Du som har problemer med å bli gravid/har prøvd en god stund

[AnonymBruker]

Vet andre om dette? Hvem? Hvorfor har dere valgt å dele / hvorfor velger dere å ikke dele? Har dere tanker om å fortelle andre etter en gitt tid?

Hvis du vet. Hvorfor blir du ikke gravid? 

Hvor lenge har dere prøvd? 

Hva svarer dere når nære spør om dere har ønske om barn / ikke snart skal få barn? Og hva svarer dere andre, som kolleger, venner, bekjente. 

 

Anonymkode: 15fa7...661

[AnonymBruker]

Sluttet på prevensjon i februar i håp om å bli gravid, men har enda ikke fått dette til. Har ikke fortalt det til noen, men det hjelper å lette på trykket her inne. Ønsker egentlig ikke å fortelle til familie/venner slik at det blir et tema/samtaleemne, ønsker å holde det for oss selv. 

Svigerfamilien min spør oss ofte om vi ikke kunne tenke oss å få barn snart, og jeg synes det er veldig tøft/ubehagelig å få slike spørsmål.. Prøver å svare med at ‘ditt og datt’ må på plass først, typ fast jobb, bolig ol. men nå begynner jeg å slippe opp for unnskyldninger nå som alt er på plass.. vet rett og slett ikke hva jeg skal si neste gang 🤷🏽‍♀️ 

Har i utgangspunktet ‘prøvd’ siden februar, men grunnet manglende eggløsning er vi kun i pp2 nå. 

Anonymkode: a74cb...95d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Sluttet på prevensjon i februar i håp om å bli gravid, men har enda ikke fått dette til. Har ikke fortalt det til noen, men det hjelper å lette på trykket her inne. Ønsker egentlig ikke å fortelle til familie/venner slik at det blir et tema/samtaleemne, ønsker å holde det for oss selv. 

Svigerfamilien min spør oss ofte om vi ikke kunne tenke oss å få barn snart, og jeg synes det er veldig tøft/ubehagelig å få slike spørsmål.. Prøver å svare med at ‘ditt og datt’ må på plass først, typ fast jobb, bolig ol. men nå begynner jeg å slippe opp for unnskyldninger nå som alt er på plass.. vet rett og slett ikke hva jeg skal si neste gang 🤷🏽‍♀️ 

Har i utgangspunktet ‘prøvd’ siden februar, men grunnet manglende eggløsning er vi kun i pp2 nå. 

Anonymkode: a74cb...95d

Vi har kun prøvd 6mnd, men har uregelmessig mensen og eggløsning virker ikke så lett å finne. Så vi tenker å ta en sjekk begge to over jul om ingenting skjer til da. 

Tenker helt likt som deg. Ubehagelig med spørsmål. Man kjenner på presset. Både presset på å få barn, men også presset på at det virker som alle rundt tror de har rett på å vite f.eks. "fra neste måned slutter jeg på prevensjon og vi skal prøve". Er så lei av unnskyldninger. Vi har rekkehus, stasjonsvogn og sikre jobber. Så da ligger det i forventningene at vi også, helst skulle blitt gravid for 1år siden.

Anonymkode: 15fa7...661

[AnonymBruker]

Jeg fortalte venninne gjengen at vi ønsket barn, men angret mye fordi jeg følte at det ble  forventninger hver gang vi møtes. Men så fikk jeg plass på universitetet og nå har jeg sagt at vi ikke prøver mer (men vi gjør det!!) Det er flere faktorer: alder, myomer i livmor så nå skal vi til Porsgrunn til ivf så vi holder dette i hemmelighet for familiene og venner. 

Jeg måtte informere på jobb fordi jeg jobber i barnehagen og det er veldig vanskelig å ta fri fra jobben. Og jeg er et ganske frisk menneske som er alltid på jobb så det var ikke mulig å gjemme dette fra dem. De vet nå og er veldig forståelsesfulle, så det føles bra å kunne prate med noen om dette. Men det er kun min avdeling og styret som vet, ikke resten av personalet. 

Ingen fra våre familiene vet fordi hvis det ikke går så blir de ikke skuffet og igjen, ingen forventninger. Men super gøy og en stor overraskelse hvis vi får det til. 

Når de spør om dette vi sier bare at jeg går på skolen så vi vet ikke hva som skjer etterhvert og så prater jeg masse om skole og hvor opptatt jeg er og hvor mye jeg trives, da skiftet jeg samtale for good!

Dette er ikke lett og kan være stressende. Men sånn er det i guess! 😬

Ønsker dere masse lykke til! 🌹❤

Anonymkode: 5a998...d6b

[AnonymBruker]

Vi har fått et barn nå, men prøvde lenge og måtte ha hjelp i form av IVF. Vi sa ikke noe det første året, og svarte stort sett ting som "vi får se" når folk spurte om vi snart skulle ha barn. Da fikk vi gjerne masse argumenter ala at vi hadde plass, den biologiske klokken tikker, dumt å vente for lenge osv. Som vi igjen forsøkte å svare vagt på.

Da vi skulle i gang med IVF, svarte vi ærlig når folk spurte. Jeg sa det ikke til noen uoppfordret. Men det var overraskende mange som spurte og gravde om dette med barn. Og for meg var det en lettelse å svare ærlig. Mange lot være å spørre videre da. Og noen stilte spørsmål som jeg opplevde er som interesse og omtanke.

Likevel tror jeg ikke det kunne vært aktuelt for meg personlig å si noe om det før. Det måtte i så fall vært til noen få veldig nære. Selv om folk vel gjetter at vi har sex, kjennes det for privat for meg å prate om, prøving eller ikke. Jeg hadde ikke lyst på råd om å slappe av så skjer det eller hva jeg burde spise og ikke og sånt heller. Det var én god venninne av meg som visste at vi droppet prevensjon, og dermed også at det tok tid. Hun og jeg hadde både tidligere og underveis i prøvingen mange fine samtaler om dette med å få barn eller ikke. 

 

Anonymkode: 0fdd0...a6a

[Bruspulver]

Jeg sluttet på p-piller i september 2020, så har prøvd i over ett år nå. Vi har vært sammen i over 10 år, godt utdannet med faste jobber, gift og nylig kjøpt en stor enebolig. Har i mange år fått spørsmål om ikke vi skal ha barn snart. Spørsmålet har egentlig aldri plaget meg før vi faktisk begynte å prøve, synes det er uhøflig av folk, og spesielt ukjente, å skulle mase om når vi skal få oss barn. Så lang prøving sliter også veldig på psyken. Vi har ikke fortalt noen at vi prøver. Som andre har nevnt over her, orker jeg ikke den forventningen hver gang man treffes om jeg har noen nyheter. Men mange venninner spør alltid om ikke jeg skal ha alkoholholdig drikke når vi treffes, derfor har jeg omtrent sluttet helt å drikke alkohol (er egentlig ikke så glad i alkohol heller). Så får de leve i uvitenhet inntil vi selv faktisk blir gravide og vil fortelle nyheten. 
 

Fant ut at jeg hadde pcos etter 7mnd prøving da jeg hadde en syklus som var 4mnd lang! Er nå på pp9 selv om jeg sluttet på prevensjon for 13 mnd siden. Fikk medisin for pcos og er nå symptomfri, men allikevel lar en graviditet vente på seg. Når mannen tok en prøve, viste det seg at han har litt dårlige svømmere i tillegg. Har et par mnd forsøkt letrozol for å stimulere tidligere el, om det ikke går nå blir neste steg prøverør/ivf. 

[AnonymBruker]

Jeg har ikke vært prøver lenge, men jeg har vært ufrivillig barnløs en stund pga omstendigheter. Nå har jeg/vi endelig begynt å prøve, så det er jo flott. Men da et yngre familiemedlem annonserte graviditet for litt siden, gikk jeg rett i kjelleren. Var glad på deres vegne, men kjente det skikkelig i mellomgulvet for egen del. Hadde bl.a. alltid sett for meg at jeg skulle bli gravid før henne i livet. Dette plukket min mor opp, og jeg lettet hjertet mitt for henne i et sårbart øyeblikk. Så hun vet at jeg prøver nå. Ulempen med det er jo at hun spør "er det noe nytt, blunk blunk" hver gang vi treffes da, men jaja 😅🤷‍♀️ Har i utgangspunktet alltid tenkt at prøving er en privat greie, men nå tenker jeg at det er litt deilig å være ærlig og ikke holde allting skjult. 

Anonymkode: 3ee83...f87

[AnonymBruker]

Sluttet på pilla i April og var svært nysgjerrig på hvordan dette skulle gå. Vi var enige om å ta det som det kommer, men kjenner jeg begynner å bli utålmodig. Syklusene mine varierer litt, har fulgt med på apper, men ikke tatt eggløsningstester. Tre ulike apper har vist tre ulike datoer, så nå har jeg kjøpt eggløsningstester og er klar for å teste litt.. 

 

Vi ble egentlig enige om å ikke si noe til noen, men jeg har måttet lufte det litt til ei venninne. Ble for mye å holde på alene.. Samboer skjønner ikke så mye av tankene mine, så da er det greit med ei venninne å lufte de med.

jeg er veldig lei av at folk spør om når vi skal få, samt snakk om sånn «det bare skjedde» og «det er så fort gjort» osv. For det er det tydeligvis ikke for alle. Svært frustrerende..

Anonymkode: ac783...0db

[Zoega]

Hvem er det som IKKE vet det nå.. Jeg var ekstremt lei av å få spm om når nummer to kom. Fikk påvist PCO i mars, etter et halvår med prøving. Ville si fra til nærmeste familie at de slapp å mase om lillebror, siden kroppen min ikke fungerer. Brukte to år (med en SA) på førstemann, så ville ha fortgang i sakene pga alder. Nå har vi prøvd i snart et år.

Jeg svarer rett ut at jeg har PCO, og at vi ikke får det til. Da slutter folk å spørre. 

Jeg skjønner at folk er nysgjerrig, men er så MØKKLEI alle spørsmåla folk stiller! Når skal du finne kjæreste? Når skal dere forlove dere a? Aah, forlova! Grattis! Når er bryllupet? Når kommer førstemann Ooh baby! Gratulerer, når kommer nr to? Det blir ALDRI bra nok. 😅