Trist

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

En liten oppdatering fra meg:

Har ennå ikke solgt han, hadde en kjøper som gjerne ville ha han, men klarte bare ikke å gjennomføre det nå. Så da blir det en periode med dårlig råd framover, men skitt au, det blir uansett så mye bedre enn å selge. Driver å jobber for å få en forrytter som kan ha han og kanskje betale litt, så blir det litt billigere for meg og jeg kan få brukt litt tid på studiene også, trengs jo det innimellom også. Men, jeg blir nødt til å finne en løsning om ikke lenge, for til neste høst reiser jeg bort for å studere, så da må noe gjøres. Kanskje jeg kan ta han med meg? Men da er iallefall alt det vonde utsatt en liten stund til.

Tusen takk for alle svar her inne, det er så godt å høre fra andre som forstår hva man går igjennom. Dere er gode å ha!

[Gjest seroxata]

hei! var gøy å få høre litt oppdatering her nå... skjønner deg veldig, veldig godt! ikke bare bare, å kvitte seg med noen man er glad i, så da blir det gjerne litt sparing og trang økonomi...

har det litt sånn selv og, masse dyrlegeregninger for tida, som jeg egentlig ikke har råd til, men hesten skal bli.

håper virkelig det kommer en løsning for deg, for det er helt ræva å slite med....

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Elsker jo bare den lille klumpen min, fins det noe bedre enn en myk varm mule? Hvordan kan man klare å selge da - er jo kliiin umulig. Ser ut til at jeg blir stuck med han resten av livet hans (og det er jo en god stund til igjen siden han bare er 8 år), men det er jo bare bra. (Note to self: kun spise havregrøt og kneip resten av året. )

Er hesten din syk seroxata?

[Gjest seroxata]

hehe, det er nok noen år du må være stuck med han da ja.. men de er jo verdt det og men alldeles ikke lett å få ting til å gå rundt alltid nei... ikke verdens rimeligste hobby vi driver med akkuart....

hesten min har vært halt, men plutselig i dag halter han ikke lenger, så skjønner null. skal se han er like halt i morra igjen, huff...

[nathbabe]

Er bare så trist idag, har bestemt meg for å selge hesten min, fordi jeg får for liten tid og penger til å fortsette.

Verdens nydeligste, beste kamerat må selges. Vet at det ikke blir noe problem å skaffe han et godt hjem, da dette er en superduper spranghest, men jeg kommer til å savne han så ufattelig masse. Det er min første hest. 

Er det noen av dere andre som har opplevd/gjort det samme?

Trenger litt moralsk støtte tror jeg.

←

Jeg har opplevd det samme... Det var helt forferdelig! Aldri hatt så vondt før! Gikk ikke inn for meg før etter jeg hadde lagt på tlf med kjøperne... Brøt helt sammen og bare satt i et hjørne og skalv og gråt... Gikk ikke over før en mnd etterpå... Det var min første hest det og... Nå har jeg en ny og han skal jeg aldri selge! Skal aldri gjøre det samme igjen... Så vondt vil jeg ikke ha igjen...

[Gjest Revenka]

Huff. Alt dette hestesnakket fikk meg til å kontakte hun som kjøpte min hest for å høre hvordan det gikk. Hun bor 130 mil unna så jeg har ikke besøkt han etter at han dro. Hun kunne fortelle at hun hadde solgt han videre (etter å hatt han i 4 år) til en dame som bor bare en times kjøretur unna fra meg. Jeg har allerede fått nr og slikt og har lyst til å ta kontakt. Lurer på om den nye eieren vil sette pris på det. hmm.. Jeg hadde jo hesten fra den var 2 til den var 6 og vet jo masse om ham, så hun har jo sikkert ikke noe i mot det.. eller? Tenkte å ta med meg fotoalbumet også, så får hun se hvordan han var som ung. Han er skimmel og var veldig mørk som ung, artig å se hvordan de forandrer seg.

Eneste jeg er redd for er at det blir tungt å se han igjen.

[nathbabe]

Huff ja det er tungt å se de igjen etter en tid... Hilste på min forrige i slutten av sommer og klarte nesten ikke dra fra han igjen... Det er en helt grufull følelse... Men han har det godt der han er nå... Og jeg vet at hvis hun ikke kan ha han lenger så har jeg første retten på å kjøpe han tilbake... Men tiden får vise... Håper han får det bra bare jeg...

[Gjest Revenka]

Ikke si det da.. huff.. jeg har tenkt til å besøke min gamlehest som jeg ikke har sett siden jeg solgte han. Gledegruer meg!

[Gjest Gjest]

Er bare så trist idag, har bestemt meg for å selge hesten min, fordi jeg får for liten tid og penger til å fortsette.

Verdens nydeligste, beste kamerat må selges. Vet at det ikke blir noe problem å skaffe han et godt hjem, da dette er en superduper spranghest, men jeg kommer til å savne han så ufattelig masse. Det er min første hest. 

Er det noen av dere andre som har opplevd/gjort det samme?

Trenger litt moralsk støtte tror jeg.

←

Som du sier, du har for liten tid og penger. hesten trenger din din og den koster penger. Da er det best at den kommer til noen med tid og råd til den.

[Gjest gjesta]

Eg solgte hesten eg eigde for 2 år sidan. Sjølv om den står i samme stallen, og

eg kan låne ho når eg vil, va det heilt grusomt å selge!! Det å ta besluttninga va

verst.. Skulle egentlig ikkje selge hesten, men fikk et så bra tilbud at eg måtte berre selge. (va ganske blakk, fikk en grei pris, lovnad om å låne ho ofte, få sette føll på om etpar år om eg vil osv.. )

No e eg ferdig utdanna til våren, så e på full leit etter ny hest.. men e ikkje

enkelt. Prisane e veldig stive om en skal ha en go hest.. Nåken som har tips om

hestar?

Lykke til trådstarter... Håpa du gjer rett besluttning.. og gjerne oppdater oss:)

[Gjest Ulfern]

Jeg kan gjerne overta den. Jeg eeelsker hestepølse.

[Rav]

(Note to self: kun spise havregrøt og kneip resten av året.  )

←

Dette går faktisk utmerket godt, om du bare er innstilt på det! Jeg studerer og har derfor ikke særlig god råd, men jeg har hund likevel. Det går bra, selv om jeg enkelte måneder kun spiser det jeg absolutt må, og ikke bruker penger på noe annet enn hundemat og husleie.

Vil man, så vil man.

Jeg har forøvrig også solgt/slakta flere hester, og det er ikke moro. Har litt smålyst til å kontakte de nye eierne (de er visst solgt videre etterpå), men er redd det bare blir trist og leit.

[Toadii]

Jeg har mistet to hester i mitt korte liv... Det er helt forferdelig. De ble begge avlivet, den ene brakk foten å den andre var så hardt rammet av forfangenhet at vi måtte avlive henne med en gang... det var helt forferdelig... Men det som jeg synes er bra. det er at jeg har fremdeles kontakt med dem.. De tar kontakt med meg og jeg med dem.. det høres sikkert merkelig ut en jeg hører dem ofte og jeg føler at jeg kan snakke til dem. :D det er beroligene:)

[Gjest Melk]

Men uansett hva det blir til, et lite tips til kontrakt er å ha med at du har førstekjøpsretten hvis den nye eieren skal selge hesten. Det har jeg. Er en liten trygghet i det også.

Huff, lykke til.

←

Huff. Alt dette hestesnakket fikk meg til å kontakte hun som kjøpte min hest for å høre hvordan det gikk. Hun bor 130 mil unna så jeg har ikke besøkt han etter at han dro. Hun kunne fortelle at hun hadde solgt han videre (etter å hatt han i 4 år) til en dame som bor bare en times kjøretur unna fra meg.

←

Sa hun ikke fra at hun skulle selge? Hvordan skulle du isåfall kunne benytte deg av evt forkjøpsrett?

[Gjest Gjest]

Synes du skal ha med i kontrakten at kjøperen først har hesten på prøve i f.eks. tre måneder og at du har anledning til å besøke den og kan ta den tilbake dersom det viser seg at hesten ikke trives.

Å besøke sin solgte hest er tøft, men har den det bra, er det også beroligende.

Få også med i kontrakten at du har førsterett til gjenkjøp.

Om fem år f.eks. kan din økonomi være forandret og dersom hesten er til salgs, vet du at du har mulighet til å kjøpe tilbake.

Jeg ville vurdert å sette hesten på helfor i par, tre år. Du kan sikkert finne en bra rytter/forvert som er interessert i en slik ordning. Kanskje en ungdom som selv skal begynne med studier senere.

[Gjest Revenka]

Vel, hun kontaktet meg første gang hun hadde tenkt til å selge. Det var to år før denne gangen. Da sa jeg at jeg ikke hadde mulighet. Så sa hun at hun ikke skulle selge alikevel men sette han ut på helfor istedet. Hun skulle jo ta ettårig videreutdannelse og det ble trangt med økonomien. Så tok jeg kontakt nå, 2 år etter, og hun hadde akkurat solgt han. Jeg ble jo veldig irritert. Nå er jeg jo så og si ferdig med utdannelsen og har mulighet til å ha hest igjen. Ikke det at jeg har tenkt til å kjøpe meg en NY hest, men hadde hun ringt i dag så hadde jeg klart vurdert det.

Jeg fikk ikke navn til ny eier, bare hvor han stod, så det klarte jeg helt selv å finne ut av. Nå har jeg kontakt med ny eier (ikke via eieren mellom oss) og hun virker kjempekoselig. Han starter LA dressur og ser fin ut! Men jeg har tenkt til å be henne kontakte meg når/hvis hun skal selge han.

Skal besøke han etter eksamen. Blir spennende og litt trist!

[Gjest Melk]

Så tok jeg kontakt nå, 2 år etter, og hun hadde akkurat solgt han. Jeg ble jo veldig irritert.

←

Det skjønner jeg godt, det er jo kontraktsbrudd.

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Hei igjen alle sammen,

Blir helt rørt jeg av alle som engasjerer seg her

Tenkte jeg skulle gi dere en liten oppdatering: har fått en forrytter, som har han 3-4 ganger i uken, og deler utgiftene 50-50 med meg. Det betyr at jeg får bedre tid og bedre råd, og ikke minst at verdens beste kompis kan beholdes i lang tid. Er så utrolig happy med det, her jeg bor er det ikke så lett å få tak i forryttere, de som rir har stort sett egen hest, men en jente som nettopp har flyttet hit var på utkikk etter hest, så da løste det seg. Hun er litt yngre enn det jeg kunne ha tenkt meg, men så lenge hun rir bra og tar godt vare på min kjære så spiller ikke alderen så stor rolle.

Tusen takk til alle sammen som har lagt igjen svar, det var godt å høre fra dere.

[Gjest seroxata]

så flott å høre skikkelig bra at du ikke måtte selge!!!

[Gjest Gjest]

Alder har ingen betydning når det gjelder å ta godt vare på en hest. Det er jo du som har hovedansvaret, og unge jenter er gjerne skikkelig idealistiske og glad i hester. I tillegg har de satt seg inn i hestehold både via bøker og opplæring fra andre.

Det er ikke alle som behandler hester som en moped. Det er bare skrekkhistoriene fra Pennybladene som pleier ha en slik vinkling.

Bra det ordnet seg, både for deg og hesten.