Gå til innhold

Venninne gravid. Stille opp for henne?


Fremhevede innlegg

Skrevet

Jeg hadde latt være å fundere noe mer på dette. Ingen grunn til at hun skal få «totalsjokk», de aller, aller fleste har det fantastisk eller fint med nyfødt baby og trenger slett ikke hjelp fra «venninner» da. De få som får problemer, trenger annen hjelp enn fra venninner. En blomst som kommer eller mangler er jo hyggelig, det er jo ingen ting som snur en situasjon, verken noe man legger veldig merke til annet enn «så fin, så omtenksomt», eller «hmm, rart ikke flere av mine venner har gratulert». 
Selvfølgelig vil hun ikke gå i seg selv og tenke hun skulle gjort noe annerledes for flere år siden uansett. Du får nok ikke den angeren eller unnskyldningen eller forståelsen eller hevnen du håper på. Antageligvis trenger hun deg ikke. Dere kan være venner allikevel? 
Mine vennskap er ikke preget av at man stiller opp for hverandre. Vi er gode nære venner fordet.

  • Liker 1
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Det er ikke alle som er komfortabel med å stille like mye opp når folk er langt nede psykisk. Grunner til det kan være at de føler seg maktesløs fordi de ikke vet hvordan. De vil være en venn, og har hverken kompetanse eller nødvendigvis tålmodighet til å være en psykolog også. Personen som er langt nede må bl.a innse at han eller hun trenger profesjonell hjelp til å jobbe med seg selv. Det sitter langt inne for veldig mange. Mange som sliter ender også opp med å si og gjøre ting de angrer på og være vanskelig å ha med å gjøre, uten at de nødvendigvis er klar over det selv. (Jeg selv ble en selvopptatt jævel for å si det mildt da jeg slet. Og det innså jeg nesten for sent). 
 

jeg tenker du har ingen ting å vinne på å slå tilbake med samme mynt. Hun vil antakelig aldri forstå at hun gjorde noe galt på den måten, og konfronterer du henne etterpå kan hun så fint si « men du er jo ikke noe bedre selv?» , så er dere i gang med diskusjonen om hvem som «begynte».
 

Jeg tenker du heller burde ta en prat med henne. Si at du føler at hun kanskje trakk seg for mye unna da du slet som værst, og lytt til hennes side av saken uten å avbryte. Går hun i selvforsvar og ikke ser problemet overhodet, så hadde jeg tolket det som at hun ønsker litt avstand og at dere kanskje ikke var så nære som du trodde? Da kan du kanskje trekke deg litt unna når hun er i barsel. Du vil nok høre det om hun savner noe fra deg. Men vær og innstilt på at det finnes flere sider av saken da du slet den gangen også. Hevn tjener ingen, men ser det er vanskelig å bare tenke at «nå er det din tur så da glemmer vi alt det kjipe du gjorde mot meg». Da vil det alltid finnes en elefant i rommet. Denne oppvasken bør ikke ligge å vente tenker jeg, for da vil den bare bli større👍🏼

Skrevet

Det høres ut som min søster. Hun er veldig behjelpelig med praktiske ting, men håndterer følelser dårlig. Det at venninnen din stiller opp når du flytter, betyr at hun bryr seg, men hun sliter nok med å vite hva hun skal gjøre når noen sliter psykisk. Syns ikke du skal straffe henne for det, hvis hun ellers er en god venninne.

Anonymkode: 51697...d15

  • Liker 2
Skrevet

Er ikke sånn at venner nødvendigvis er gode venner i alle situasjoner i livet. Kanskje hun synest det var vanskelig når du sa du var deprimert og ikke visste hvordan hun skulle reagere.

Dersom du hadde spurt henne om noe konkret så hadde hun kanskje stilt opp?

Jeg synest ikke du skal "ta hevn" sånn du lurer på. Dessuten.. ikke sikkert hun verken blir deprimert eller kommer til å kræsje. Ikke alle som gjør det heller.

Jeg har fått to barn og jeg har ikke hatt behov for verken mat, blomster eller noe annen dulling.  Bare vær ei god venninne og du kan jo legge til at trenger hun hjelp til noe så må hun bare spørre. 😉

Anonymkode: 4e349...e56

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Da jeg fødte for noen år siden sviktet venninnen min totalt. Hun er en fantastisk jente og venninne, i medgangstider. Overpositiv, overblid. Har du det vanskelig skal hun alltid le det bort. «Det ordner seg! Du har jo verdens søteste baby» hjelper ikke midt i en dyp fødselsdepresjon. Som et eksempel. Hun spurte aldri hva hun kunne gjøre for meg, bare om når jeg skulle komme på besøk med babyen. Hun ringte en uke etter fødsel, og når jeg fortalte at jeg var dypt deprimert ble det stille. Jeg husker ikke engang når hun ga lyd fra seg igjen med unntak av Snapchat. Hun spurte aldri hvordan jeg hadde det igjen. 

Hun er typen som gjerne stiller opp på dugnad når du flytter, eller blir med halve landet rundt for å handle et eller annet på et eller annet spesielt sted. Fantastisk å ha. Til det kniper. Jeg er veldig glad i henne.

Nå er hun gravid, og jeg vet at hun kommer til å få totalsjokk når barnet kommer. Det faller meg naturlig å spørre hvordan hun virkelig har det og hva hun trenger. Bestille mat på døren, blomster etc. Men som en slags prinsippsak vurderer jeg å bare bli like stille. Fjolle det vanskelige bort hvis hun byr på. Selv om det faller meg totalt unaturlig. Jeg vil nesten at hun skal krasje skikkelig. 
 

Hva hadde dere gjort?

Anonymkode: 03213...421

Hadde lagt vekk disse ‘’hevn’’ tankene og stilt opp.

Skrevet

Den venninnen kan finne andre venner å klage til når hun har det vanskelig.. ta har lyttet og stilt opp for venninnen sin. Jeg stiller heller ikke opp på et psykologisk plan når venner sliter, altså de som ikke stiller opp for meg. 
Mange egoistiske folk der ute.. helt til de møter veggen selv, da ringer de og skal ha trøst. Har silt ut mange venner

Anonymkode: 035f2...dd3

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...