Fortell om din verste/beste budrunde

[AnonymBruker]

Må få ut litt frustrasjon her, og håper noen andre også vil dele sine historier!

Vi har lett etter bolig i 9 måneder nå, og begynner å hate hele opplegget.

Det første vi kunne tenkt oss var et flott lite hus, trengte en del oppussing, men etter visning var vi helt sikre på at vi skulle by, og vi hadde ca 350.000 mer enn prisantydning. Noen timer før vi skal legge inn bud får vi beskjed om at huset er solgt. Trodde ikke det var lov å selge huset etter visning og før budrunde en gang. Vi var skuffet, men tenkte dette er slik som ikke skjer så ofte.

Neste hus vi ville by på, dette var akkurat på vår grense, og noen bød 10.000 mer enn oss og fikk det. Vet jo aldri hvor langt de kunne ha gått, men det var kjedelig.

Så dukket drømmehuset opp, dette var mye finere enn noen av de andre vi hadde sett. Vi hadde 600.000 mer enn prisantydning og vurderte å kontakte selger direkte for å se om vi kunne få det før budrunde. Budrunden har 4 budgivere, og når siste budfrist er nådd står vi igjen alene bare 20.000 over prisantydning. Prøver å få tak i megler uten hell mens jeg er på jobb, tenker jo at huset blir vårt. Blir oppringt etter en lang stund, nei huset skal selges til nr 2 fordi det er noen de kjenner..... Etter dette var vi veldig skuffa og dro ikke på visninger på lang stund.

Gikk ganske lang stund, men kom et hus på markedet som vi måtte se på. Dette var rett ved der vi bor, flott beliggenhet, lav pris, selv om det var litt lite og hadde dårlige planløsning kunne vi få det fint med litt arbeid. Kom oss ikke på visning en gang før det var solgt.

Neste hus, et enderekkehus denne gangen. Vi hadde 400.000 mer enn prisantydning, det gikk for 450.000 over.

Nå har vi vært på visning på et nytt hus, det er helt på grensa til hva vi kan by - i tillegg er det en ruin, så vi må kjøpe det langt under prisantydning om vi noen gang skal bo der. Synes ikke det er verdt i nærheten av hva prisantydning tilsier. Skikkelig ufornuftig valg av oss å ville by på dette huset, for her tilsier all logikk at det blir skuffelse, men regner med at siden vi egentlig ikke har råd til det - kommer alt til å gå helt normalt i denne budrunden.

Vil gjerne høre andre motiverende historier om håpløse budrunder hvor det (helst) gikk bra til slutt 😛

 

Anonymkode: a57d0...494

[AnonymBruker]

Jeg vet akkurat hvordan du føler det. Vi fikk innvilget lån og var sjeleglade for å endelig kunne kjøpe hus! Skulle fort vise seg at det var ikke så enkelt. Vi tapte budrunde på budrunde, tror vi var i iallfall 7 budrunder. Det ene huset vi falt skikkelig for ventet vi på at megleren skulle legge ut for salg (vi hadde tett kontakt med flere meglere). Når det endelig kom var det noen som gikk 20.000 over vår grense. Det ble veldig emosjonelt og jeg husker jeg gråt mye. Var også en stund at dette med boligkjøp nesten begynte å tære på forholdet vårt, det ble så mye stress rundt det.

Lånet vi hadde var godkjent med 3 måneder om gangen, til slutt sa de at dette blir siste gangen de kan forlenge da de har mange som står i kø for dette lånet (startlån) og da måtte vi i tilfelle søke på nytt med mulighet for avslag. Så vi tenkte at det ble nå eller aldri. Det var flere ting vi da angret på: «Hvorfor gav vi ikke bud på den boligen? Vi kunne fikset litt på det og bla bla» og ble uhyre stresset. Dro på visninger på flere leiligheter men kjente at det var jo egentlig ikke det vi ønsket, men det var viktig for oss å komme oss inn på boligmarkedet.

Vi fikk faktisk kjøpt en skikkelig drømme enebolig med svær hage, barnevennlig, garasje, privat lekeplass og alt vi kunne tenke oss. Vi letet etter hus i 14 måneder. Det var flere interesserte i boligen men det var bare en annen som gav bud under prisantydning, så gav vi rett på og selgerne godkjente det da de andre ikke kunne gå høyere. Følte oss ekstremt heldige.

Men det var en stund at jeg faktisk følte jeg ble fysisk syk av den elleville boligjakten. I hver budrunde fikk jeg diaré og skalv, følte ikke jeg klarte å fokusere på annet, og mentalt hadde jeg jo allerede «flyttet inn» i huset og planlagt fremtiden og bare måtte ha den! Så ble utrolig mye følelser. Men denne som vi kjøpte til slutt liker vi mye bedre enn noen av de andre!

Jeg tror det har veldig mye med flaks å gjøre, fordi nå hadde jo flere av våre «motstandere» kjøpt seg hus.

Ikke gi opp håpet så får du nok et nydelig hus til slutt! Bare tenk at for hver tapte budrunde så er det en konkurrent mindre 😄

Anonymkode: c78bd...f79

[AnonymBruker]

Man kan aldri ta noe for gitt i en budrunde. Selger trenger ikke en gang selge til høyeste budgiver. Vi fikk vår leilighet 10.000 over den andre budgiveren, og kun fordi vi gikk med på tidligere overtagelse, ellers hadde selger gitt det til andre budgiver som allerede hadde sagt de kunne flytte inn før oss. Veldig glad selger spurte oss og gav oss sjansen til å endre det. 

Det er den eneste budrunden vi har vært i, så følger meg veldig heldig som slapp unna med bare 1.

Anonymkode: 39e68...e71

[AnonymBruker]

Når budrunden på huset vårt plutselig ble sparket i gang kl 16:30 på ettermiddagen. Det ble masse stress med mulige kjøpere som måtte kaste seg rundt, og jeg husker at vi som nervøse selgere knapt nok husket å lage middag til barna våre eller å legge dem fordi vi var så utrolig nervøse i forbindelse med boligsalget. Det var så åpenbart at de som endelig sparket i gang budrunden håpet å stresse alle de andre, som da var i full gang med middag og fritidsaktiviteter for barna sine.  Jeg syns det var en skikkelig sleip og ufin måte å starte en budrunde på.

Anonymkode: e40a8...7bf

[AnonymBruker]

Fantastisk tema! Følger. 

Anonymkode: f20c4...8c7

[AnonymBruker]

Skulle flytte fra blokk leilighet hvor jeg bodde i 3 år pga konstant bråk fra naboer ,eldre folk som lager middag og sovner så brannvesenet ,politi og andre kommer osv ....

Ville for første gang i livet prøve å bø i enebolig. Nok av bråk og dritt ,vil ha det stille og rolig. Fant en bestemt område jeg vil flytte til og da ble enebolig jakt i gang.

Har satt for meg tak at jeg kjøper for maks 80% av boliglånet jeg fikk fra banken. Eller mindre en 80% hvis mulig.

2 år gikk ,mange visninger og flere tapte budrunder fordi jeg holdte meg til opprinnelig plan. Siden jeg var på jakt i en bestemt område så ble jeg kjent med de fleste meglere som selger der. En av de sa at jeg må bare gi mer i budrundene og ikke trekke meg ut ellers kommer jeg aldri til å kjøpe meg noe. Ja ja ,sa jeg ,blir det sånn så blir det sånn ,vi får se.

Så kommer en hus for salg ,nesten på slutten av året. Drar på visning ,fullt med folk inne ,føler at huset er helt ok ,ikke noe wow men sånn helt ok .

Megler ringer for at jeg skal legge inn bud ,nei ,svarer jeg ,skal avvente litt..

Noen timer går å megler ringer igjen og sier at det er bare 1 budgiver og bud er 25% under prisantydningen. Prisantydning var på 80% av boliglånet mitt. Paret som bodde i huset har allerede flyttet ut og huset skal selges uansett.

Hmmm ,kan bli billig tenker jeg og slenger inn en bud. De neste timene kriger jeg og andre budgiver. Vi øker budene med alt fra 1000 til 10,000kr. Megler blir oppgitt etter hvert og ringer for å be meg gi høyere bud fordi med denne tempo det skal ta hele dag. Jeg gir beskjed til megler at jeg har masse tid. Hører ikke noe fra megleren igjen inntil

Etter 7-8 timer megler ringer for å gi beskjed at andre budgiver er ute og huset er mitt

,kjøpt ca. 10% under prisantydningen og for ca. 70% av totale boliglånet.

 

tid - 4 år siden

sted - et steinkast unna Oslo (ikke megler steinkast også!) 

 

 

Anonymkode: 25423...860

[AnonymBruker]

Bor "på bygda" og har deltatt i 2 budrunder, fordi vi hadde LITE penger å by med, og få boliger å velge mellom. Så på 1,5 år så var vi på 20-30 visninger og bød på 2 av dem.

Første bolig: hadde ligget ute i flere måneder, var et "oppussingsprosjekt" der forrige eier hadde gjort alt selv og gjort en elendig jobb. Vi kunne nok strukket oss til prisantydning, men den prisantydningen var huset virkelig ikke verdt. Huset var lite, som sagt pusset opp av en fyr uten peiling (og det SYNTES, overalt - og når du kan se at kjelleren ikke er riktig isolert og kjøkkenet er satt sammen på skakke, og du vet at han har pusset opp badet på egenhånd også..). La inn bud under prisantydning som ble avvist. I etterkant veldig glad for det, for det hadde blitt MYE jobb å fikse det huset til en akseptabel standard.

Andre bolig: Det var 5-6 interesserte på visning, vi kom på visning 5 minutter før den var planlagt å være over (oppsatt visning 17:00-18:00), med baby på armen, og megler viste oss null interesse og hadde ikke peiling på boligen han skulle selge. Husker jeg spurte "hva er egentlig utsikten her?" fordi det var tung tåke den dagen. Megler sa "tja... jorder eller skog eller noe tenker jeg". Ble omtrent jaget ut da klokka var 18:00. Vi var ganske desperate etter å flytte, hadde som sagt baby og bodde i en liten leilighet, så vi ble enige om å være med i budrunden opp til prisantydning. Første bud kom dagen etter, 200.000 under prisantydning. Vi smelte til med 100.000 opp. Det kom aldri flere bud, så vi fikk den til 100.000 under prisantydning. Det var ikke "drømmehuset", men vi har bodd der i snart 10 år nå og er relativt fornøyd. Har 20 minutter reisevei til jobb, det er barnehage og skole i nabolaget, og huset har så langt trengt minimalt med oppussing og har alt vi som familie egentlig trenger. Skulle gjerne bodd enda nærmere jobb og hatt mer praktiske romløsninger ift. størrelsen, men man kan ikke få alt. 

Ser det blir nevnt "oppussingsbehov" - det kan være lurt å tenke at et eldre bad eller kjøkken godt kan få leve 5-10 år til selv om de ikke er helt din smak, du rekker å spare opp mye penger til oppussing på de årene og så har du litt mer å gå på i budrunder når du ikke må "holde av" penger til oppussing. 

Anonymkode: 26929...72e