Gå til innhold

Klarer ikke være med han men klarer ikke å gå..


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg er sammen med en mann som jeg vet ikke er bra for meg. Men jeg klarer bare ikke å lå han gå, og jeg fatter ikke hvorfor! 

Han bruker silent treatmeant, guilt tripper meg, er alltid offeret, gir meg konsekvenser for handlinger (helt idiotiske handlinger og like idiotiske konsekvenser, som feks: "du brukte ikke emoji i meldingen din, det gjorde du for å vise meg makt. Jeg skal derfor aldri mer sende deg en eneste emoji til" ) Han kan heller ikke skrive til meg på messenger pga et eller annet (har aldri fått svaret på hvorfor) så om jeg skriver til han der, så svarer han meg på melding. 

Han skal også ha passordet til min Facebook. Han blir sur om jeg ikke hører telefonen når han ringer, selvom jeg ringer tilbake med det samme jeg ser det. Han sier jeg lyver om ting jeg ikke lyver om. Til slutt resignerer jeg og gir han "rett" bare for å få slutt på det (noe som er helt idiotisk - jeg vet) 

Jeg sier unnskyld hver eneste bidige gang, hvor det som oftest ikke engang er min feil. Han forteller meg lett hva jeg gjør feil, hvordan jeg gjør feil og gjerne repeterer dette og slenger på alt jeg har gjort eller sagt feil tidligere også, sånn at jeg kan skamme meg skikkelig og synes skikkelig synd i han. Han selv har ALDRI feil. Og jeg burde takke høyere makter for at jeg har akkurat han, fordi det finnes ingen annen som er så bra som han. 

Prøvde å gjøre det slutt for en stund siden. Da var han helt fra seg, knust og ødelagt iflg han selv, og kunne forstå hvorfor folk tok selvmord.. 

Vi har jo selvsagt mange fine og gode stunder, men dette drenerer meg for all min energi. Vi bor ikke sammen heldigvis, og har ikke barn sammen. Når han har vært hos meg flere dager i strekk så er jeg helt totalt tømt for energi når han drar - selvom vi har hatt det fint.. 

 

Så hva i helsike er galt med meg? Jeg VET så godt dette ikke er ok, hvorfor klarer jeg ikke å gå fra han??

Jeg er skuffet over meg selv over hvor tiltaksløs, redd og naiv jeg er 🤦‍♀️

Anonymkode: bbb4e...6bc

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Forstår jeg deg rett så bor dere ikke sammen?

Jeg avsluttet et giftig forhold. Først tok jeg det gradvis ved at vi ikke treftes så ofte. Jeg var opptatt, sliten eller syk. Så skjedde det noe som gjorde at jeg endelig fikk satt foten ned. Sendte bare en melding om at alt var over og at det ikke var noen hensikt i å ta kontakt mer. Blokkerte ham alle steder. Hender jeg savner, men det er vel mer noen enn ham. 

Anonymkode: 3c4ed...241

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er traumebåndet som holder deg igjen. Det er veldig vanlig at man ikke klarer å gå. Mange blir slått halvt ihjel før de klarer å gå. Noen blir dessverre slått ihjel FØR de klarer å gå. Oss andre får blåmerkene i sjela av den psykiske volden. Den volden som er så usynlig at ikke engang vi selv klarer å se det... Jeg ble forlatt. Ellers hadde jeg fortsatt vært i forholdet selv om jeg hadde det var jævlig. Det var jo MEG det var noe galt med, var det ikke? Jeg trodde det da. Alle andre synes jo han var fantastisk. Jeg så jo hvor jævlig han var. Men neste dag når han smilte og var fantastisk, så trodde jeg ikke på meg selv engang. Tenk så ensomt. Ingen trodde meg. Ikke engang meg selv. Men nå gjør jeg det. Nå er det slutt. Nå er jeg fri.
Det er så godt for helsa, og du MÅ ut før du blir ødelagt. For psykisk vold er like farlig som fysisk vold. Du får fysiske plager av det.

Anonymkode: 5b0fd...863

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er traumebåndet som holder deg igjen. Det er veldig vanlig at man ikke klarer å gå. Mange blir slått halvt ihjel før de klarer å gå. Noen blir dessverre slått ihjel FØR de klarer å gå. Oss andre får blåmerkene i sjela av den psykiske volden. Den volden som er så usynlig at ikke engang vi selv klarer å se det... Jeg ble forlatt. Ellers hadde jeg fortsatt vært i forholdet selv om jeg hadde det var jævlig. Det var jo MEG det var noe galt med, var det ikke? Jeg trodde det da. Alle andre synes jo han var fantastisk. Jeg så jo hvor jævlig han var. Men neste dag når han smilte og var fantastisk, så trodde jeg ikke på meg selv engang. Tenk så ensomt. Ingen trodde meg. Ikke engang meg selv. Men nå gjør jeg det. Nå er det slutt. Nå er jeg fri.
Det er så godt for helsa, og du MÅ ut før du blir ødelagt. For psykisk vold er like farlig som fysisk vold. Du får fysiske plager av det.

Anonymkode: 5b0fd...863

Jeg kjente litt på dette, når alt er bra er alt det dårlige som et vagt minne. Tenker at jeg overdriver sikkert, eller at egentlig så var det vel min feil. Kanskje ikke jeg skulle reagert slik, kanskje jeg skulle forstått at han ble skuffa/såret/lei seg. Prøver hele tiden se ting fra hans perspektiv, unnskylder han. Han er jo så fantastisk mot alle, alle liker han, han er sjarmerende og morsom, kjekk og hjelpsom. Hvorfor skal noen, inkl meg selv, tro noe annet.. 

Anonymkode: bbb4e...6bc

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Forstår jeg deg rett så bor dere ikke sammen?

Jeg avsluttet et giftig forhold. Først tok jeg det gradvis ved at vi ikke treftes så ofte. Jeg var opptatt, sliten eller syk. Så skjedde det noe som gjorde at jeg endelig fikk satt foten ned. Sendte bare en melding om at alt var over og at det ikke var noen hensikt i å ta kontakt mer. Blokkerte ham alle steder. Hender jeg savner, men det er vel mer noen enn ham. 

Anonymkode: 3c4ed...241

Kan jeg si jeg er stolt av deg, for jeg kjente stolthet da jeg leste dette. Kjempe bra at du kom deg bort ❤️

Anonymkode: bbb4e...6bc

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva hjelper det deg nå å spekulere i hvorfor? Noen ganger må man bare tvinge seg til å gjøre ting, der er det som er din oppgave nå.

Anonymkode: 28191...d19

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Hva hjelper det deg nå å spekulere i hvorfor? Noen ganger må man bare tvinge seg til å gjøre ting, der er det som er din oppgave nå.

Anonymkode: 28191...d19

Det som hjelper akkurat nå er å skrive det ned, se det svart på hvitt. Har ikke fortalt dette til noen, godt å høre at det ikke er jeg som er gal, at det ikke burde være slik, når jeg som oftest tviler på min egen rolle i dette. 

Jeg vet jeg må gå. Jeg må bare ha mot til å gå, for av en eller annen grunn så er det så vanskelig. Det høres kanskje rart ut. 

Jeg har tidligere vært i et langt forhold med både psykisk og fysisk vold. Endte med politianmeldelse og kontaktforbud. Husker hvor fri jeg følte meg da jeg endelig kom meg bort. Og nå er jeg tilbake i samme tralten - dog uten fysisk vold. Hva er det som gjør at jeg tiltrekker meg denne type mennesker? 

Trenger å reflektere litt, ventilere litt og kanskje prøve å se om det finnes noen kloke mennesker her som har erfaring med dette og som kan gi meg noen gode råd eller motivasjon/inspirasjon til å gå videre, for den lille stemmen sier hele tiden "tenk om du tar feil? Tenk om det er du det er noe galt med egentlig?" og det gjør meg sprø.. 

Anonymkode: bbb4e...6bc

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skrev også ned alt eksen min lot meg gjennomgå, for jeg glemte også det dårlige han gjorde de gangene han oppførte seg. Leste notatene mine en stund etter at det ble slutt og ble helt kvalm av hva jeg hadde akseptert av oppførsel. Anbefaler å begynne med det. 

Anonymkode: b7324...963

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg er også en person som alltid havner i forhold med mishandlere, det handler om et elendig selvbilde for min del. Klarer ikke å sette grenser fordi jeg ikke føler jeg har verdi i meg selv. 

Anonymkode: b7324...963

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Psykisk vold.. Hadde gått. Tvert.

Når du er i det så blir det "normalen".

Men vit at det ikke er normalt!

Gå. Hva han da gjør er ikke ditt ansvar. Ikke la han gi deg dårlig samvittighet. Sett deg selv først. 

Anonymkode: f7d29...539

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Greia er at han skylder meg penger, og jeg er helt nødt til å ha disse pengene som han skal overføre tilbake innen midten av oktober. Han lånte disse til en investering, og jeg har satt mye av mitt på vent til jeg får disse pengene tilbake. Er ikke snakk om allverdens for alle, men jeg er dessverre avhengig av de. (enda en idiotisk avgjørelse jeg har tatt mtp han) så tør ikke gjøre noe før jeg har fått disse tilbake 🤦‍♀️

Jeg tror når det kommer til han får jeg midlertidig hukommelsessvikt, det har vært så innmari mye oppigjennom som burde ha fått meg til å gå. Feks i sommer var vi (meg og mine barn) hos han, og det var en hendelse mellom han og hans eks som ble litt betent. Jeg støttet og kom med råd så best jeg kunne, men det er ikke "mitt bord", og i bunn og grunn er dette noe bare de to kan løse (de har barn sammen). Da jeg kom hjem ble vi tilbudt å være med på tur med noen felles venner, og jeg og barna mine hev oss med (hvorfor ikke tenkte jeg, vi har jo ferie) Dette ble han flyforbanna over. For hvordan kunne jeg finne på å kose meg med barna når han gjennomgikk dette med eksen? 

Dette scenarioet har jeg gjennomgått flere ganger i hodet mitt. Gjorde jeg galt? Jeg sa ifra til han med engang jeg bestemte meg for å bli med, jeg kunne ikke gjøre noe mer fra eller til mtp hans situasjon, vi bor et stykke fra hverandre, hadde ingen planer om å treffes, og vi kunne holde kontakt per tlf som vi hadde gjort om vi hadde vært hjemme. Men dette er noe han bruker mot meg i hver eneste krangel for å minne meg på hvor lite jeg bryr meg om han, hvor lite sympati jeg har. 

 

Anonymkode: bbb4e...6bc

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og et sånt liv tilbyr du barna dine. Utrolig. 

Anonymkode: 34fc1...16d

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Føler med deg. Sånn er exen min også. Alt jeg gjorde måtte jeg få tillatelse til. Han ble rasende om jeg ikke sa ifra. Han beskylder meg for å lyve hele tiden, så har begynt å ta alt skriftlig. Da er det veldig lett å ta screenshot og vise at jeg ikke lyver. Når ting blir muntlig tror jeg selv at jeg begynner å bli gal og husker feil og at stakkars han som må forholde seg til meg. Det beste er å ha alt skriftlig. Og han sier så mange stygge ting til meg, det blir veldig synlig når alt er skiftlig. Da ser jeg ordrett hva det er og at jeg ikke overdriver. Han er verdens beste person utad. Sosial, snill, morsom osv men en helt annen hjemme. Det var ikke lett å dra for jeg følte alt var min feil ot jeg var monsteret, og at det på sett og vis var på sin plass at han måtte kontrollere meg, siden jeg ikke klarte å ta avgjørelser selv for alle mine avgjørelser var på bærtur. Det høres sykt ut å si det nå, men der og da føltes det som at alt var min feil. Veldig lett å se nå at det ikke var slik. Er så deilig å kunne være fri og gjøre ting for meg selv, venner, jobb og familie  uten å være redd for å bli skjelt ut. Jeg bare overser når han kjefter på Messenger. Orker ikke forholde meg til det. Ja, vi må ha kontakt pga barn. Han var dessverre verdens snilleste mot meg frem til rett før fødsel. Det ble med det ene barnet. 
 

lykke til, håper du kommer det unna snart. Livet blir så mye lettere

Anonymkode: fd854...f87

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Og et sånt liv tilbyr du barna dine. Utrolig. 

Anonymkode: 34fc1...16d

Barna ser jo ikke denne siden av han. Vi står ikke å krangler og diskuterer foran de. De synes han er verdens beste når de ser han, vi bor ikke sammen. 

Anonymkode: bbb4e...6bc

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Barna ser jo ikke denne siden av han. Vi står ikke å krangler og diskuterer foran de. De synes han er verdens beste når de ser han, vi bor ikke sammen. 

Anonymkode: bbb4e...6bc

Skjønner du ikke hva jeg mener? Dette handler om DEG.

Anonymkode: 34fc1...16d

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hvis du må vente til midten av måneden.. Prøv å ha litt mindre kontakt. Ha max uflaks, få farrang OG influensa? Si at du er syk, svar, men svar sjelden? Og, bytt passord der han har tilgang. 

Anonymkode: 438da...4ce

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvis du må vente til midten av måneden.. Prøv å ha litt mindre kontakt. Ha max uflaks, få farrang OG influensa? Si at du er syk, svar, men svar sjelden? Og, bytt passord der han har tilgang. 

Anonymkode: 438da...4ce

Du vet, noen vil ha totalt kontroll over deg. Hadde jeg sagt Til min ex jeg var syk hadde han beskyldt meg for å lyve og krevd å se turnusen min, at jeg har sykedager. Overvåket snap kontoen om hvor jeg var osv. han beskylder meg alltid for å lyve uansett og alt måtte bevises opp og ned så jeg kunne aldri late som noen ting.
men om han ikke har så stort kontrollbehov så kan man late som. Beste er å kutte kontakten 

Anonymkode: fd854...f87

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skulle gjerne byttet passord, men det blir oppdaget med engang og jeg orker ikke forholde meg til alt dramaet som vil komme (hva skjuler du for meg, hvem prater du med, er du utro??) det får jeg heller ta når det blir slutt.. 

Planen var opprinnelig at jeg skulle komme til han førstkommende helg, men det tror jeg at jeg dropper. Jeg har fri i helga, så kan faktisk skylde på at jeg er syk og håpe han ikke kommer til meg. Helga etter jobber jeg, så da er det plutselig gått 2 uker uten at jeg har truffet han.. Han er også i ringeprotest akkurat nå (og emoji protest 😂😂) så hører faktisk ikke så kjempe mye fra han selvom jeg ser han er jevnlig inne på some å sjekker meg. 

Anonymkode: bbb4e...6bc

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De pengene får du aldri igjen, så det er ikke noe å vente på. Hvor dum er det mulig å være?

Anonymkode: 34fc1...16d

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...