Kan vi egentlig stole på våre hjerner?

[AnonymBruker]

Våre tanker er et resultat av kjemiske forandringer som skjer i hjernen, som påvirker elektronene som flyr rundt der.

Så når noen sier, for eksempel, "jeg elsker deg", så sier de egentlig, "min hjerne utsondrer en rekke kjemiske stoffer som gir meg en god følelse innimellom, for å forbedre vår arts overlevelse, når jeg ser deg eller tenker på deg". Men hva hvis det er noe galt med hjernen, slik at den gjør det uansett hvem vedkommende tenker på? Eller hva hvis det er noe galt med hjernen slik at vedkommende aldri føler det slik, selv om den personen elsker?

Det samme gjelder alt mulig av tanker. De er bare resultater av diverse kjemiske prosesser som skjer for at vi best skal overleve. Så hvordan vet vi at hjernen faktisk ser det som er fakta? Kanskje hjernen lurer en fordi det å se verden skjevt, på en måte, er det som er best tilpasset artens overlevelse?

 

Anonymkode: 4941c...aaa

[AnonymBruker]

Hjernen vår lurer oss veldig ofte. Jo før en innser det, jo bedre.

https://arden.ac.uk/knowledge-base/subject-areas/psychology-sociology/5-ways-your-brain-tricks-you

Anonymkode: 9636d...c37

[Lava Anne]

Kanskje det. Men det er ikke noe de fleste gidder å tenke på. Da ville vanlige hverdagslige utfordringer blitt umulige. Hva er en hylle? Hva er en sokk? For de fleste holder det å like, mislike og elske, og finne seg noe av interesse og bruke resten av livet til å være nysgjerrig på det. Hvis du er interessert i dette, så kan du jo lese mer om det, fordype deg. Da blir tankene dine rundt dette brått mer interessante og ikke bare noe som ville ha irritert meg på fest.

[AnonymBruker]

Nei selvfølgelig ikke. Hvordan vi oppfattet tid, placebo, dunning-kruger i tillegg til de stoffene som virrer oppi der. Man kan virkelig ikke stole på egen hjerne. 

Anonymkode: bcfe2...954

[Gjest Saph]

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Nei selvfølgelig ikke. Hvordan vi oppfattet tid, placebo, dunning-kruger i tillegg til de stoffene som virrer oppi der. Man kan virkelig ikke stole på egen hjerne. 

Anonymkode: bcfe2...954

Da kan vi heller ikke stole på noe som helst. Annet enn, "jeg tenker, altså er jeg".

Vi vet jo ikke om vi er våkne eller drømmer en ekstremt livlig drøm. Vi vet ikke om moral er noe riktig eller bare en masse kjemiske stoffer som lurer oss. Altså vet vi ikke om voldtekt er galt. Vi vet ikke om vi faktisk stammer fra noen annen art før oss, hjernen vår kanskje bare har lurt oss til å tro det fordi det gir oss best mulighet til å overleve. Kanskje har vår art, akkurat som alle andre, alltid eksistert i all evighet, men tanken på det er for sterk til at vi ville klare å være bevisst det, så derfor tenker vi at vi stammer fra andre arter fordi det sikrer oss bedre overlevelse?

Hvis vi ikke kan stole på våre egne hjerner, hva kan vi da stole på?

Anonymkode: 4941c...aaa

[AnonymBruker]

Det betyr at mennesket kan ha eksistert for 200.000 år siden. Det utelukker ikke at mennesket kan ha eksistert for evig, bare at våre hjerner ikke er kapable til å håndtere det, derfor har vi inntrykk av at mennesket en gang ble til fordi det er det inntrykket som gjør seg best for artens overlevelse.

Evolusjonen har ikke sagt noe om hvorvidt vi kan stole på våre hjerner eller ikke. Men den sier at for at vår art best skal overleve så føler vi en del følelser og tenker vi en del tanker. Ikke fordi det er nødvendigvis "riktig" på noen måte, eller sant, men fordi det er det som er best for vårt arts overlevelse.

Anonymkode: 4941c...aaa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Da kan vi heller ikke stole på noe som helst. Annet enn, "jeg tenker, altså er jeg".

Vi vet jo ikke om vi er våkne eller drømmer en ekstremt livlig drøm. Vi vet ikke om moral er noe riktig eller bare en masse kjemiske stoffer som lurer oss. Altså vet vi ikke om voldtekt er galt. Vi vet ikke om vi faktisk stammer fra noen annen art før oss, hjernen vår kanskje bare har lurt oss til å tro det fordi det gir oss best mulighet til å overleve. Kanskje har vår art, akkurat som alle andre, alltid eksistert i all evighet, men tanken på det er for sterk til at vi ville klare å være bevisst det, så derfor tenker vi at vi stammer fra andre arter fordi det sikrer oss bedre overlevelse?

Hvis vi ikke kan stole på våre egne hjerner, hva kan vi da stole på?

Anonymkode: 4941c...aaa

Man kan jo fortsatt bruke og lytte til hjernen selv om man ikke kan stole på den hundre prosent. 

Jeg tenker at folk tror på gud eller liknende pseudovitenskap fordi de trenger noe høyere å tenke på. Det er greit, men det strider mot all logikk. Der er de lurt av egen hjerne. Kognitiv dissonans, placebo og dunning-kruger. Alt på en gang. Det fins alt for mange anerkjente teorier nå som forklarer hvorfor vår hjerne ikke er til å stole på. 

Anonymkode: bcfe2...954

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Man kan jo fortsatt bruke og lytte til hjernen selv om man ikke kan stole på den hundre prosent. 

Jeg tenker at folk tror på gud eller liknende pseudovitenskap fordi de trenger noe høyere å tenke på. Det er greit, men det strider mot all logikk. Der er de lurt av egen hjerne. Kognitiv dissonans, placebo og dunning-kruger. Alt på en gang. Det fins alt for mange anerkjente teorier nå som forklarer hvorfor vår hjerne ikke er til å stole på. 

Anonymkode: bcfe2...954

Jeg er også offer for dunning-kruger og placebo til tider. Var ikke for å rakke ned på noe. Det var et eks

Anonymkode: bcfe2...954

[Entern]

Selv om jeg er enig med deg, blir jeg nødt til å være en kjip kverulant her🥴

Evolusjon vs tilfeldigheter er jo ikke svart-hvitt. De fleste moderne mennesker som ikke er afrikanere er etterkommere etter en så liten gjeng mennesker at det nærmer seg 1. Mosebok-tilstander 😮

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Våre tanker er et resultat av kjemiske forandringer som skjer i hjernen, som påvirker elektronene som flyr rundt der.

Så når noen sier, for eksempel, "jeg elsker deg", så sier de egentlig, "min hjerne utsondrer en rekke kjemiske stoffer som gir meg en god følelse innimellom, for å forbedre vår arts overlevelse, når jeg ser deg eller tenker på deg". Men hva hvis det er noe galt med hjernen, slik at den gjør det uansett hvem vedkommende tenker på? Eller hva hvis det er noe galt med hjernen slik at vedkommende aldri føler det slik, selv om den personen elsker?

Det samme gjelder alt mulig av tanker. De er bare resultater av diverse kjemiske prosesser som skjer for at vi best skal overleve. Så hvordan vet vi at hjernen faktisk ser det som er fakta? Kanskje hjernen lurer en fordi det å se verden skjevt, på en måte, er det som er best tilpasset artens overlevelse?

 

Anonymkode: 4941c...aaa

Om jeg tolker deg rett ser du for deg at det finnes en slags alternativ virkelighet som fortoner seg annerledes enn det vi oppfatter fordi vi er undergitt våre upålitelige hjerner?

Jeg tenker at så lenge vi har en slags konsensus om hva virkeligheten består av eller hvordan den oppleves for oss, så er det selvfølgelig det vi må forholde oss til. Vi har vel strengt tatt ikke noe valg, og jeg vet ikke det skulle tjene noe større mål å forestille seg at ting egentlig er annerledes enn slik vi oppfatter det? Det har iallfall ført oss hit vi er i dag, og hvor skulle vi ellers vært?

Anonymkode: e9148...3f5

[Katten.2.0]

Velkommen til filosofiens verden.

[Gjest Frankenstein1]

Vi kan i hvert fall lære oss å forstå den godt nok til å navigere helt greit i den virkeligheten hjernen skaper for oss. Tror vår verden er like ekte/falsk som alt annet i universet, alt er bare variasjoner av den samme naturen.

[AnonymBruker]

Mange tanker er programmerte mønstre, man bør ikne ayole blindt på de. Vi har en kropp også, som forteller oss mye nyttig om man lytter. Som den velkjente magefølelsen. 

Anonymkode: 907bd...b91

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Man kan jo fortsatt bruke og lytte til hjernen selv om man ikke kan stole på den hundre prosent. 

Jeg tenker at folk tror på gud eller liknende pseudovitenskap fordi de trenger noe høyere å tenke på. Det er greit, men det strider mot all logikk. Der er de lurt av egen hjerne. Kognitiv dissonans, placebo og dunning-kruger. Alt på en gang. Det fins alt for mange anerkjente teorier nå som forklarer hvorfor vår hjerne ikke er til å stole på. 

Anonymkode: bcfe2...954

Hvordan kan en stole på noe som er laget av en hjerne som ikke er til å stole på?

Anonymkode: 4941c...aaa

[AnonymBruker]

Hva er forskjellen på de to?

Anonymkode: 4941c...aaa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Om jeg tolker deg rett ser du for deg at det finnes en slags alternativ virkelighet som fortoner seg annerledes enn det vi oppfatter fordi vi er undergitt våre upålitelige hjerner?

Jeg tenker at så lenge vi har en slags konsensus om hva virkeligheten består av eller hvordan den oppleves for oss, så er det selvfølgelig det vi må forholde oss til. Vi har vel strengt tatt ikke noe valg, og jeg vet ikke det skulle tjene noe større mål å forestille seg at ting egentlig er annerledes enn slik vi oppfatter det? Det har iallfall ført oss hit vi er i dag, og hvor skulle vi ellers vært?

Anonymkode: e9148...3f5

Når våre hjerner kun er et resultat av tilfeldige elektroniske signaler og tilfeldige kjemiske substanser så har det ikke noe å si om flere er enige i et eller annet. Alle de hjernene som er enige, som har tilfeldigvis sammenfallende elektriske impulser og kjemiske substanser, er upålitelige. Hvordan kan du stole på noe som er upålitelig?

Anonymkode: 4941c...aaa

[AnonymBruker]

Frankenstein1 skrev (42 minutter siden):

Vi kan i hvert fall lære oss å forstå den godt nok til å navigere helt greit i den virkeligheten hjernen skaper for oss. Tror vår verden er like ekte/falsk som alt annet i universet, alt er bare variasjoner av den samme naturen.

Lære oss å avfyre en bestemt rekke elektroniske signaler og avsondre en bestemt mengde kjemiske substanser i hjernen? Hvordan kan du stole på noe som du vet er et resultat av tilfeldige elektriske signaler og kjemiske sammensetninger som skjer i hjernen?

Anonymkode: 4941c...aaa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvordan kan en stole på noe som er laget av en hjerne som ikke er til å stole på?

Anonymkode: 4941c...aaa

Nei si det. Hvordan har du klart deg fram til nå? Selv om du er bevist på at du gjør dumme og evt ulogiske valg og muligens har sett verden på en annen måte enn en venn evt har gjort? 

Anonymkode: bcfe2...954