Venninne gravid. Stille opp for henne?

[AnonymBruker]

Da jeg fødte for noen år siden sviktet venninnen min totalt. Hun er en fantastisk jente og venninne, i medgangstider. Overpositiv, overblid. Har du det vanskelig skal hun alltid le det bort. «Det ordner seg! Du har jo verdens søteste baby» hjelper ikke midt i en dyp fødselsdepresjon. Som et eksempel. Hun spurte aldri hva hun kunne gjøre for meg, bare om når jeg skulle komme på besøk med babyen. Hun ringte en uke etter fødsel, og når jeg fortalte at jeg var dypt deprimert ble det stille. Jeg husker ikke engang når hun ga lyd fra seg igjen med unntak av Snapchat. Hun spurte aldri hvordan jeg hadde det igjen. 

Hun er typen som gjerne stiller opp på dugnad når du flytter, eller blir med halve landet rundt for å handle et eller annet på et eller annet spesielt sted. Fantastisk å ha. Til det kniper. Jeg er veldig glad i henne.

Nå er hun gravid, og jeg vet at hun kommer til å få totalsjokk når barnet kommer. Det faller meg naturlig å spørre hvordan hun virkelig har det og hva hun trenger. Bestille mat på døren, blomster etc. Men som en slags prinsippsak vurderer jeg å bare bli like stille. Fjolle det vanskelige bort hvis hun byr på. Selv om det faller meg totalt unaturlig. Jeg vil nesten at hun skal krasje skikkelig. 
 

Hva hadde dere gjort?

Anonymkode: 03213...421

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Da jeg fødte for noen år siden sviktet venninnen min totalt. Hun er en fantastisk jente og venninne, i medgangstider. Overpositiv, overblid. Har du det vanskelig skal hun alltid le det bort. «Det ordner seg! Du har jo verdens søteste baby» hjelper ikke midt i en dyp fødselsdepresjon. Som et eksempel. Hun spurte aldri hva hun kunne gjøre for meg, bare om når jeg skulle komme på besøk med babyen. Hun ringte en uke etter fødsel, og når jeg fortalte at jeg var dypt deprimert ble det stille. Jeg husker ikke engang når hun ga lyd fra seg igjen med unntak av Snapchat. Hun spurte aldri hvordan jeg hadde det igjen. 

Hun er typen som gjerne stiller opp på dugnad når du flytter, eller blir med halve landet rundt for å handle et eller annet på et eller annet spesielt sted. Fantastisk å ha. Til det kniper. Jeg er veldig glad i henne.

Nå er hun gravid, og jeg vet at hun kommer til å få totalsjokk når barnet kommer. Det faller meg naturlig å spørre hvordan hun virkelig har det og hva hun trenger. Bestille mat på døren, blomster etc. Men som en slags prinsippsak vurderer jeg å bare bli like stille. Fjolle det vanskelige bort hvis hun byr på. Selv om det faller meg totalt unaturlig. Jeg vil nesten at hun skal krasje skikkelig. 
 

Hva hadde dere gjort?

Anonymkode: 03213...421

Herlighet. Folk er forskjellig. Noen takler andres pysiske vansker bedre enn andre. Virker som hun stiller opp på det hun føler hun mestrer. Hva vinner du på å "gi tilbake med samme mynt". Hvor gamle er dere? 17?

Anonymkode: 0b53f...080

[AnonymBruker]

Give her a break...

Det er helt tydelig at hun ønsker å være i livet ditt, men ikke har følelsesmessig kapasitet til å ta de tunge dagene. Kanskje noe har skjedd henne i barndom eller ungdom som gjør at hun får klaus av traumer og depresjon? 

Anonymkode: a15b1...c91

[AnonymBruker]

Hvorfor vil hun få totalsjokk? At noe blir annerledes enn hun har tenkt er jo ikke unaturlig, men jeg skjønner ikke hvorfor du allerede nå mener hun kommer til å få skikkelig sjokk?

Du trenger jo ikke å bestille mat eller blomster på døren til henne. Men hvorfor skal du ikke ta turen innom på et lite besøk når babyen er født? Gjerne med en liten gave til babyen?

Mulig hun ikke visste hva hun skulle si til deg når du var deprimert. Skjønner at du syns det var vondt, men folk ønsker jo så forskjellig under depresjon. Noen syns det er mas om folk spør hvordan det går, og om de kan gjøre noe for dem, andre savner det. Så jeg kan forstå at det er vanskelig for mange å vite hvordan de skal forholde seg til deprimerte. Derfor blir de heller stille, så de ikke risikerer å si noe feil. 
 

Jeg har selv vært deprimert, men jeg var helt motsatt deg. Ble stressa når folk spurte hvordan det gikk med meg, orket ikke besøk osv.

Anonymkode: 67ec0...b6c

[Måneklokke]

Tjaaa jeg tenker faktisk at det er greit å ikke investere så mye energi i henne. Hun viser ingen tegn til å ville ha den typen vennskap med deg. Du kan i steden vedlikeholde de delene av vennskapet som du har glede av! 
 

Om hun får det tøft med ny baby i hus kan du jo vente til hun kommer til deg og spør om hjelp. DA kan du vurdere å stille opp. 

[AnonymBruker]

Hvorfor er dere venner egentlig når dere gjør hverandre vondt?

Anonymkode: b5dd6...5df

[AnonymBruker]

36 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvorfor er dere venner egentlig når dere gjør hverandre vondt?

Anonymkode: b5dd6...5df

Dette her. Virker jo nærmest som du håper at hun skal slite, så at du får hevnen din ved å ikke stille opp. 

Hva gjør du hvis hun elsker bávtti den, får en sovebaby og bare tar alt på strak arm? Det er ikke så uvanlig det heller 

Anonymkode: fd229...c82

[GammelKaktus]

Så siden hun ikke klarer eller vet hvordan en stiller opp for folk som sliter så tenker du at du vil gjøre det samme mot hun når hun sliter, hvis hun kommer til å slite da...? 

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Hun er typen som gjerne stiller opp på dugnad når du flytter, eller blir med halve landet rundt for å handle et eller annet på et eller annet spesielt sted. Fantastisk å ha. Til det kniper.

Enten for du akseptere at hun ikke er god på det emosjonelle og stille opp når man sliter eller så kan du jo bare droppe vennskapet hvis det er slik det skal være. Å sitte å kalkulere at du på en måte vil ta igjen er jo ganske så smålig når dere ellers er relativt gode venner. hun har nok sine grunner for at hun er som hun er. 

Kan tenke meg at hun kanskje er blitt brukt som klagemur mer enn en gang og kanskje er klok av skade, ikke nødvendigvis av deg men av andre. Derfor bare skifter hun emne når det blir mye negativt.

[AnonymBruker]

Noen vet bare ikke hva de skal si eller gjøre når det er vonde ting som skjer med de dem er glad i. 

Det at hun stiller opp på alt hun kan ellers viser hvor glad hun er i deg og ønsker deg godt. 

Jeg synes du er skikkelig slem som tenker å "la henne smake sin egen medisin".. Nå er jo tiden for at du kan vise henne eksempel på hvordan en kan stille opp i slike situasjoner. 

Anonymkode: 801d9...180

[AnonymBruker]

Fødselsdepresjon er mer enn en venninne kan fikse. Det må du snakke med helsepersonell om.

Det virker nesten som om du ikke har bearbeidet dette siden du går rundt og håper at hun skal gå gjennom det samme.

Anonymkode: f5444...714

[AnonymBruker]

Jeg hadde oppført meg som normalt. Nei hun er ikke flink med noen ting, er en dårlig venninne på noen punkter, men en god venninne på andre ting.

Anonymkode: 335d5...0b5

[AnonymBruker]

For noen pedagogisk riktige svar her.. Når ts har en depresjon og har det tungt, er det ikke greit at nære gode venninner trekker seg unna. Selvfølgelig kan ikke venninnen fikse depresjonen, men en skal ikke skimse av gode venner når en har det vanskelig. Oppegående folk spør nære venner hvordan det går om man vet venninnen sliter. 
Nei, alle er ikke flink på det men det får da være grenser. 
Vær en hyggelig venninne som ellers, men jeg hadde ikke investert tid på å hjelpe henne om hun får det tøft etter fødsel, klager over lite søvn eller såre pupper. Slike venner trenger en wake up call.. hvis ikke lærer de aldri. 
 

jeg har stilt op for min venninne hele tiden, til og med kommet bort til henne mist på natta da hun trodde det sto en mann i hagen hennes.. lyttet og trøstet når hun har trengt det. Nå har jeg det kjipt og har gitt utrykk for det.. hun er kort på melding og svarer ikke på tlf. 
ikke ringer hun tilbake. Det er helt greit, da vet jeg hvem jeg har når livet butter i mot. Jeg er overrasket over de som faktisk har stilt opp for meg nå, folk jeg ikke forventet skulle stille opp. Det er i slike situasjoner en ser hvem som er gode venner. 
Sett grenser for deg selv ts, og ha såpass respekt for deg selv at du ikke står på pinne for henne når hun er i krise. 
 

Anonymkode: 035f2...dd3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

For noen pedagogisk riktige svar her.. Når ts har en depresjon og har det tungt, er det ikke greit at nære gode venninner trekker seg unna. Selvfølgelig kan ikke venninnen fikse depresjonen, men en skal ikke skimse av gode venner når en har det vanskelig. Oppegående folk spør nære venner hvordan det går om man vet venninnen sliter. 
Nei, alle er ikke flink på det men det får da være grenser. 
Vær en hyggelig venninne som ellers, men jeg hadde ikke investert tid på å hjelpe henne om hun får det tøft etter fødsel, klager over lite søvn eller såre pupper. Slike venner trenger en wake up call.. hvis ikke lærer de aldri. 
 

jeg har stilt op for min venninne hele tiden, til og med kommet bort til henne mist på natta da hun trodde det sto en mann i hagen hennes.. lyttet og trøstet når hun har trengt det. Nå har jeg det kjipt og har gitt utrykk for det.. hun er kort på melding og svarer ikke på tlf. 
ikke ringer hun tilbake. Det er helt greit, da vet jeg hvem jeg har når livet butter i mot. Jeg er overrasket over de som faktisk har stilt opp for meg nå, folk jeg ikke forventet skulle stille opp. Det er i slike situasjoner en ser hvem som er gode venner. 
Sett grenser for deg selv ts, og ha såpass respekt for deg selv at du ikke står på pinne for henne når hun er i krise. 
 

Anonymkode: 035f2...dd3

Venninne har da vitterlig stilt opp. Man kan ikke forvente at venner skal gjøre alt for en heller. Tipper ts har brukt venninnen som klagemur. 

Anonymkode: 0b53f...080

[AnonymBruker]

Man veit jo ikke hvordan det er å få barn før man får det? Mulig hun tenkte at du hadde hendene fulle når du først hadde fått barnet. Veit søsteren min ikke var spesielt sosial etter at hun fikk barn. Folk er rett og slett ikke tankelesere. 

Anonymkode: eebd5...950

[AnonymBruker]

Noen ganger vet man ikke hva man skal si eller gjøre i forskjellige situasjoner og trekker seg derfor litt unna. Sånn er det bare dessverre.

Anonymkode: 78205...97d

[Sunnys]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Venninne har da vitterlig stilt opp. Man kan ikke forvente at venner skal gjøre alt for en heller. Tipper ts har brukt venninnen som klagemur. 

Anonymkode: 0b53f...080

Du tipper.. men du vet ikke. Ts sin venninne trakk seg unna da ts fikk fødselsdepresjon. Det er i slike situasjoner det kan være beintøft å oppleve att venninner trekker seg unna. 
Jeg har trekt meg unna venninner som har hatt problemer, ikke fordi jeg ikke klarer å stille opp, men fordi hun stiller ikke opp for meg da jeg har slitt.. da har hun funnet andre å støtte seg på. Ellers har vi det fint sammen og gjør hyggelige ting. Jeg er meget lei av å stille opp for andre som har problemer, men jeg stiller opp for de som er her for meg. 
 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Da jeg fødte for noen år siden sviktet venninnen min totalt. Hun er en fantastisk jente og venninne, i medgangstider. Overpositiv, overblid. Har du det vanskelig skal hun alltid le det bort. «Det ordner seg! Du har jo verdens søteste baby» hjelper ikke midt i en dyp fødselsdepresjon. Som et eksempel. Hun spurte aldri hva hun kunne gjøre for meg, bare om når jeg skulle komme på besøk med babyen. Hun ringte en uke etter fødsel, og når jeg fortalte at jeg var dypt deprimert ble det stille. Jeg husker ikke engang når hun ga lyd fra seg igjen med unntak av Snapchat. Hun spurte aldri hvordan jeg hadde det igjen. 

Hun er typen som gjerne stiller opp på dugnad når du flytter, eller blir med halve landet rundt for å handle et eller annet på et eller annet spesielt sted. Fantastisk å ha. Til det kniper. Jeg er veldig glad i henne.

Nå er hun gravid, og jeg vet at hun kommer til å få totalsjokk når barnet kommer. Det faller meg naturlig å spørre hvordan hun virkelig har det og hva hun trenger. Bestille mat på døren, blomster etc. Men som en slags prinsippsak vurderer jeg å bare bli like stille. Fjolle det vanskelige bort hvis hun byr på. Selv om det faller meg totalt unaturlig. Jeg vil nesten at hun skal krasje skikkelig. 
 

Hva hadde dere gjort?

Anonymkode: 03213...421

Du syntes at hun er en fantastisk jente, men allikevel så ønsker du at hun skal få det skikkelig tungt? Du kan jo heller snakke med henne om at det plaget deg da hun ikke var der for deg den gangen. Og fortelle henne hva du skulle ønske at hun gjorde når du har det vanskelig. 
 

Tror egentlig ikke at du vil henne vondt, men at disse tankene kommer av at du ikke har fått snakket om det med henne. Du vet jo selv hvor tungt det var..

 

 

Anonymkode: 30d18...774

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Du syntes at hun er en fantastisk jente, men allikevel så ønsker du at hun skal få det skikkelig tungt? Du kan jo heller snakke med henne om at det plaget deg da hun ikke var der for deg den gangen. Og fortelle henne hva du skulle ønske at hun gjorde når du har det vanskelig. 
 

Tror egentlig ikke at du vil henne vondt, men at disse tankene kommer av at du ikke har fått snakket om det med henne. Du vet jo selv hvor tungt det var..

 

 

Anonymkode: 30d18...774

Hun er nok skuffet, og det skjønner jeg 

Anonymkode: 035f2...dd3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hun er nok skuffet, og det skjønner jeg 

Anonymkode: 035f2...dd3

Ja, det skjønner jeg godt at hun er. Men hvis hun ser på henne som en god venninne som hun ikke vil miste, så er det kanskje lurt å ta det opp med henne.  Siden det fortsatt plager henne, og hun får disse tankene.

Anonymkode: 30d18...774

[AnonymBruker]

Sunnys skrev (1 time siden):

Du tipper.. men du vet ikke. Ts sin venninne trakk seg unna da ts fikk fødselsdepresjon. Det er i slike situasjoner det kan være beintøft å oppleve att venninner trekker seg unna. 
Jeg har trekt meg unna venninner som har hatt problemer, ikke fordi jeg ikke klarer å stille opp, men fordi hun stiller ikke opp for meg da jeg har slitt.. da har hun funnet andre å støtte seg på. Ellers har vi det fint sammen og gjør hyggelige ting. Jeg er meget lei av å stille opp for andre som har problemer, men jeg stiller opp for de som er her for meg. 
 

Herregud. Venninne er ikke tankeleser. Hun har jo stilt opp masse og stiller opp for ts. Kanskje hun ikke visste hva hun skulle si, ikke ville trenge seg på, synes det er vanskelig å vite hva hun skal gjøre/ikke gjøre. Det er mange måter å stille opp for andre på. Hvis man sliter skikkelig, så bør man ta kontakt med helsepersonell. Man kan ikke forvente at alle rundt en skal fikse alt dette. Hvis ts hadde sagt veldig tydelig at jeg trenger hjelp, kan du fikse det og det for meg, så hadde venninnen stilt opp. Dere må slutte å være så forbanna hårsåre, forventa gull og grønne skoger fra andre og behandle folk som bruk og kast. Skjerpings! 

Anonymkode: 0b53f...080