Klarer ikke være med han men klarer ikke å gå..

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

De pengene får du aldri igjen, så det er ikke noe å vente på. Hvor dum er det mulig å være?

Anonymkode: 34fc1...16d

 

 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Og et sånt liv tilbyr du barna dine. Utrolig. 

Anonymkode: 34fc1...16d

Jeg fatter meg ikke på mennesker som får en slags glede i å trykke andre ned - som du tydeligvis får.

Anonymkode: bbb4e...6bc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

 

 

Jeg fatter meg ikke på mennesker som får en slags glede i å trykke andre ned - som du tydeligvis får.

Anonymkode: bbb4e...6bc

Hæ? Trykke ned? Tvert i mot, jeg prøver å si til deg at sånn KAN du faktisk ikke leve, spesielt hvis du har ansvar for barn. Se heller på det som en wake-up call. 
Men du vil vel bare høre at jaaaa, det er sååå vanskelig, for ikke å si umulig å gå ifra en total drittsekk som du verken har barn, er gift med  eller bor sammen med. Klin umulig. 

Anonymkode: 34fc1...16d

[AnonymBruker]

Mange erfarer at det hjelper å lese og å skrive i denne tråden og får informasjon, råd og støtte og hjelp:

 

Anonymkode: ed856...daf

[AnonymBruker]

Nei. Du er ikke dum. Nå får du vente og se til midten av oktober. Ikke gjør noe mistenkelig før det. Da får du ihvertfall ikke se pengene dine igjen. Du MÅ uansett være forberedt på at du ikke får dem uansett. At han utsetter det. At disse pengene blir en måte å holde deg fanget på. Så lenge han skylder deg disse pengene, så VET han at du ikke tør å dumpe han, UANSETT hvor dårlig han behandler deg...

Anonymkode: 5b0fd...863

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.10.2021 den 19.54):

Jeg skrev også ned alt eksen min lot meg gjennomgå, for jeg glemte også det dårlige han gjorde de gangene han oppførte seg. Leste notatene mine en stund etter at det ble slutt og ble helt kvalm av hva jeg hadde akseptert av oppførsel. Anbefaler å begynne med det. 

Anonymkode: b7324...963

Dette var en av de tingene som hjalp hjalp meg til å innse at det handlet aldri om meg som ikke var god nok.

I starten skrev jeg faktisk til ham, hva jeg ville si ham, ironisk nok for å finne en vinkling som jeg kanskje kunne nå frem med.

Når jeg etter noen år leste mine egne tanker rundt alt det vonde ble jeg også helt kvalm, jeg så hvor naiv og forelsket, og ikke minst uskyldig jeg hadde vært. Jeg forsto at konfliktene som regel var icenesatt av ham, jeg argumenterte mot problemer han diktet opp, jeg følte meg ofte gal. 

Du kan fjerne skrive ned i ettertid, du trenger ikke samle historier over år. Når jeg skjønte hvordan jeg skulle bruke skrivingen, så tvang jeg meg til å "gjenoppleve" situasjonen, tenke på hva som skjedde, provosere frem samme følelsen, og forsøke å beskrive hvordan du hadde det da. 

 

Anonymkode: ce9c8...7cf

[AnonymBruker]

Drit i pengene, dette er forferdelig lesning og du må bare vekk umiddelbart. Hvis dette er sant så er det noe av det sykeste. Kom deg UNNA

Anonymkode: f5494...cbc