Sliten av å jobbe

[AnonymBruker]

Dagens utblåsning om arbeidslivet.. 

Jeg kjenner jeg føler jeg egentlig ikke greier å jobbe 100 %. Jeg blir litt deprimert av arbeidslivet..  Kollegaer kan slenge bemerkninger til hverandre. Det er mye urettferdighet. Sjefer som oppfører seg ugreit, men ikke så ugreit at det er verdt å ta opp kampen, men oppfører seg smålig, er selvmotsigende, slenger frekke kommentarer og bryter taushetsplikten.. Man burde tatt opp kampen, men jeg orker ikke.. 

Jeg er 30 år, ferdig utdannet. Har 35 år igjen av arbeidslivet. Reiser hjemmefra 7 hver morgen, hjemme kl 5. Mens andre venner jeg har sitter hjemme, har møter, ingen utdannelse men tjener 10 000 mer i måneden og gjør ca halvparten av det jeg gjør.. klarer ikke å ikke kjenne at det er urettferdig.. 

Bare sliten.. ufør er selvfølgelig ikke noe alternativ. På sikt tenker jeg å jobbe 80 %, men har ikke mulighet nå..

Anonymkode: 1bf7c...743

[AnonymBruker]

Hehe, ja det er slitsomt. Selv jobber jeg tre forskjellige ringevikarjobber, er eldre enn deg. Målet er å få en fast jobb jeg liker, slik at de 30 resterende årene i arbeidslivet blir ok. 

Anonymkode: a1160...970

[AnonymBruker]

Hva er det disse vennene dine gjør hjemme da, som er så godt betalt for lite arbeid? 

Hva er du utdannet som, og jobber som? Bytt jobb? 

Anonymkode: f3453...a34

[Gjest ti10]

Det er ikke alle jobber som er så slitsomme at de nesten tar livet av deg. Jeg mener at man bør kjenne at man har vært på jobb, men det skal selvfølgelig ikke føles uutholdelig. Så hvis du virkelig ikke orker tanken på dagens situasjon i lengre tid, bør du kanskje se deg om etter noe annet?

[Zooey]

Å jobbe er slitsomt, men det har mye å si hva slags arbeidsmiljø du er en del av. Hadde jeg hatt det slik du beskriver det så hadde jeg søkt meg til en ny arbeidsplass. Livet er for kort til å tilbringe 8 timer om dagen med kjipe mennesker.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hva er det disse vennene dine gjør hjemme da, som er så godt betalt for lite arbeid? 

Hva er du utdannet som, og jobber som? Bytt jobb? 

Anonymkode: f3453...a34

Ansatt i firma som driver med konsultasjoner. Han ene jeg tenker på, er den lateste personen jeg kjenner.. får utbetalt 40 000 i mnd. Skriver noen revisjoner et par ganger i mnd, er med på møter hjemmefra i ny og ne.  Klager attpåtil på hvor mye stress det er på jobben, og bruker ellers tiden på å game og drikke alkohol. Life is a bitch..

Anonymkode: 1bf7c...743

[AnonymBruker]

Takk for svar dere. Vet dette er et negativt innlegg jeg bare føler at jeg visner.. noen dager er ok, og det er greit å møte mennesker, men jeg sliter.. må nok se meg om etter noe annet, for jeg vil virkelig ikke ha et så kjipt liv som jeg har nå..

Anonymkode: 1bf7c...743

[AnonymBruker]

Slapp av. Det er når du er sliten du kjenner at du lever. No pain no gain. Slappe av kan du gjøre i grava..

Anonymkode: ba02f...c4f

[AnonymBruker]

Jeg føler med deg. Hadde samme tanker og holdning. Fikk angst og stress, og fikk ikke sove. Var tilslutt deprimert. 

Snakket med lege og fikk tabletter mot angst som også får meg til å sove 😀 Jeg tok massasjetime og løsnet opp muskelspenning på ryggen og nakken. Etter å ha vært hos legen og tatt massasje, innså jeg at jeg tok ikke vare på kroppen, det gikk utover jobb og søvn. Jeg trodde hele tiden at var jobben som var problemet, men det var det ikke.

Anonymkode: e7c0d...83f

[AnonymBruker]

Skjønner deg. Jeg jobber i helsevesenet, og når jeg se på ansiktet til de som har 100% stilling der.... De ser ikke så happy ut, serr de ser helt nedbrutt ut... Tror folk flest hadde vært mer lykkelig med maks 80% stilling.
Vi jobber for å leve, 100% stilling er nesten som å leve for å jobbe...... Ingen frihet
Jeg har 60% natt og er veldig fornøyd, kjempe fin turnurs.
3 vakter på ,5 dager fri
3 vakter på, 4 dager fri
4 vakter på (jobbhelg), 8 dager fri 😃
Resten koser jeg meg med hobbyer eller tar xtra vakter når det passer meg. 

Anonymkode: 28e8d...76e

[drue]

Vil bare si "feel you", TS. Du har min største medfølelse! 

[AnonymBruker]

Denne kunne jeg fort ha skrevet selv, ts. Er ett år eldre enn deg og har det på nøyaktig samme måte med å reise til jobb kl 7 og hjemme kl 17, for 30 000,- i mnd som gjør at jeg klarer å holde hjulene i gang samt spare litt hver mnd, men har ikke hatt annet enn hytteferie på 4 år for å spare penger. Føler virkelig jeg lever for å jobbe ja. Har master og ser det med andre som har tatt livet langt mer med ro har bedre jobber. Det plager meg egentlig ikke så mye, men jeg er absolutt på utkikk etter ny jobb, men har søkt annen jobb i nesten 3 år mens jeg har jobbet her og det er ikke bare å bytte jobb nei. 

Jeg har også store planer om å jobbe 80% om det kunne latt seg gjøre i framtiden, men jeg klarer ikke å se hvordan det skal være mulig. Hvordan har du tenkt å gjøre det, ts? 

Anonymkode: 2eab3...820

[AnonymBruker]

Det er så sørgelig at man så fort havner i et hamsterhjul, som jeg føler allerede startet da jeg begynte å studere = studielån. Må bruke penger på å betale ned det. Bruker utdannelsen sin på å jobbe i et system, som ikke alltid gir særlig mening..

Jeg tenker at etter bolig er kjøpt, så har man i mange jobber krav på å jobbe 80 % så lenge man har små barn.. så tenker jeg at jeg bare får klare meg med litt mindre penger, selv om jeg vet at jeg sikkert vil føle litt på det og, så er ikke penger alt.. 

Anonymkode: 1bf7c...743

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker said:

Denne kunne jeg fort ha skrevet selv, ts. Er ett år eldre enn deg og har det på nøyaktig samme måte med å reise til jobb kl 7 og hjemme kl 17, for 30 000,- i mnd som gjør at jeg klarer å holde hjulene i gang samt spare litt hver mnd, men har ikke hatt annet enn hytteferie på 4 år for å spare penger. Føler virkelig jeg lever for å jobbe ja. Har master og ser det med andre som har tatt livet langt mer med ro har bedre jobber. Det plager meg egentlig ikke så mye, men jeg er absolutt på utkikk etter ny jobb, men har søkt annen jobb i nesten 3 år mens jeg har jobbet her og det er ikke bare å bytte jobb nei. 

Jeg har også store planer om å jobbe 80% om det kunne latt seg gjøre i framtiden, men jeg klarer ikke å se hvordan det skal være mulig. Hvordan har du tenkt å gjøre det, ts? 

Anonymkode: 2eab3...820

Har du barn? Uansett vil jeg anbefale deg å ha budsjett. Med mindre du er alene med barn tror jeg 30 000 i måneden burde være mer enn nok til å spare en god del og også kunne dra på ferier. Om du får til å justere økonomien vil du også lettere kunne gå ned til 80%.

Til TS: Jeg føler med deg. Tror mange er der du er. Jeg har vært der selv og har venninner som er der. Jeg vil anbefale å søke nye jobber. Når det gjelder det at alle-andre-har-det-bedre-tenkegangen så er du heller ikke alene. Vi mennesker er skrudd sammen sånn at vi lager oss et glansbilde av andre. Jeg misunner en venn jobben hennes, en annen venn feriene hennes, en tredje venn forholdet hennes og en fjerde venn boligen hennes. Og så, i hodet mitt, kombinerer jeg alle disse til én perfekt person jeg liksom skal konkurrere med. Det er mange som sliter. Og det er mange man ikke ser det på. 

Anonymkode: cd204...152

[AnonymBruker]

Enig i at etter man har bolig så tror jeg de fleste har godt av å gå ned til 80% jobb. 60% om man kanskje har samboer eller er veldig sparsommelig. Å kunne slutte en og en halt time før hver eneste dag! Eller ha en ekstra fridag!

Anonymkode: cd204...152

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Slapp av. Det er når du er sliten du kjenner at du lever. No pain no gain. Slappe av kan du gjøre i grava..

Anonymkode: ba02f...c4f

Dett stemmer ikke hos meg ihvertfall😂

Anonymkode: 28252...359

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Dagens utblåsning om arbeidslivet.. 

Jeg kjenner jeg føler jeg egentlig ikke greier å jobbe 100 %. Jeg blir litt deprimert av arbeidslivet..  Kollegaer kan slenge bemerkninger til hverandre. Det er mye urettferdighet. Sjefer som oppfører seg ugreit, men ikke så ugreit at det er verdt å ta opp kampen, men oppfører seg smålig, er selvmotsigende, slenger frekke kommentarer og bryter taushetsplikten.. Man burde tatt opp kampen, men jeg orker ikke.. 

Jeg er 30 år, ferdig utdannet. Har 35 år igjen av arbeidslivet. Reiser hjemmefra 7 hver morgen, hjemme kl 5. Mens andre venner jeg har sitter hjemme, har møter, ingen utdannelse men tjener 10 000 mer i måneden og gjør ca halvparten av det jeg gjør.. klarer ikke å ikke kjenne at det er urettferdig.. 

Bare sliten.. ufør er selvfølgelig ikke noe alternativ. På sikt tenker jeg å jobbe 80 %, men har ikke mulighet nå..

Anonymkode: 1bf7c...743

Samme her. Har ikke noe liv føles det ut som. 

Anonymkode: 9db6e...5bd

[AnonymBruker]

Jeg sitter på rompa på hjemmekontor og har møter og gjør arbeidsoppgavene mine men blir likevel veldig sliten av jobb. Jeg har utdannelse da.. Men jeg gjør masse selv om jeg sitter på kontor. Blir ikke fysisk sliten men blir psykisk og mentalt veldig sliten og det kjennes også på kroppen. 

Høres også litt ut som du bør bytte jobb for virker jo som det er miljøet på jobb som gjør det mer sliten enn selve jobben.

Anonymkode: 56408...627

[AnonymBruker]

Jeg hadde det sånn da jeg jobbet som sykepleier. Jeg var så utslitt da jeg kom hjem fra jobb at jeg bare sov, hadde ikke noe liv og fikk helt panikk av å se for meg at det var sånn arbeidslivet skulle være i 50 år til. Jeg løp rundt hele arbeidsdagen, og hadde kollegaer som var mest ute etter å skape konflikter på arbeidsplassen og lite villige til å gjøre jobben sin. Slet med søvn, psyken og helsa generelt. Ble utbrent etter bare et par år. 

Jeg omskolerte meg og ble jurist. Nå sitter jeg på kontor og er rådgiver. Livet er virkelig helt annerledes. Alle kollegaene mine er opptatt av å gjøre jobben sin best mulig, og at vi alle gjør en god jobb, så vi diskuterer mye fag. Det er rolig, hele dagen går stort sett med på å sitte på rumpa og lese og skrive. Vi har selvsagt nok å gjøre, men det er ikke den samme belastningen.

Jeg synes det høres ut som om du har helt feil jobb, evt. er på feil sted. 

Anonymkode: 41458...65e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg hadde det sånn da jeg jobbet som sykepleier. Jeg var så utslitt da jeg kom hjem fra jobb at jeg bare sov, hadde ikke noe liv og fikk helt panikk av å se for meg at det var sånn arbeidslivet skulle være i 50 år til. Jeg løp rundt hele arbeidsdagen, og hadde kollegaer som var mest ute etter å skape konflikter på arbeidsplassen og lite villige til å gjøre jobben sin. Slet med søvn, psyken og helsa generelt. Ble utbrent etter bare et par år. 

Jeg omskolerte meg og ble jurist. Nå sitter jeg på kontor og er rådgiver. Livet er virkelig helt annerledes. Alle kollegaene mine er opptatt av å gjøre jobben sin best mulig, og at vi alle gjør en god jobb, så vi diskuterer mye fag. Det er rolig, hele dagen går stort sett med på å sitte på rumpa og lese og skrive. Vi har selvsagt nok å gjøre, men det er ikke den samme belastningen.

Jeg synes det høres ut som om du har helt feil jobb, evt. er på feil sted. 

Anonymkode: 41458...65e

Da er vi forskjellige. Jeg elsker å være sykepleier, liker travelheten og rushet med å jobbe i akuttmedisin. Elsker å gjøre en direkte forskjell for folk. Jeg jobbet administrativt noen år, men døde litt inni meg hver gang jeg åpnet et excel-ark. Gikk tilbake til tredelt turnus på sykehus og har mye mer energi nå, selv om jeg er eldre. 

Anonymkode: 9efda...5ee