Aktivisering av barn i helgene

[AnonymBruker]

Nå nærmer klokka seg 10:00 lørdag morgen og hver helg så føler jeg et enormt press på meg selv for å underholde ungene. Jeg blir sliten før dagen har begynt-for er egentlig mest gira på å ha en rolig, koselig helg, men så føler jeg at det ikke er bra nok. Ingenting jeg gjør er godt nok noen gang. Vet det er en følelse, men det er så slitsomt🙄

Barna er 7 og 9 år og klarer ting selv også- er bare at jeg setter forventningene til meg selv skyhøyt og klarer aldri å være fornøyd med meg selv og hva jeg gjør for barna. 
 

Noen som kjenner seg igjen?

Anonymkode: 55708...43b

[AnonymBruker]

Tenker en kombinasjon er helt greit jeg. Det er først når man tar en rolig helg at ungene kanskje lærer å sette litt ekstra pris på de helgene hvor mye skjer. For det er faktisk ikke noe sånt kommer av seg selv , og det kan ungene godt erfare. 

Samtidig er helger hvor ungene blir tvunget til å underholde seg selv litt og mor får hentet seg inn litt godt for begge parter.

Ingen barn har godt av bli servert i form av opplevelser og oppdeling hele tiden. Så jeg tror du må prøve å endre tankemønsteret ditt litt. 

Anonymkode: 61e37...3fc

[Enterprises]

59 minutter siden, AnonymBruker said:

Nå nærmer klokka seg 10:00 lørdag morgen og hver helg så føler jeg et enormt press på meg selv for å underholde ungene. Jeg blir sliten før dagen har begynt-for er egentlig mest gira på å ha en rolig, koselig helg, men så føler jeg at det ikke er bra nok. Ingenting jeg gjør er godt nok noen gang. Vet det er en følelse, men det er så slitsomt🙄

Barna er 7 og 9 år og klarer ting selv også- er bare at jeg setter forventningene til meg selv skyhøyt og klarer aldri å være fornøyd med meg selv og hva jeg gjør for barna. 
 

Noen som kjenner seg igjen?

Anonymkode: 55708...43b

Invister i spillkonsoll/er og løp

[Crazydoglady]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nå nærmer klokka seg 10:00 lørdag morgen og hver helg så føler jeg et enormt press på meg selv for å underholde ungene. Jeg blir sliten før dagen har begynt-for er egentlig mest gira på å ha en rolig, koselig helg, men så føler jeg at det ikke er bra nok. Ingenting jeg gjør er godt nok noen gang. Vet det er en følelse, men det er så slitsomt🙄

Barna er 7 og 9 år og klarer ting selv også- er bare at jeg setter forventningene til meg selv skyhøyt og klarer aldri å være fornøyd med meg selv og hva jeg gjør for barna. 
 

Noen som kjenner seg igjen?

Anonymkode: 55708...43b

Jeg tenker sånt er veldig avhengig av hvordan man bor, hvilke muligheter som finnes osv. Viss man feks bor sentralt, barna har venner rundt og kan trygt gå ut å leke på egen hånd osv så tenker jeg det er helt innafor å ta det helt med ro hjemme. At barna må underholde seg selv litt hjemme inne/ute i hagen bare de er selvsagt helt okei det også, men personlig føler jeg ikke det er greit hele dagen, "hver helg". Det tenker jeg er ganske egoistisk. De har jo også helg liksom, de må jo også følge uka til voksne resten av tiden med bhg/skole, relativt lange dager, korte ettermiddager og alskens gjøremål. Jeg tenker også at det handler om å bruke tid sammen som familie og samtidig lære barna gode vaner og interesser. 

Når det er sagt så betyr ikke det at man må underholde barna hele tiden, hele dagen. Eller at det må skje noe hele tiden. Eller at det som skjer trenger å være masse styr eller noe veldig spesielt. 

Her starter vi gjerne rolig, koser oss litt å slapper av på morgenen, spiser en god frokost osv. Kommer igang med dagen mellom 10 og 12 som regel, dvs da finner vi på noe, som regel noe utendørs, frisk luft og dagslys er viktig og effekten av å ha vært ute er jo fin om man vil slappe av litt etterpå, kose seg med en film eller bare ha god samvittighet så man får slappet av skikkelig selv fordi barna har gjort noe og man har brukt tid sammen og viet de sin oppmerksomhet, da kan de fint tåle å finne på noe selv etterpå. 🙂 vi treffer venner, går/sykler en tur, drar på lekeplassen, stranda, i skogen å griller pølse osv, bruker nærområdet, tar med lunsjen ut. Nå skal det sies at her er det ikke så mange muligheter for poden til å gå ut å leke med nabobarna etc, hadde det vært tilfelle så hadde vi kanskje gjort ting noe annerledes, men jeg synes uansett det er fint og sette av noe tid som vi bruker sammen på en god måte. 

Unntak der man er syk eller sporadisk har en skikkelig dårlig dag eller noe, det er selvsagt helt innafor. Det skjer alle. Eller bare uansett en gang i blant. Det har de bare godt av å lære seg

 

Endret 23. oktober 2021 av Crazydoglady

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nå nærmer klokka seg 10:00 lørdag morgen og hver helg så føler jeg et enormt press på meg selv for å underholde ungene. Jeg blir sliten før dagen har begynt-for er egentlig mest gira på å ha en rolig, koselig helg, men så føler jeg at det ikke er bra nok. Ingenting jeg gjør er godt nok noen gang. Vet det er en følelse, men det er så slitsomt🙄

Barna er 7 og 9 år og klarer ting selv også- er bare at jeg setter forventningene til meg selv skyhøyt og klarer aldri å være fornøyd med meg selv og hva jeg gjør for barna. 
 

Noen som kjenner seg igjen?

Anonymkode: 55708...43b

Ha en aktivitet i helga. Som feks: kino, svømmehallen, tur til biblitokeket, osv osv. resten av tiden er der hjemme. Barna leker ute, inne osv. 

Anonymkode: 8f7b5...3cf

[AnonymBruker]

Crazydoglady skrev (33 minutter siden):

Jeg tenker sånt er veldig avhengig av hvordan man bor, hvilke muligheter som finnes osv. Viss man feks bor sentralt, barna har venner rundt og kan trygt gå ut å leke på egen hånd osv så tenker jeg det er helt innafor å ta det helt med ro hjemme. At barna må underholde seg selv litt hjemme inne/ute i hagen bare de er selvsagt helt okei det også, men personlig føler jeg ikke det er greit hele dagen, "hver helg". Det tenker jeg er ganske egoistisk. De har jo også helg liksom, de må jo også følge uka til voksne resten av tiden med bhg/skole, relativt lange dager, korte ettermiddager og alskens gjøremål. Jeg tenker også at det handler om å bruke tid sammen som familie og samtidig lære barna gode vaner og interesser. 

Når det er sagt så betyr ikke det at man må underholde barna hele tiden, hele dagen. Eller at det må skje noe hele tiden. Eller at det som skjer trenger å være masse styr eller noe veldig spesielt. 

Her starter vi gjerne rolig, koser oss litt å slapper av på morgenen, spiser en god frokost osv. Kommer igang med dagen mellom 10 og 12 som regel, dvs da finner vi på noe, som regel noe utendørs, frisk luft og dagslys er viktig og effekten av å ha vært ute er jo fin om man vil slappe av litt etterpå, kose seg med en film eller bare ha god samvittighet så man får slappet av skikkelig selv fordi barna har gjort noe og man har brukt tid sammen og viet de sin oppmerksomhet, da kan de fint tåle å finne på noe selv etterpå. 🙂 vi treffer venner, går/sykler en tur, drar på lekeplassen, stranda, i skogen å griller pølse osv, bruker nærområdet, tar med lunsjen ut. Nå skal det sies at her er det ikke så mange muligheter for poden til å gå ut å leke med nabobarna etc, hadde det vært tilfelle så hadde vi kanskje gjort ting noe annerledes, men jeg synes uansett det er fint og sette av noe tid som vi bruker sammen på en god måte. 

Unntak der man er syk eller sporadisk har en skikkelig dårlig dag eller noe, det er selvsagt helt innafor. Det skjer alle. Eller bare uansett en gang i blant. Det har de bare godt av å lære seg

 

Vi bor sentralt i en by og har alle muligheter rundt oss, men det er ikke gratis og vi har ikke økonomi til å dra på leos, kino osv hver helg. Svømmehall er vi mye i.

Føler ungene har mange å leke med på skolen, men når helgen kommer er det liksom litt dødt på det området. Alle har planer allerede. 
 

For meg er ofte tur «risikosport» for det blir ofte kjedelig og de krangler. Takler ikke at de kjeder seg eller blir uvenner. 
 

Har brukt masse energi og penger jeg ikke har på altiviteter for å unngå dette. 

Anonymkode: 55708...43b

[Cata]

Kan ikke ungene leke selv? Må de "aktiviseres"? 

[Rosatoast]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nå nærmer klokka seg 10:00 lørdag morgen og hver helg så føler jeg et enormt press på meg selv for å underholde ungene. Jeg blir sliten før dagen har begynt-for er egentlig mest gira på å ha en rolig, koselig helg, men så føler jeg at det ikke er bra nok. Ingenting jeg gjør er godt nok noen gang. Vet det er en følelse, men det er så slitsomt🙄

Barna er 7 og 9 år og klarer ting selv også- er bare at jeg setter forventningene til meg selv skyhøyt og klarer aldri å være fornøyd med meg selv og hva jeg gjør for barna. 
 

Noen som kjenner seg igjen?

Anonymkode: 55708...43b

Hvorfor føler du det slik? Er det pga hva andre mennesker gjør og mener er best å bedrive helgene med?
Kanskje du burde prate med noen for å kunne slå deg til ro. Du er jo god nok som du er, og helgene deres er bra nok så lenge alle er fornøyd tenker jeg

Hvis du har så lyst til å "finne" på noe, men som ikke inneholder for mye aktivitet så er det fult mulig å dra på loppemarked, høstmarked, badeland etc... 

[Crazydoglady]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Vi bor sentralt i en by og har alle muligheter rundt oss, men det er ikke gratis og vi har ikke økonomi til å dra på leos, kino osv hver helg. Svømmehall er vi mye i.

Føler ungene har mange å leke med på skolen, men når helgen kommer er det liksom litt dødt på det området. Alle har planer allerede. 
 

For meg er ofte tur «risikosport» for det blir ofte kjedelig og de krangler. Takler ikke at de kjeder seg eller blir uvenner. 
 

Har brukt masse energi og penger jeg ikke har på altiviteter for å unngå dette. 

Anonymkode: 55708...43b

Vi bruker heller ikke penger på å dra på lekeland, kino, svømmehall osv, eller,  vi gjør jo det en gang i blant, men det er unntakene.

Men hva gjør du for å evt unngå det umotiverte og kranglende barn? Vi kan heller ikke bare "gå tur" liksom, det er kjedelig for barn. Jeg må jo også engasjere meg litt, altså ta del i og vise litt interesse for det som dukker opp av spennende skatter, fantasifostre og lek. Ta tid til å stoppe litt å la de styre tempo og lengde og noen ganger mer aktivt bidra for å gjøre turen spennende. Hvor man legger turen er jo også litt avgjørende. Noen steder er mer spennende kanskje enn andre. Og etterhvert blir jo barna flinkere til å selv bruke fantasien og se alle disse spennende mulighetene. La de ta med en leke eller noe om det hjelper, sykle om det er mer morsomt. Gå en tur i fjæra (om det finnes i nærheten) og let etter liv der. Ha med bestikkelser, fyll på jevnlig så blodsukker og humør holdes oppe osv.

Men man må jo ikke gå tur heller. Er jo like innafor å rusle eller kjøre til nærmeste lekeplass eller akebakke eller strand og bare være der litt. 

Kanskje finnes det noen i nærområdet som har ca jevnaldrende barn og som heller ikke ønsker å bare bruke dagene på lekeland eller aktiviteter som koster mye? I dag finnes det jo så mange måter for å få kontakt med andre i samme situasjon, og er man heldig så får man jo en ny voksen venn til seg selv og slik at sånne helgeutflukter får dekt litt sosial kontakt osv for en selv også. 🙂 hva med å gjøre venneavtaler for barna før helgen kommer? Funker ikke det heller?

[AnonymBruker]

Enig med kombinasjon, start dagen rolig og finn på noe på formiddag/ettermiddag og avslutt rolig? 
 

Her har jeg begynt julegaveplanleggingen, så med jevne mellomrom tar jeg fram en kopp som kan males/tegnes på, lager hånd/fotavtrykk osv som kan gis til besteforeldre. Klipper og limer for å lage burdagskort til bursdagene frem i tid.

Møt venner med barn?

Lag pizza sammen, de kan ordne sin egen topping.
Lage boller, de kan forme dem slik de vil.

Gå en liten tur, til et vann eller en gård hvor du vet at de får sett et par dyr.

det trenger ikke være store greiene, eller koste dyrt. Det er som regel lite til for å underholde dem og gi dem minner de vil huske i fremtiden.

Anonymkode: c349c...da3

[Crazydoglady]

Andre forslag som kan engasjere og være enkelt og en felles interesse uavhengig av alder osv og som kan distrahere tankene bort fra krangling osv, pokemon go (det spiller jeg og sønnen og det er mange å spille sammen med og det foregår utendørs), geocaching, stolpejakt. 🙂 krever stort sett veldig lite og kan gjøres der man er i stor grad. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Nå nærmer klokka seg 10:00 lørdag morgen og hver helg så føler jeg et enormt press på meg selv for å underholde ungene. Jeg blir sliten før dagen har begynt-for er egentlig mest gira på å ha en rolig, koselig helg, men så føler jeg at det ikke er bra nok. Ingenting jeg gjør er godt nok noen gang. Vet det er en følelse, men det er så slitsomt🙄

Barna er 7 og 9 år og klarer ting selv også- er bare at jeg setter forventningene til meg selv skyhøyt og klarer aldri å være fornøyd med meg selv og hva jeg gjør for barna. 
 

Noen som kjenner seg igjen?

Anonymkode: 55708...43b

Både jeg og ungene trenger en rolig helg for å holde ut alt som skjer i ukene. Her skjer det lite i helgene, vi finner på spontane småting sammen, rydder og ordner litt, kos på kvelden.. Vi alle trenger å koble helt av innimellom, og jeg mener det er veldig viktig å lære ungene også! Skal det være full fart hele uka, kommer det til å gå gale!! 

Anonymkode: bb808...035

[Crazydoglady]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Både jeg og ungene trenger en rolig helg for å holde ut alt som skjer i ukene. Her skjer det lite i helgene, vi finner på spontane småting sammen, rydder og ordner litt, kos på kvelden.. Vi alle trenger å koble helt av innimellom, og jeg mener det er veldig viktig å lære ungene også! Skal det være full fart hele uka, kommer det til å gå gale!! 

Anonymkode: bb808...035

Motsatt kan jo gå like galt, jeg vet ikke hvor mange jeg kjenner/har kjent helt ned i tidlig 20 årene som er så utslitt hele tiden at alt de orker er jobb å sofa. Felles er ofte at de har dårlige vaner og generelt er negative til ting som er bra både for kropp og mental helse. Det er jo ganske trist og ødeleggende tenker jeg. Men selvsagt, rolig kan bety så mangt og det er mange måter å hente seg inn på når man er sliten, det at det skjer noe kan jo være rekreasjon det og, avhengig av hva det er, hvor mye osv. 

 

Men det avgjørende er nok uansett helheten i hva man gjør og ikke minst hvem man er, for folk er uten tvil forskjellige. 

Her feks hadde det ikke blitt rolig bare fordi jeg ville det. Det hadde blitt mas, frustrert unge og frustrert forelder som uansett ikke hadde fått slappet av. 

[AnonymBruker]

La de begynne på sport som inkluderer aktiviteter i helgene
Brettspill
Kjøretur
Sykkeltur
Lekeplass
Tegne/male
Se film
Bake
lese bok
Gåtur med niste
Få besøk av venner
Sende dem på besøk til venner

Anonymkode: 7aa39...53d

[AnonymBruker]

mine er 6 og 8 og de er stort sett ute med venner i helgene,  eller slapper av med skjerm hjemme . Så drar vi i svømmehallen innimellom, eller kino . Ikke en typisk ut på tur familie,  selv om jeg gjerne skulle vært det. Orker ikke høre på all kranglingen dersom om hvem som skal være førstemann osv .. 

Anonymkode: 9acc4...331

[Gjest WhisperingWind]

Her tar vi det stille og rolig. Min unge er iallefall sliten etter lang uke med skole og SFO. 

Spesielt på høsten når det er kjøligere. 

I dag var vi ute av døren 13.15. Før det gamet ungen mens jeg satt og jobbet i Photoshop. 

Så tok vi en rolig tur til 2 lekeplasser, kikket litt på livet og handlet før vi dro hjem til middag. 

Helgene er til for å nytes🥰

[AnonymBruker]

Vi har gjerne minst en tur hver helg. Dette er gjerne en tur i skog og mark. Ikke høyt til fjells og blodtrimming av hjertet, men i lysløyper, turområder,etc I rolig tempo. Både for å trimme ungene, samt oss foreldre som ellers får for lite trim akkurat disse mest travle årene. 

Ellers får barnet gjerne leke mye med venner, om mulig. Er det ikke venner å oppdrive, blir det mer på oss foreldre. 

Har aktive og energiske barn, som trenger å være mye ute. Inneaktiviteter har vi derfor ikke så mye av. Er det øs-pøs er det jo mer innetid! 

 

Anonymkode: efba4...520

[AnonymBruker]

Jeg har en 10-åring. Jeg var veldig aktiv når hun var yngre, men de to siste årene har hun styrt helgene selv. Jeg mistet motivasjonen, når jeg hadde planlagt noe spes i helgen og hun utsatte det å komme seg opp og ut om morgenen eller at aktiviteten jeg fant, ikke var morsom nok. Jeg sto opp tidlig og foreslo å gå et sted, men hun virket ikke så intr. Jeg tenkte da at hvorfor skal jeg stå på pinne eller bruke penger på aktiviteter og gjøre ting JEG ikke vil, hvis ungen bare vil være hjemme å slappe av. Det var bare en fase, men nå får hun styre helgene selv. Og jeg har også mer behov for å bare være hjemme i helgene å hente meg inn.

Anonymkode: 8946b...00a

[AnonymBruker]

Vi pleide når ungene var mindre å dra på turer i helgene, men så begynte de å trene hver/annenhver søndag fra september (fra de var 9-10), så de får en helgdag til venner og en ettermiddag til å slappe av etter trening.    De trener også 2-3 ukedager ute og ev kamper så behovet for å være ute blir i høyeste grad møtt hele året.  (Hender vi tar noen turer også) Mange år siden ungene trengte å bli aktivert av oss. Yngste f.eks er 12 og har i helgen bakt, pyntet til Halloween, drevet egentrening i hagen, elsparket rundt med kompis samt trent fotball et par timer, vært med og ukehandlet.

Anonymkode: 3f054...613

[Lykke Li]

Ungen min er ikke mer enn 2, men denne helgen har vi vært på loppemarked. Altså, loppemarked et par timer i går, og i dag har vi ikke gjort noenting. Ungen har gått i onepiece, surret og lekt for seg selv mens mamma har lest bok, og pappa har gjort litt småjobbing hjemme. Vi har laget frokost og lunsj sammen også har vi tegnet litt. 

Det er deilig å ikke ha så mange planer, og bare ha en helg å slappe av på. Noen ganger drar vi på et museum, en tur eller i svømmehallen. Og ofte så drar vi på lekeplassen her vi bor, er hjemme, lager mat sammen, og gjør våre egne aktiviteter i samme rom. Plutten er ikke alene, men jeg kan fint sitte å lese en bok mens han bygger togbane på gulvet foran meg.