Trenger tips, noen med erfaringer?

[AnonymBruker]

Har vært gift med mannen min i 20 år. Han er snill, hjelpsom, ansvarsfull, økonomisk, handler mat og ting vi trenger, lager middager, vasker hus, klær og gjør alt med hus og hage. han er tryggheten min, og jeg kan stole 100% på han. Vi har 3 barn sammen som nå er 10, 13, 17 år. Han har en fin jobb som er godt betalt. Vedlig flink med barna. 
Problemet er..  Han isolerer seg når han har fri, hater folk, huffer seg om jeg inviterer venner, smiler og ler sjelden, tåler ikke kritikk, går fort i motangrep. Finner sjelden på noe sammen i hverdagen, bortsett fra å se på tv sammen og gå turer. Jeg er sosial og trives sammen med venner, men har merket med årene at jeg trekker meg mer inn i skallet jeg også, fordi jeg ikke orker at han blir småfornærmet når jeg er ute en hel kveld med venner, mens han sitter alene. 
Han sliter i sosiale lag her vi bor. Men kan reise inn til byen, gå på kjøpesenter og store konserter, folkefulle gater osv. men selskap o.l sliter han med. 
Vi kan finne på mye hjemme, men for meg så gir det meg lite.. da jeg har behov for å se folk og komme meg ut eller få folk hjem til oss. 
I min familie kan vi krangle og være uenig så busta fyker, dette er ikke han vant til, og nå orker han ikke omgås min familie, dette resulterer i dårlig stemning mellom oss, og at min familie ikke kommer på besøk.. han snakker ikke til de. 
mer så sliten og lei 

råd? 

 

 

Anonymkode: 9bf84...248

[Gjest Martineroxyy]

Oi vanskelig sitation. Jeg hade nokk satt meg ner med parteren min och sagt åssen jeg har det og føler det. Kanske i stil med noe sånt her: når du ikke vill bli med meg på sociale ting, eller blir irritert over att jeg er ute med venner så blir jeg veldigt såret. Jeg Trenger venner og jeg Trenger å få komme ut før å hade bra med meg selv. Hva føler du? Når du ikke vill bli med å møte familen min få føler jeg med extremt såret, det betyr veldigt mye å få ha deg med i familesellskaper. Jeg elsker deg å Jeg elsker familen min. Kan du prøve å møte meg og bli med før min skull? 

du Skjønner Sikkert Hva jeg mener  jeg hade snakka med han med åpnenhet og nysjerrighet. Prøvd å finne ut Hva han føler og førtelle Hva jeg føler. Og sen hade jeg prøvd å starte en kompromiss med partneren min. Fått frem vikten i att jeg må møte folk. Vill han absolut ikke bli med , så hade jeg prøvd å finne venner og mennesker jeg kan finne på sociale ting med uten partneren min. 
 

er det allt før vanskeligt å komromissa med han, og du begynner å føle att du er mye alene og mår dårligt så må dere enten gå till en parterapeut sammen eller bryte opp! Begge ska ha det bra! 

Endret 11. oktober 2021 av Martineroxyy