starfish maniske.

[Gjest Manic]

Jeg er den lille jenta på åtte år som har gjemt seg under en klam madrass innerst i hjørnet i det store lille huset..

Egentlig er jeg 25 år og godt voksen.

Status akkurat nå for tida : Pappa drikker et halvt pol og drømmer om sin kjære som han møtte på jobb i det store utland. Mamma ligger krøket opp i sofaen med et sørgmodig blikk som ikke er rettet mot noe som helst.

Jeg er sterkt når det trengs, ellers en liten flue.

Jeg har en bror jeg elsker men som tyr til skumle midler når den selvfølgelige tryggheten ikke er så trygg som man trodde den skulle være

Dette er kanksje min historie om kjernefamilien som gikk til helvtete, og den snille flinke jenta som bare vil alt godt.

Men det er jo bare et innlegg, et første skritt. Jeg forventer ingen svar. Jeg vet ikke om jeg i morgen vil røpe mere..

Jeg ville vel egentlig bare fortelle om hvordan det er som voksen å måtte stå mellom barken og veden, og være den ansvarsfulle når man selv ikke har funnet ut hvor man står sterkest.

Jeg får se..

Endret 2. oktober 2005 av starfish

[Gjest Hel]

Lei situasjon du er i. Har egentlig ikke noe trøstende å si men håper det ordner seg.

[Gjest Gjesta]

[Gjest #Spidergirl#]

Eg tror det er bra at du skriver . Skriv ned tankene dine for her har folk tid til å lytte. Iallefall eg

[Gjest Manic]

Takk så inderlig for svar!

Huff...

Tror ikke jeg egentlig er i stand til å skrive om dette. Har ikke lyst til utlevere min famile heller har jeg funnet ut. Så derfor tror jeg at jeg skal la vær.

Har alltid tenkt at det er greiere når voksne mennesker går fra hverandre når barna er voksne, men at at skulle være så tungt visste jeg ikke. De har jo alltid vært mine ubestridte forbilder, og så dukker den en baksida opp etter den andre. Tror aldri man bli voksen nok til å takle sånt, særlig når så mye svik er involvert.

Starfish vokser opp... og det suger!

[Gjest seroxata]

men en skal du få, selv om du ikke skriver videre

[Mrs. K]

Hei Manic.

Hvordan er livet for tiden?

Ha en god helg!