Skuffet etter bursdag - er det lov?

[AnonymBruker]

Jeg har nylig hatt bursdag, og i år var det et rundt tall..

Jeg lever i et samboerskap, og vi har en hektisk hverdag med mer enn fulle jobber og flere barn. Det blir minimalt med tid til å pleie parforholdet og ikke minst seg selv. Jeg er veldig fornøyd med livet, men savner selvfølgelig å innimellom kjenne at jeg har litt prioritet. Så - i anledning bursdagen min, hadde jeg på en måte forventet litt «prioritet» denne gangen.
 

Kvelden i forveien fikk jeg Mail med kvittering fra morgenlevering.no, og forsto at samboer nok hadde bestilt noe til frokost, og at jeg ikke skulle sjekke mailen. Det hadde han - så når jeg sto opp på selve dagen, var det bestilt rundstykker og en blomst.

På Facebook hadde han postet et innlegg fra han med gratulasjon og fine ord - i tillegg til at han skrev at gaven var et fallskjermhopp (noe jeg har sagt flere ganger at jeg har lyst til å gjøre en eller annen gang). 
 

På skamfull måte kjente jeg at jeg ble så skuffet.. Ikke over selve gaven, men at den ble «overlevert» på Facebook. Det føltes så... uomtenksomt kanskje? Og litt sånn flashy «se hva jeg gir kjæresten min».

Først og fremst føltes det ut som om det var lagt lite tanke i det - det er vel egentlig det som svir. Vi er heldige og har god råd, så gaven gjør ikke innhugg i et stramt budsjett. Men det hele hadde betydd så mye mer skrevet på et kort. 
 

Av erfaring vet jeg at samboer er utrolig treg, og ikke flink til å planlegge. Den mest naturlige forklaringen er at han har utsatt å ordne med noe, og derfor postet det på fb, ettersom han ikke hadde ordnet kort. Jeg skulle liksom ønske at det hadde vært litt viktig for han å bruke bittelitt tid på det som føltes nært og personlig, og ikke minst kjærlig.

Er jeg vanskelig og kravstor, eller er skuffelsen legitim?

Anonymkode: 195cf...9b5

[Gjest Mysticgirl]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har nylig hatt bursdag, og i år var det et rundt tall..

Jeg lever i et samboerskap, og vi har en hektisk hverdag med mer enn fulle jobber og flere barn. Det blir minimalt med tid til å pleie parforholdet og ikke minst seg selv. Jeg er veldig fornøyd med livet, men savner selvfølgelig å innimellom kjenne at jeg har litt prioritet. Så - i anledning bursdagen min, hadde jeg på en måte forventet litt «prioritet» denne gangen.
 

Kvelden i forveien fikk jeg Mail med kvittering fra morgenlevering.no, og forsto at samboer nok hadde bestilt noe til frokost, og at jeg ikke skulle sjekke mailen. Det hadde han - så når jeg sto opp på selve dagen, var det bestilt rundstykker og en blomst.

På Facebook hadde han postet et innlegg fra han med gratulasjon og fine ord - i tillegg til at han skrev at gaven var et fallskjermhopp (noe jeg har sagt flere ganger at jeg har lyst til å gjøre en eller annen gang). 
 

På skamfull måte kjente jeg at jeg ble så skuffet.. Ikke over selve gaven, men at den ble «overlevert» på Facebook. Det føltes så... uomtenksomt kanskje? Og litt sånn flashy «se hva jeg gir kjæresten min».

Først og fremst føltes det ut som om det var lagt lite tanke i det - det er vel egentlig det som svir. Vi er heldige og har god råd, så gaven gjør ikke innhugg i et stramt budsjett. Men det hele hadde betydd så mye mer skrevet på et kort. 
 

Av erfaring vet jeg at samboer er utrolig treg, og ikke flink til å planlegge. Den mest naturlige forklaringen er at han har utsatt å ordne med noe, og derfor postet det på fb, ettersom han ikke hadde ordnet kort. Jeg skulle liksom ønske at det hadde vært litt viktig for han å bruke bittelitt tid på det som føltes nært og personlig, og ikke minst kjærlig.

Er jeg vanskelig og kravstor, eller er skuffelsen legitim?

Anonymkode: 195cf...9b5

Jeg hadde blitt kjempeglad bare for frokosten , jeg. Han tenker jo på deg. Du er nok kravstor i mine øyne ja. 

[AnonymBruker]

Jeg syns kanskje du virker litt kravstor jeg. Han har jo prøvd å please deg. 

Anonymkode: a7368...fc0

[Misanthropis]

Om du har den magefølelsen er det nok fordi en nærhet og intimitet i forholdet mangler.

Det kan være sårt å be om og vanskelig å sette fingeren på, og det beste du kan gjøre er vel å snakke om det, altså hva du savner generelt i hverdagen, helt uten å nevne eller kritisere bursdagen.

OG så må du begynne med deg selv.

gi mer klemmer eller massasje, lytt til hva han ønsker og trenger,  planlegg spontandates og skap rom for dere to. 

[AnonymBruker]

Du får frokost på senga, med blomst. Du har lenge drømt om fallskjermhopp, du får det i gave. På hvilken måte er dette lite gjennomtenkt. Vil kalle deg kravstor ja.

Anonymkode: e5ae3...86d

[AnonymBruker]

Ikke nødvendigvis kravstor, men høres ut som du savner litt mer direkte kontakt (i mangel av et bedre utrykk), mellom dere to. Ville også følt det litt upersonlig med en annonsering på Facebook og ikke face-to-face! Hadde han sagt de samme tingene som han skrev på Facebook hadde det ikke tatt mer enn 5 minutter… men ikke sikkert det var vondt ment fra hans side. 

Anonymkode: 6023e...f00

[AnonymBruker]

Du fikk det du ønsket deg, men levert på feil måte? Da er du kravstor. Hadde forstått deg bedre om det var frieriet han valgte å ta på facebook. 

Anonymkode: 71c5c...bd1

[Tinka2]

Misanthropis skrev (2 minutter siden):

Om du har den magefølelsen er det nok fordi en nærhet og intimitet i forholdet mangler.

Det kan være sårt å be om og vanskelig å sette fingeren på, og det beste du kan gjøre er vel å snakke om det, altså hva du savner generelt i hverdagen, helt uten å nevne eller kritisere bursdagen.

OG så må du begynne med deg selv.

gi mer klemmer eller massasje, lytt til hva han ønsker og trenger,  planlegg spontandates og skap rom for dere to. 

Ååå, der traff du spot on kjenner jeg ❤️ Takk! Nå føltes det ut som om følelsen fant sin rette plass.

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Jeg har nylig hatt bursdag, og i år var det et rundt tall..

Jeg lever i et samboerskap, og vi har en hektisk hverdag med mer enn fulle jobber og flere barn. Det blir minimalt med tid til å pleie parforholdet og ikke minst seg selv. Jeg er veldig fornøyd med livet, men savner selvfølgelig å innimellom kjenne at jeg har litt prioritet. Så - i anledning bursdagen min, hadde jeg på en måte forventet litt «prioritet» denne gangen.
 

Kvelden i forveien fikk jeg Mail med kvittering fra morgenlevering.no, og forsto at samboer nok hadde bestilt noe til frokost, og at jeg ikke skulle sjekke mailen. Det hadde han - så når jeg sto opp på selve dagen, var det bestilt rundstykker og en blomst.

På Facebook hadde han postet et innlegg fra han med gratulasjon og fine ord - i tillegg til at han skrev at gaven var et fallskjermhopp (noe jeg har sagt flere ganger at jeg har lyst til å gjøre en eller annen gang). 
 

På skamfull måte kjente jeg at jeg ble så skuffet.. Ikke over selve gaven, men at den ble «overlevert» på Facebook. Det føltes så... uomtenksomt kanskje? Og litt sånn flashy «se hva jeg gir kjæresten min».

Først og fremst føltes det ut som om det var lagt lite tanke i det - det er vel egentlig det som svir. Vi er heldige og har god råd, så gaven gjør ikke innhugg i et stramt budsjett. Men det hele hadde betydd så mye mer skrevet på et kort. 
 

Av erfaring vet jeg at samboer er utrolig treg, og ikke flink til å planlegge. Den mest naturlige forklaringen er at han har utsatt å ordne med noe, og derfor postet det på fb, ettersom han ikke hadde ordnet kort. Jeg skulle liksom ønske at det hadde vært litt viktig for han å bruke bittelitt tid på det som føltes nært og personlig, og ikke minst kjærlig.

Er jeg vanskelig og kravstor, eller er skuffelsen legitim?

Anonymkode: 195cf...9b5

du er kravstor

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Så - i anledning bursdagen min, hadde jeg på en måte forventet litt «prioritet» denne gangen.

Har du kommunisert dette til partneren din? Eller er dette noe du har tenkt i ditt stille sinn og ventet på at hans telepatiske evner brått skulle slås på?

Vær tydelig med partneren din. Si hva du trenger. Be om mer tid sammen, om mer nærhet og bedre kommunikasjon. Skaff barnevakt, og ta tak i det skrantende parforholdet før det er for sent. 

Anonymkode: d9161...060

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Ikke nødvendigvis kravstor, men høres ut som du savner litt mer direkte kontakt (i mangel av et bedre utrykk), mellom dere to. Ville også følt det litt upersonlig med en annonsering på Facebook og ikke face-to-face! Hadde han sagt de samme tingene som han skrev på Facebook hadde det ikke tatt mer enn 5 minutter… men ikke sikkert det var vondt ment fra hans side. 

Anonymkode: 6023e...f00

På ingen måte var det vondt ment - det er jeg helt sikker på. Jeg kjente meg utrolig skamfull over egne følelser, uten å kunne plassere det på riktig sted. Men det er akkurat som du skriver et savn etter nærhet i forholdet som det er i dag.

Anonymkode: 195cf...9b5

[AnonymBruker]

Å Hei For Ei Prinsesse Som Startet Denne Tråden Da. 

Vi bøyer oss ærbødigst for deg vår prinsesse

Anonymkode: 66915...241

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

På ingen måte var det vondt ment - det er jeg helt sikker på. Jeg kjente meg utrolig skamfull over egne følelser, uten å kunne plassere det på riktig sted. Men det er akkurat som du skriver et savn etter nærhet i forholdet som det er i dag.

Anonymkode: 195cf...9b5

da må du jo snakke med han om dette savnet da på generell basis. Han kan ikke lese tankene dine

[AnonymBruker]

Maleficenta skrev (1 minutt siden):

da må du jo snakke med han om dette savnet da på generell basis. Han kan ikke lese tankene dine

Det er helt sant. Jeg tror jeg bare trengte å skrive dette og lufte tanken, for selv å forstå hvor skoen egentlig trykket.

Anonymkode: 195cf...9b5

[AnonymBruker]

Men liksom... sa han ingenting rett til deg? Fikk du en bursdagsklem i det minste? Jeg liker heller ikke sånn flashy Facebook-annonseringer. Sist jeg hadde runddag ønsket jeg meg et kort med noe fint skrevet i, det er for meg verdt 15 klissete Facebook-poster.

Anonymkode: c7315...8fd

[AnonymBruker]

Du virker umulig å please. Akkurat som du ønsker at det skal være noe negativt, så da finner du liksom noe uansett. Tenk deg om. Så heldig du er, frokost levert på døra, med blomst og noe du har ønsket deg veldig. Også blir du skuffet fordi du ikke fikk et kort? Altså hvordan skal den mannen trå rett? 

Anonymkode: 514ce...877

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Men liksom... sa han ingenting rett til deg? Fikk du en bursdagsklem i det minste? Jeg liker heller ikke sånn flashy Facebook-annonseringer. Sist jeg hadde runddag ønsket jeg meg et kort med noe fint skrevet i, det er for meg verdt 15 klissete Facebook-poster.

Anonymkode: c7315...8fd

liker klissete facebookposter jeg

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Men liksom... sa han ingenting rett til deg? Fikk du en bursdagsklem i det minste? Jeg liker heller ikke sånn flashy Facebook-annonseringer. Sist jeg hadde runddag ønsket jeg meg et kort med noe fint skrevet i, det er for meg verdt 15 klissete Facebook-poster.

Anonymkode: c7315...8fd

Jeg fikk klem og suss når han kom hjem fra jobb, og jeg vet han elsker meg. Jeg savner vel bare å kjenne det litt mer, uten at det er så mye offisiell fasade på fb.

Anonymkode: 195cf...9b5

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg fikk klem og suss når han kom hjem fra jobb, og jeg vet han elsker meg. Jeg savner vel bare å kjenne det litt mer, uten at det er så mye offisiell fasade på fb.

Anonymkode: 195cf...9b5

kanskje han uttrykker seg bedre skriftlig?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Har du kommunisert dette til partneren din? Eller er dette noe du har tenkt i ditt stille sinn og ventet på at hans telepatiske evner brått skulle slås på?

Vær tydelig med partneren din. Si hva du trenger. Be om mer tid sammen, om mer nærhet og bedre kommunikasjon. Skaff barnevakt, og ta tak i det skrantende parforholdet før det er for sent. 

Anonymkode: d9161...060

Jeg har slitt med å forstå hvorfor det føltes som det gjorde. At forholdet er på et utfordrende sted er helt sikkert - og det er på høy tid med investering i det.

Anonymkode: 195cf...9b5