Rusbehandling døgn erfaringer?

[Miranda Bailey]

Noen som har erfaringer med lengre (3+ mnd) opphold på døgnklinikk for rusbehandling og vil dele litt om det? Hvorfor bestemte du deg for å dra dit, hvilke utfordringer opplevde du, hvordan var rutinene og reglene, hjalp det deg i lengden? 

[AnonymBruker]

Vet om en som dro på avrusning kun for å spare inn penger slik at han kunne ruse seg enda mer... 

Anonymkode: bbb68...a14

[Purple_Pixiedust]

Jeg var ett år i rusbehandling, men 6-7 av de måneden var jeg den eneste som var der da de ikke fikk inn nye jenter. Vi var regelmessig innom guttehuset da. 

Men det var altså tett program med morgendeling, grupper, ca en samtale i uka med psykolog, samtaler med medleverne (ansatte bodde med oss en uke på og en uke av), fysisk aktivitet, husarbeid, matlaging, samling (hvis noen hadde noe å ta opp, feks adferden til en i gruppa, hvis noen hadde hatt en sprekk osv. Da satt vi alle sammen og snakket om det/gav tilbakemeldinger i plenum), oppgaveskriving, frivillig deltakelse på NA, kveldsdeling, og også flere sosiale aktiviteter. 

Jeg dro dit da jeg hadde havnet fullstendig på bunn. Tungt misbruk i ca ett år med amfetamin, sprøyter, hasj osv. Helt, helt ødelagt. På flere områder, men det blir så mye å skrive om. 

Det hjalp meg veldig, men har ikke vært rusfri siden, og det er to år siden jeg var ferdig. Har hatt perioder hvor jeg har falt tilbake, men aldri mer enn max ti dager i strekk. Bortsett fra at jeg siste tiden har drukket alt for mye alkohol, men da har jeg ikke vært med de i miljøet. Men selv om jeg ikke har vært vedvarende rusfri så har jeg i det minste blitt bedre i den forstand at jeg henter meg raskt inn igjen når jeg har en sprekk. Så får jeg håpe jeg gradvis kommer meg helt ut av alt sammen. 

[Miranda Bailey]

Purple_Pixiedust skrev (4 timer siden):

Jeg var ett år i rusbehandling, men 6-7 av de måneden var jeg den eneste som var der da de ikke fikk inn nye jenter. Vi var regelmessig innom guttehuset da. 

Men det var altså tett program med morgendeling, grupper, ca en samtale i uka med psykolog, samtaler med medleverne (ansatte bodde med oss en uke på og en uke av), fysisk aktivitet, husarbeid, matlaging, samling (hvis noen hadde noe å ta opp, feks adferden til en i gruppa, hvis noen hadde hatt en sprekk osv. Da satt vi alle sammen og snakket om det/gav tilbakemeldinger i plenum), oppgaveskriving, frivillig deltakelse på NA, kveldsdeling, og også flere sosiale aktiviteter. 

Jeg dro dit da jeg hadde havnet fullstendig på bunn. Tungt misbruk i ca ett år med amfetamin, sprøyter, hasj osv. Helt, helt ødelagt. På flere områder, men det blir så mye å skrive om. 

Det hjalp meg veldig, men har ikke vært rusfri siden, og det er to år siden jeg var ferdig. Har hatt perioder hvor jeg har falt tilbake, men aldri mer enn max ti dager i strekk. Bortsett fra at jeg siste tiden har drukket alt for mye alkohol, men da har jeg ikke vært med de i miljøet. Men selv om jeg ikke har vært vedvarende rusfri så har jeg i det minste blitt bedre i den forstand at jeg henter meg raskt inn igjen når jeg har en sprekk. Så får jeg håpe jeg gradvis kommer meg helt ut av alt sammen. 

Tusen takk for svar! 

Foreløpig er det kun noe som har blitt drøftet mellom meg, ruskonsulenten og fastlegen min, så vi har ikke bestemt oss for hvor jeg eventuelt skal søkes hen, men det blir nok ikke på et senter for kun jenter. Har ei venninne som er på et av sentrene vi snakket om nå (vet ikke om det godtas, at venner er på samme senter?), og hun er den eneste jenta på en avdeling med 11 stykker. Kjenner det stresser meg litt. 

Det høres litt som forventet ut, egentlig. Jeg må innrømme at jeg ikke er helt klar for en slik endring nå, men slik du beskriver det så er det nok noe jeg kan se for meg i framtiden.. Trygge rammer, gode rutiner, god støtte.. 

Dumt å høre at du ikke har klart å være rusfri, men det er jo veldig bra at du i det minste har blitt litt bedre, og jeg håper du når målet ditt en dag. Det er også veldig imponerende at du har klart å holde deg unna miljøet, jeg tror det vil være en av de tingene jeg kommer til å slite mest med. 

[Purple_Pixiedust]

Miranda Bailey skrev (24 minutter siden):

Tusen takk for svar! 

Foreløpig er det kun noe som har blitt drøftet mellom meg, ruskonsulenten og fastlegen min, så vi har ikke bestemt oss for hvor jeg eventuelt skal søkes hen, men det blir nok ikke på et senter for kun jenter. Har ei venninne som er på et av sentrene vi snakket om nå (vet ikke om det godtas, at venner er på samme senter?), og hun er den eneste jenta på en avdeling med 11 stykker. Kjenner det stresser meg litt. 

Det høres litt som forventet ut, egentlig. Jeg må innrømme at jeg ikke er helt klar for en slik endring nå, men slik du beskriver det så er det nok noe jeg kan se for meg i framtiden.. Trygge rammer, gode rutiner, god støtte.. 

Dumt å høre at du ikke har klart å være rusfri, men det er jo veldig bra at du i det minste har blitt litt bedre, og jeg håper du når målet ditt en dag. Det er også veldig imponerende at du har klart å holde deg unna miljøet, jeg tror det vil være en av de tingene jeg kommer til å slite mest med. 

Jeg tror det beste er en plass med ca lik fordeling på gutter og jenter. 

Det typiske med å velge seg inn i rusbehandling er jo dessverre at man har nådd bunnen og føler at man ikke har noe valg. 

Ja, det er jo langt bedre enn det det var, men har ennå en vei å gå. Dessverre er jo statistikken litt dyster når det gjelder å holde seg varig rusfri etter endt behandling. To av ti er fortsatt rusfri etter endt behandling. De fleste må i rusbehandling mer enn en gang før de greier det på permanent basis. Derfor er det nok viktig å være motivert. Så er det også slik at av de jeg vet om som har klart det etter første forsøk i behandling, eller i det hele tatt, ikke har vært sterkt preget av andre psykiske lidelser i tillegg. Altså de fleste blir jo psykisk syk av langvarig rus, men jeg tenker på de som var veldig dårlig før de falt inn i rusen. Men det betyr ikke at det er umulig. Det bare handler om at en må jobbe jævlig hardt for å komme seg dit at en ikke tyr til rusen når det blir for tøft. Det er ikke for å demotivere at jeg sier dette, men for å understreke nettopp dette med motivasjonen. 

Endret 1. oktober 2021 av Purple_Pixiedust

[Miranda Bailey]

Purple_Pixiedust skrev (1 minutt siden):

Jeg tror det beste er en plass med ca lik fordeling på gutter og jenter. 

Det typiske med å velge seg inn i rusbehandling er jo dessverre at man har nådd bunnen og føler at man ikke har noe valg. 

Ja, det er jo langt bedre enn det det var, men har ennå en vei å gå. Dessverre er jo statistikken litt dyster når det gjelder å holde seg varig rusfri etter endt behandling. To av ti er fortsatt rusfri etter endt behandling. De fleste må i rusbehandling mer enn en gang før de greier det på permanent basis. Derfor er det nok viktig å være motivert. Så er det også slik at de jeg vet om som har klart det etter første forsøk i behandling, eller i det hele tatt, ikke har vært sterkt preger av andre psykiske lidelser i tillegg. Altså de fleste blir jo psykisk syk av langvarig rus, men jeg tenker på de som var veldig dårlig før de falt inn i rusen. Men det betyr ikke at det er umulig. Det bare handler om at en må jobbe jævlig hardt for å komme seg dit at en ikke tyr til rusen når det blir for tøft. Det er ikke for å demotivere at jeg sier dette, men for å understreke nettopp dette med motivasjonen. 

Jeg har foreløpig kun blitt informert om tre slike steder i mitt område og kun to av de var aktuelle for meg.. Vet ikke hvor realistisk det er å finne en plass hvor kjønnsfordelingen er jevn, men jeg skal definitivt ta det opp! Jeg sliter i tillegg med traumer knyttet til menn, så det vil nok være ekstra utfordrende for meg om jeg ender opp med å være omringet av hovedsakelig eldre menn. 

Jeg har en far som har vært inn og ut av rusbehandling hele mitt liv, så jeg har dessverre personlige erfaringer i hvor dystre disse statistikkene er. Det er dog ikke demotiverende, tvert imot. Jeg ønsker å vise at jeg ikke er fordømt selv om jeg kommer fra en familie med avhengighet. Jeg ønsker å være bedre - men som du sier så er det ikke noe nytte i å starte behandlingen før jeg er motivert og klar for det. Jeg trenger motivasjonen for å komme meg inn, også håper jeg at faste rutiner, gode rammer og trygge ansatte kan bidra til å holde meg der når motivasjonen etterhvert muligens falmer. 

[Miranda Bailey]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Vet om en som dro på avrusning kun for å spare inn penger slik at han kunne ruse seg enda mer... 

Anonymkode: bbb68...a14

Huff da. Det er ikke min plan eller hensikt med behandlng, i hvert fall. 😅

[Purple_Pixiedust]

Miranda Bailey skrev (5 minutter siden):

Jeg har foreløpig kun blitt informert om tre slike steder i mitt område og kun to av de var aktuelle for meg.. Vet ikke hvor realistisk det er å finne en plass hvor kjønnsfordelingen er jevn, men jeg skal definitivt ta det opp! Jeg sliter i tillegg med traumer knyttet til menn, så det vil nok være ekstra utfordrende for meg om jeg ender opp med å være omringet av hovedsakelig eldre menn. 

Jeg har en far som har vært inn og ut av rusbehandling hele mitt liv, så jeg har dessverre personlige erfaringer i hvor dystre disse statistikkene er. Det er dog ikke demotiverende, tvert imot. Jeg ønsker å vise at jeg ikke er fordømt selv om jeg kommer fra en familie med avhengighet. Jeg ønsker å være bedre - men som du sier så er det ikke noe nytte i å starte behandlingen før jeg er motivert og klar for det. Jeg trenger motivasjonen for å komme meg inn, også håper jeg at faste rutiner, gode rammer og trygge ansatte kan bidra til å holde meg der når motivasjonen etterhvert muligens falmer. 

Du har rette innstillingen til det i hvert fall.

Jeg innså jo selv at jeg trengte å komme meg i rusbehandling igjen. Jeg ble tvangsinnlagt i rusbehandling 7-8 måneder før, men klarte å snakke meg ut av den under en hypomani da jeg trodde jeg var frisk og aldri skulle ruse meg på nytt 😛 Klarte meg en liten stund etterpå, men så begynte min eks å terrorisere meg samme dagen han kom ut av varetekt pga alt han gjorde mot meg, og da flippet jeg ut og havnet på kjøret. Men fra jeg innså jeg trengte rusbehandling av egen fri vilje, til jeg ba om hjelp, så tok det 2-3 måneder. Fikk akuttinnleggelse i psykiatrien og derfra ble jeg henvist til rusbehandling. Fikk være der i 2-3 uker for avrusning før jeg dro videre i behandling (Fossumkollektivet. Der er det ikke eldre menn. Max alder er 30 år).