mer enn nok til å spare en god del og også kunne dra på ferier. Om du får til å justere økonomien vil du også lettere kunne gå ned til 80%.

Til TS: Jeg føler med deg. Tror mange er der du er. Jeg har vært der selv og har venninner som er der. Jeg vil anbefale å søke nye jobber. Når det gjelder det at alle-andre-har-det-bedre-tenkegangen så er du heller ikke alene. Vi mennesker er skrudd sammen sånn at vi lager oss et glansbilde av andre. Jeg misunner en venn jobben hennes, en annen venn feriene hennes, en tredje venn forholdet hennes og en fjerde venn boligen hennes. Og så, i hodet mitt, kombinerer jeg alle disse til én perfekt person jeg liksom skal konkurrere med. Det er mange som sliter. Og det er mange man ikke ser det på. 

Anonymkode: cd204...152

Jeg har samme inntekt, 30.000, og jeg har 27.000 kr i utgifter, mat og noe sparing. Det er absolutt ikke godt nok, hvert fall ikke «mer enn nok». 

Anonymkode: 31e0f...ffe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Skjønner deg. Jeg jobber i helsevesenet, og når jeg se på ansiktet til de som har 100% stilling der.... De ser ikke så happy ut, serr de ser helt nedbrutt ut... Tror folk flest hadde vært mer lykkelig med maks 80% stilling.
Vi jobber for å leve, 100% stilling er nesten som å leve for å jobbe...... Ingen frihet
Jeg har 60% natt og er veldig fornøyd, kjempe fin turnurs.
3 vakter på ,5 dager fri
3 vakter på, 4 dager fri
4 vakter på (jobbhelg), 8 dager fri 😃
Resten koser jeg meg med hobbyer eller tar xtra vakter når det passer meg. 

Anonymkode: 28e8d...76e

Kan jeg spørre hva netto lønnen din er?😅 

Anonymkode: 119d1...885

[AnonymBruker]

Det er noe helt annet når du trives med arbeidsoppgavene dine, og du har en passe arbeidsmengde per dag. Da flyr dagene avgårde, du har det kjekt i arbeidstiden som egentlig er ganske lang, og du har overskudd på ettermiddagen. 

Jeg skjønner deg godt. Jeg har pint meg gjennom dette jeg også, til jeg har fått friheten til å være litt mer pirkete i hvilke jobber jeg tar. Så nå er det faktisk opp til meg selv å finne en jobbsituasjon jeg er tilfreds med, og samme gjelder deg. Ta med deg disse erfaringene og velg jobber som passer deg. Løsningen er ikke alltid å gå ned i stilling, men endre jobbsituasjon. En 80% stilling kan føles mer belastende ut enn en 100% stilling på et sted der jobben bidrar til livsglede (stort sett). 

Anonymkode: a81d2...27f

[Million]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Dagens utblåsning om arbeidslivet.. 

Jeg kjenner jeg føler jeg egentlig ikke greier å jobbe 100 %. Jeg blir litt deprimert av arbeidslivet..  Kollegaer kan slenge bemerkninger til hverandre. Det er mye urettferdighet. Sjefer som oppfører seg ugreit, men ikke så ugreit at det er verdt å ta opp kampen, men oppfører seg smålig, er selvmotsigende, slenger frekke kommentarer og bryter taushetsplikten.. Man burde tatt opp kampen, men jeg orker ikke.. 

Jeg er 30 år, ferdig utdannet. Har 35 år igjen av arbeidslivet. Reiser hjemmefra 7 hver morgen, hjemme kl 5. Mens andre venner jeg har sitter hjemme, har møter, ingen utdannelse men tjener 10 000 mer i måneden og gjør ca halvparten av det jeg gjør.. klarer ikke å ikke kjenne at det er urettferdig.. 

Bare sliten.. ufør er selvfølgelig ikke noe alternativ. På sikt tenker jeg å jobbe 80 %, men har ikke mulighet nå..

Anonymkode: 1bf7c...743

Venner (i flertall) uten utdannelse som tjener 10 000 mer enn deg? Det er jo enkelt å løse. Da spør du dem om du også kan få jobb i samme firma som de jobber. Null problem. Bare å bytte jobb.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Det er noe helt annet når du trives med arbeidsoppgavene dine, og du har en passe arbeidsmengde per dag. Da flyr dagene avgårde, du har det kjekt i arbeidstiden som egentlig er ganske lang, og du har overskudd på ettermiddagen. 

Jeg skjønner deg godt. Jeg har pint meg gjennom dette jeg også, til jeg har fått friheten til å være litt mer pirkete i hvilke jobber jeg tar. Så nå er det faktisk opp til meg selv å finne en jobbsituasjon jeg er tilfreds med, og samme gjelder deg. Ta med deg disse erfaringene og velg jobber som passer deg. Løsningen er ikke alltid å gå ned i stilling, men endre jobbsituasjon. En 80% stilling kan føles mer belastende ut enn en 100% stilling på et sted der jobben bidrar til livsglede (stort sett). 

Anonymkode: a81d2...27f

👏 godt sagt!

Anonymkode: a5f74...53b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Føler meg nesten straffet. Føler meg som en slave. Er det derfor vi blir født... for at vi skal være slaver for resten av livet vårt? Det burde ikke føles sånn! 

Anonymkode: e7c0d...83f

Selvsagt ikke. En kan fint velge å stå utenfor alt dette, om er ikke har et større moralsk kompass.

Anonymkode: 28252...359

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Føler med deg. Og Nei det burde ikke vare sånn. Så er det store forsjellige og. Noen som tjener så godt att dem ikke Trenger å jobbe i like Lang utstrekkning. Noen som jobber fysiskt og er så sliten att det sociale ikke går ihop Og får dritt lønn. Sen går mye i arbeidsdagen år till å snakke med kolleger, ta pause etc. Hade man droppa det og att alla hade jobba mindre og mer effektivt så kanske fler hade hatt det Litt bedre. Føler som deg att livet er trist når jeg jobber. Men vi kan jo søke om ufør og da Hvis det blir alt før tungvint med jobb.  

Anonymkode: 9db6e...5bd

Seriøst, visste ikke at det bare var å søkte om å bli ufør når man var lei av å jobbe! At det er frivillig å forsørge seg selv? Det skal jeg døren meg ha i bakhodet 👌

 

🙄 

Anonymkode: f3453...a34