Glemmer så mye

[AnonymBruker]

Jeg klarer å huske ting som har med jobben å gjøre (jobber i butikk), som hvor i butikken ting er plassert, rutiner jeg må gjøre osv. Jeg overdriver ikke når jeg sier at på jobben er jeg den som har seriøst stålkontroll, alle ringer meg for å sjekke dersom de lurer på noe, selv sjefen.Hodet fungerer også ganske raskt når det kommer til problemløsing. Jeg er student som har et høyt karaktersnitt, husker stort sett hvor jeg finner ting i pensum, klarer å trekke store linjer, men er kanskje ikke en reser på pugging, først og fremst fordi jeg synes det er kjedelig tror jeg.  Jeg har også god kontroll på alt som må gjøres hjemme og ting vi trenger, samboeren min kan ringe meg om han glemmer handlelisten, og jeg kan som regel fortelle han alt som stod på den. Ikke fordi jeg har pugget den, men sikkert fordi den er knyttet til andre ting i hukommelsen, som hva vi skal ha til middag osv. 

Jeg skriver dette første avsnittet mest for å illustrere at jeg faktisk fungerer i hverdagen på mange områder.

Men jeg glemmer alt mulig annet.

Navn på alle unntatt samboer og nær familie, hva jeg spiste i går, hvilket program jeg så på tv for bare et par timer siden, sosiale ting jeg gjør med folk glemmer jeg også helt eller delvis. Jeg kan for eksempel huske (eller mer at jeg bare vet det kanskje) at jeg og samboeren min var ute på restaurant på årsdagen vår, men jeg husker ikke hvor vi spiste, hva vi spiste eller andre ting man kan se for seg at jeg ville lagt merke til. I den grad jeg husker noe er det bruddstykker av alle gangene vi har vært ute å spist sammen, og jeg klarer ikke å plassere disse klippene fra virkeligheten i forhold til hverandre. 

Samboeren min plages mer av dette en meg. Han kan bli fornærmet og lei seg over at jeg for eksempel ikke husker hvor jeg, han og moren hans var for å spise for et par uker siden. Jeg husker jo at vi var ute, jeg syntes det var hyggelig, men jeg husker ikke hvor vi var eller hvor vi spiste. Jeg kan heller ikke gjengi noe av det vi pratet om. Jeg tror han tolker det som at jeg ikke synes det er viktig å huske, at jeg ikke bryr meg, men jeg vet ikke hvordan jeg skal få slike ting til å feste seg, og kanskje han har rett, kanskje hjernen min sorterer det vekk om uviktig?

Her om dagen ble han til og med litt snurt fordi jeg ikke husket noe random fra en film. Det kom en sang på radioen, også begynte han å le, og spurte om jeg husket den Vin Diesel-filmen vi så, med den morsomme scenen med den sangen der (det var seriøst all informasjonen jeg hadde å gå på, og det sa meg absolutt ingenting), og når jeg nøler litt så avbryter han meg med "Nei, du husker jo ingenting du, stemmer det...". Han får meg til å føle meg så dum, men jeg har sett sikkert 30 filmer med Vin Diesel, ingen av de spesielt minneverdige, og den sangen klarte jeg absolutt ikke å plassere...

Jeg har fundert på det kan være stress, angst eller tegn på utbrenthet, da jeg sliter en del psykisk, men ville jeg ikke da vært glemsom generelt, og ikke bare på bestemte ting? Er det normalt å være sånn? Jeg blir så usikker. 

Anonymkode: 91d53...6e3

[AnonymBruker]

Søvn!! og rosenrot hjelper litt

Anonymkode: f49dd...876

[Gjest Peanut]

 Jeg har det også sånn. Leste noe på nett nett og fant: 

«Det er viktig at hjernen glemmer irrelevante detaljer og istedenfor fokuserer på tingene som kommer til å hjelpe til med å ta beslutninger i den virkelige verden». 

(Kan sikkert lese noe her om det: https://www.cell.com/neuron/fulltext/S0896-6273(17)30365-3 )

 

Endret 15. oktober 2021 av Peanut

[AnonymBruker]

Har du noen dissosiasjons- eller traumediagnose?

Anonymkode: 9ffac...555

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen her, som deg er jeg også butikkansatt og har stålkontroll der. Men jeg kan godt glemme ting som hva vi spiste til middag i går og andre ting man bør kunne huske. Samboeren min klager stadig over hukommelsen min, men han er blitt vant til det.

For min del er det nok mye pga tidligere depresjon og ikke minst pga stress og periodevis lite søvn de siste årene. Søvn er kjempeviktig, samme med et godt kosthold. En kombinasjon av hjernetrim (må trenes på lik linje med resten av kroppen) og hvile/meditasjon er superviktig. 

 

Anonymkode: 8826f...294

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Har du noen dissosiasjons- eller traumediagnose?

Anonymkode: 9ffac...555

Ingen diagnoser nei, jeg går ikke i behandling. Men jeg har hatt perioder med "anfall" av dissosiasjon eller panikkangst, litt usikker på hva som er hva, og det går litt opp og ned. Jeg bare så for meg at det ville hatt betydning for alle området. Jeg er f.eks. en veldig flink student, så det er ikke sånn at hodet mitt ikke fungerer. Det er først og fremst i sosiale sammenhenger egentlig, men klart, det er jo også der jeg har eventuelle traumer fra mobbing og dårlige familierelasjoner, så kanskje du er inne på noe.

39 minutter siden, Peanut said:

 Jeg har det også sånn. Leste noe på nett nett og fant: 

«Det er viktig at hjernen glemmer irrelevante detaljer og istedenfor fokuserer på tingene som kommer til å hjelpe til med å ta beslutninger i den virkelige verden». 

(Kan sikkert lese noe her om det: https://www.cell.com/neuron/fulltext/S0896-6273(17)30365-3 )

 

Ja, dette leste jeg også da jeg satt og googlet! Det gjorde at jeg følte meg litt bedre, kanskje jeg bare har en effektiv hjerne   Tok også et lite oppgjør med samboeren min der jeg konfronterte han med at han blir sint når jeg glemmer, for jeg kan jo faktisk ikke noe for det, og jeg blir veldig lei meg når han er sint (litt overfølsom kanskje). Jeg kan ha litt vanskeligheter med å ta plass og kreve ting, så det var godt å si ifra skikkelig og konfrontere han med at han faktisk ble litt sint fordi jeg glemte en tilfeldig film vi har sett, for det er faktisk ikke greit.

2 hours ago, AnonymBruker said:

Søvn!! og rosenrot hjelper litt

Anonymkode: f49dd...876

Søvn kan jeg nok bli bedre på ja. Sover i snitt kanskje 3-4 timer sammenhengende, og så sporadisk en time i slengen før jeg gir opp og står opp. 

Anonymkode: 91d53...6e3

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Kjenner meg igjen her, som deg er jeg også butikkansatt og har stålkontroll der. Men jeg kan godt glemme ting som hva vi spiste til middag i går og andre ting man bør kunne huske. Samboeren min klager stadig over hukommelsen min, men han er blitt vant til det.

For min del er det nok mye pga tidligere depresjon og ikke minst pga stress og periodevis lite søvn de siste årene. Søvn er kjempeviktig, samme med et godt kosthold. En kombinasjon av hjernetrim (må trenes på lik linje med resten av kroppen) og hvile/meditasjon er superviktig. 

 

Anonymkode: 8826f...294

Takk for gode tips!

Hadde også mange år med depresjon, og jeg husker at jeg f.eks. ikke spiste middag mer en kanskje et par dager i uken. Spiste bare raske karbohhydrater og en sjelden gang frukt. Har tatt meg skikkelig sammen etter at jeg fikk samboer, nå spiser jeg både sunt og variert og har gjort det i et par år, men jeg merker ikke helt effekten enda tror jeg. Spiste heller ikke ordentlig mat i oppveksten, og flyttet hjemmefra da jeg var 15, så det er nok en del år mer med feilernæring enn jeg noen gang har tenkt over før akkurat nå..

 

Anonymkode: 91d53...6e3

[AnonymBruker]

Har du sjekket deg for adhd ? Jeg er som deg og oppdaget at jeg har det. I en alder av 39. Glemmer alt mulig.

Anonymkode: 5ba94...0e6

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Har du sjekket deg for adhd ? Jeg er som deg og oppdaget at jeg har det. I en alder av 39. Glemmer alt mulig.

Anonymkode: 5ba94...0e6

Nei, men det tror jeg ikke at jeg har. Jeg er i utgangspunktet en rolig, stille og konsentert type. Har ingen symptomer på ADHD.

Anonymkode: 91d53...6e3