Menn og hersketeknikker i møter

[vixen]

Dessuten er det ikke så lett å sette seg inn i en situasjon man kanskje aldri selv har vært i - nettopp fordi man er mann og ikke kvinne... Jeg har opplevd denne smånedlatende oppførselen selv. Det er ikke like enkelt som ung, og kvinne, og skulle styre eller lede et kobbel av menn i grå dress og innsnevra syn på unge kvinner i arbeidslivet, som ikke viser deg den respekten man faktisk fortjener for den jobben man faktisk gjør... Nå kan alle maskulinister reagere så mye de vil på det jeg har skrevet - saken er den at de ikke vet hva de snakker om fordi de ikke har opplevd dette selv... for alt de vet kan de selv være en grådress...

Jeg har ikke annet råd til deg enn at du får fortsette din harde linje, irettesett dem når møtet kommer på avveie og fleipes vekk, vis dem at det er du som har innkalt til møtet, og at det er du som leder det. Si gjerne i starten av møtet at du vil ha et konstruktivt og effektivt møte.

[Gjest Dum Perignon]

Ja, det er klart - jeg glemte jo at hersketeknikker er forbeholdt menn.

Endret 29. september 2005 av Dum Perignon

[Gjest Gjest]

Når en persons utgangspunkt blant annet er "jeg er pen" og "jeg er betydelig smartere enn dem" (sitater fra ditt eget startinnlegg) har jeg ikke de store ambisjonene om at vedkommende skal forstå hva jeg mener.

Personer med slike holdninger, uansett kjønn, blir luket ut i tidlig stadium i våre rekrutteringsprosesser - så kolleger blir vi nok ikke.

←

Isåfall viser du deg som noe dømmende her, DP. Jeg har ikke slike utsagn som verdigrunnlag eller holdninger: jeg nevnte dem her i et spissformulert innlegg. Hvis jeg ikke hadde nevnt det her, hadde jeg vært den samme personen uansett.

Jeg går for å være en ydmyk person, og hvis jeg hadde vært preget av slike holdninger som du nevner, ville jeg nok ikke ha fått jobb på de stedene jeg faktisk har jobbet med svært gode referanser både på prestasjoner og personlig væremåte.

Jeg finner faktisk din tone nokså arrogant.

[Gjest Gjest]

Les resten av innlegget, i stedet for å henge deg opp i de to ordene. Kanskje du forstår litt da (selv om jeg tviler).

←

Jeg kan ikke si annet enn at det var en svært nedlatende holdning fra deg, DP. Du hadde nok ikke fått jobb hos oss med det.

[Gjest Gjest]

Jeg fikk mye konstruktivt ut av svarene til de to jentene som svarte her i tråden. Det var litt deilig å lese om andre som har vært noe borte i det samme.

Jeg er selvfølgelig åpen for at det er flere sider av denne saken, kanskje de mennene det gjelder oppfatter meg annerledes enn jeg er klar over. Dessuten har vi alle noe å jobbe med hele tiden hver dag: med oss selv og med arbeidsmåter (og væremåter). En må kunne tåle kritikk også, absolutt, men den bør være saklig og godt begrunnet.

Jeg trro jeg bør fortsette å kun holde meg til saken i møtene og ikke bli med på avsporingene. Så bør jeg si i fra før møtet, som en over her sa, om at jeg ønsker et effektivt møte.

Jeg har en gang i tiden jobbet som lærer også (selv om jeg ikke er utdannet som det) , og jeg følte faktisk at disse to mennene oppførte seg som to bøllete elever - selv om de er i alderen 36 - 55 (!)

[Snuppelure]

Ikke noe gøy å føle at man ikke blir tatt på alvor. Men kanskje du har et veldig forettningsmessig forhold til det å ha møter? Jeg er kvinnelig leder og har helt forskjellig profil i møtene om det kun er interne resurser til stede, eller om jeg har med kunder/leverandører. I et internmøte med kolleager både over og under meg i stilling har vi en mer åpen og avslappet tone, tidvis ganske humoristisk også. Vi har det gøy, samtidig som grunnen til møte holdes seriøs og klar er det viktig å løse litt opp i snippen for å få frem de meniger som kolleager har. Noe som nødvendigvis ikke kommer like godt frem i et strengt foretningsmessig møte.

Tok med to fra min avdeling i møte på trikken jeg! Ut av lokalet, ut av formell setting, la ideene strømme fritt. Det var fryktelig gøy og useriøst, men resultatet ble veldig bra!

Men om du mener at det sjefen din med overlegg er kjip mot deg fordi du er jente er det forferdelig synd!

Endret 29. september 2005 av Snuppelure

[Gjest Gjest]

Vel nå er jeg enig med Dum at det nok er flere sider her enn trådstarters.

Det første du bør legge av deg er den holdningen du viser i det øverste innlegget. Lar du den skinne gjennom på arbeidsplassen kan du virkelig pådra deg et problem.

Jeg har selv jobbet i kommuneadministrasjonen og ja, det kan være en gutteklubb, men den er hva du selv gjør det til.

På meg virker det som(det er godt mulig jeg tar feil her nå) at du er ute etter en måte å dumme dem ut på. Du himler med øynene og sier at de behandler deg som en sekretær og "tolker" det dithen at de ser på deg som lite intelligent. Den holdningen du fremsetter i første innlegg vil ikke hjelpe deg noe særlig om det er sånn du er til daglig.

Du sier at du fleiper og tuller tilbake utenom møtene. Gjør du det hele tiden? Hvordan kan da folk automatisk vite at du ønsker en strengere tone under møtene. Har du forsøkt å si rett ut at "jeg ser helst av vi holder oss til saken nå"? Du sier du leder møtene. Vel oppfør deg som en leder da.

Om du føler du har et problem med disse personene så gå rett på sak. Be om et møte og fortell hvordan du oppfatter situasjonen og spør rett ut om det er et problem dere mellom. Det er en mye lettere måte å løse situasjoner på enn å gå runt å synse og kakle som vi kvinner er svært flinke til.

I og med at du "tuller og er med på notene" til vanlig så kan det være at de føler at de kan holde den samme lette tonen under møtene. (Menn er rare dyr). Det er slett ikke sikkert at de oppfatter ting på samme måten som du gjør.

Jeg har jobbet både i kvinne og mannsdominerte miljøer og det slår meg alltid hvor mye kakling og baksnakking som automatisk forekommer i kvinnedominerte miljøer, spesielt når vedkommende som "diskuteres" ikke er i rommet. Mannfolk er kanskje tøffere og rett på sak, men spør du så får du iallefall svar.

[Gjest Gjest]

Jo, Snuppelure, du kan ha et poeng der. Det er faktisk godt mulig at andre kan oppfatte meg som litt streng, eller forretningsmessig, selv om jeg går avslappet kledd og fører en løs og ledig tone ellers, utenom møtene.

Men jeg har da fått tilbakemeldinger på alt fra positiv og flink til seriøs og ordentlig. Jeg forsøker bare å være natulig, meg selv og holde meg til saken i møter. Jeg synes på en måte det er greit å få unna det vi kom dit for på en grei måte.

Jeg tror de to mennene det er snakk om, de er venner og omgås mye privat...de agerer mer sakte enn meg, jeg er mer utålmodig og vil ha unna ting.

Når de sporer så totalt av, og jeg ikke kjenner dem privat, blir det litt uprofesjonelt, synes jeg da. Men i framtiden må jeg jo bare ta dem som de er. Likevel skal de ikke ødelegge møtet og oppføre seg mindre seriøst bare fordi det er meg. Jeg opplever jo ikke dette med andre.

[Gjest Gjest]

Vel nå er jeg enig med Dum at det nok er flere sider her enn trådstarters.

Det første du bør legge av deg er den holdningen du viser i det øverste innlegget. Lar du den skinne gjennom på arbeidsplassen kan du virkelig pådra deg et problem.

Jeg har selv jobbet i kommuneadministrasjonen og ja, det kan være en gutteklubb, men den er hva du selv gjør det til.

På meg virker det som(det er godt mulig jeg tar feil her nå) at du er ute etter en måte å dumme dem ut på. Du himler med øynene og sier at de behandler deg som en sekretær og "tolker" det dithen at de ser på deg som lite intelligent. Den holdningen du fremsetter i første innlegg vil ikke hjelpe deg noe særlig om det er sånn du er til daglig.

Du sier at du fleiper og tuller tilbake utenom møtene. Gjør du det hele tiden? Hvordan kan da folk automatisk vite at du ønsker en strengere tone under møtene. Har du forsøkt å si rett ut at "jeg ser helst av vi holder oss til saken nå"? Du sier du leder møtene. Vel oppfør deg som en leder da.

Om du føler du har et problem med disse personene så gå rett på sak. Be om et møte og fortell hvordan du oppfatter situasjonen og spør rett ut om det er et problem dere mellom. Det er en mye lettere måte å løse situasjoner på enn å gå runt å synse og kakle som vi kvinner er svært flinke til.

I og med at du "tuller og er med på notene" til vanlig så kan det være at de føler at de kan holde den samme lette tonen under møtene. (Menn er rare dyr). Det er slett ikke sikkert at de oppfatter ting på samme måten som du gjør.

Jeg har jobbet både i kvinne og mannsdominerte miljøer og det slår meg alltid hvor mye kakling og baksnakking som automatisk forekommer i kvinnedominerte miljøer, spesielt når vedkommende som "diskuteres" ikke er i rommet. Mannfolk er kanskje tøffere og rett på sak, men spør du så får du iallefall svar.

←

Dersom det fortsetter å være et problem bør jeg ta det opp med dem. Jeg leder ikke ofte møter med disse..

Det er godt mulig de tenker annerledes om dette selv og at jeg har misforstått dem.

Hvis du fikk med deg innleggene etter det første vil du kanskje forstå at jeg ikke først og fremst går på jobb fordi jeg tenker på utseende eller andre trivielle ting. Men ja, jeg valgte å nevne det.

[vixen]

Det er klart det er forskjell på formelle og mer uformelle møter. Jeg har ikke noe i mot møter med en lett tone jeg heller. Men av erfaring tar disse møtene lenger tid å gjennomføre, og det er ikke alltid alle er like fokusert på hva som er saken, noe som kan være uheldig for beslutninger. Nytteverdien av selve møtet kan sikkert også diskuteres..

[:-) anna]

Har opplevd mye av det samme.

Det er SÅ frustrerende!!!

Jeg tror desverre ikke disse mennene er klar over hvordan de oppfører seg i det hele tatt. De er ikke klar over at de oppfører seg annerledes overfor deg enn overfor en mannlig kollega i samme rolle.

For mange menn tror jeg det handler om at de rett og slett automatisk oppfører seg annerledes med kvinner til stede. De blir løsere i snippen, og får smilet på lur, på et vis. Men uten at det er udelt positivt i situasjoner der man rett og slett øsnker å bli behandlet som en kollega og kanskje sjef.

Mitt råd er å være beinhard på tidsskjema på noen møter.

Starte møtet med å si at "Vi har knapt med tid, så vi trenger at dette møtet skal være effektivt, og må holde oss strengt til dagorden" Og så avbryte alt tull med å si at "beklager, men dette kan dere kanskje ta etterpå, slik at vi kan komme oss tilbake til saklista." (Hersketeknikk tilbake - få dem til å føle seg uprofesjonelle)

Og om noen kommer for seint, så start møtet uten dem. Og begrunn det hele med "vi har tett tidsskjema her, så vi måtte begynne uten deg når du ikke var her klokka to." Og om fyren prøver å henge det på "hadde det så travelt, fikk viktig telefon o.s.v" så avslutt møtet med å tilsynelatende fleipete si "da møtes vi igjen på... ja når passer det for deg xxxx, du får bestemme tidspunktet du så vet vi andre at du kommer tidsnok. hahaha"

Jeg har flere kvinnelige ledere som får mye respekt for jobben de gjør. Og, det er synd å si det, men det de har til felles er kanskje at de holder distanse og er ekstremt profesjonelle. (Menn i samme posisjon kan ta seg råd til å fleipe og kødde, men dessverre er det ikke slik for kvinner)

Om blir nødt til å du må ta opp problematikken utenom møter ville jeg vært forsiktig med å nevne kjønn med et ord. Fordi du da gir gutta "rett" til å ikke ta deg alvorlig, himle med øynene og kalle deg rødstrømpe. Og i deres verden er det slik det er. De tror faktisk at de ikke behandler deg annerledes. De tror faktisk at man som kvinne og mann stiller helt likt... Så nå må vi jo være fornøyde... vi er jo HELT likestilte.

Mitt beste råd er å "ta dem" på useriøsitet, ineffektivitet, at de oppleves som "møteødeleggere"og dermed uprofesjonelle... Rett og slett på konkrete ting.

Og på møter får du stupe i det og TA kontrollen hver gang noen prøver å ta over.

Lykke til!!!

[Gjest Gjest]

Hvorfor skal det absolutt dreie seg om å TA hverandre? Da er man jo ikke det spor bedre enn den motparten som man sitter og kritiserer. Mannfolk snakker sammen ansikt til ansikt og får en ting ut av verden, mens kvinnfolk hvisker og tisker og blåser ting ut av proposjon.

Det er ingenting i veien for å gå rett på sak og forlange at man kommer seg videre i møtet og holder seg til sakslista, men å drite ut folk offentlig synes jeg man skal holde seg for god til uansett kjønn. Da minster man iallefall anseelse - blant begge kjønn vil jeg tro.

[:-) anna]

Hvorfor skal det absolutt dreie seg om å TA hverandre? Da er man jo ikke det spor bedre enn den motparten som man sitter og kritiserer.

←

I dette tilfellet ble uttrykket "ta dem" brukt i betydningen "håndtere dem".

Mannfolk snakker sammen ansikt til ansikt og får en ting ut av verden, mens kvinnfolk hvisker og tisker og blåser ting ut av proposjon.

←

Det er jo en sannhet med modifikasjoner. Mannfolka det er snakk om her tar jo for eksempel ikke opp eventuelle problemer ansikt til ansikt. Det er jo akkurat det som er problemet. I stedet trenerer de møter, tar over "sjefsrollen" så snart de får mulighet og leker gutteklubben grei. Å bruke hersketeknikker er omtrent det nøyaktig motsatte av å ta opp ting direkte.

Det er ingenting i veien for å gå rett på sak og forlange at man kommer seg videre i møtet og holder seg til sakslista, men å drite ut folk offentlig synes jeg man skal holde seg for god til uansett kjønn. Da minster man iallefall anseelse - blant begge kjønn vil jeg tro.

←

Det er jeg egentlig helt enig med deg i.

[Gjest observator]

DP, forsøker du å eksemplifisere for oss med slik dårlig skjult hersketeknikk?

[Gjest Gjest]

Som sagt: En sak har alltid to sider, helt til du selv er på den ene siden.

Jeg aksepterer fullt ut din motvilje mot annet enn ukritisk støtte, og trekker det opprinnelige rådet tilbake. Lykke til.

←

Trådstarter ba ikke om en debatt. Hun ba ikke om ukritisk støtte. Hun ba om råd i den situasjonen hun er i. Hun ba om råd om SITUASJONEN. Uansett om du oppfatter henne som innbillsk, så er situasjonen og problemstillingen den samme: Hvordan takler man personer som overstyrer ens autoritet på møter?

[Gjest Gjest]

http://kilden2.ravn.no/artikkel/vis.html?tid=35120

Her er en side om hersketeknikker skrevet av en professor i sosialpsykologi. De er ganske betegnende og de fleste kvinner som har vært en stund i arbeidslivet vil sikkert kjenne igjen en god del av dette. Det er ikke nødvendigvis slik at menn bruker hersketeknikker bevisst, det hører nok til sjeldenhetene, men når de føler seg truet av kvinner så kan rare ting slå inn, og man bruker forskjellig måter å holde kvinner nede på.

I tillegg er det absolutt ikke sånn at det alltid er menn som bruker hersketeknikker overfor kvinner, det kan fint være omvendt, når en mann er inne i et kvinnedominert felt kan han også bli utsatt for sånne ting. Eller generelt sett noen som føler sin situasjon truet, eller at de kan ha noe å tape på å slippe fram en annen person. Det er mye rare følelser og reaksjoner ute og går.

Uansett - det er nye å hente på å lære seg vanlige hersketeknikker slik at man kan kjenne dem igjen i praksis. Da er de mye lettere å takle, eller ignorere.

[Gjest Gjest]

Trådstarter her, må takk for svarene, spesielt alle etter DPs.

Jeg fant veldig mye fint og bra i disse rådene her. Skal ta det med meg videre og jobbe med meg selv, samtidig som jeg vil følge de rådene om å ikke "ta noen" men rett og slett holde tidsskjema og si " vi må rekke unna dette på.." osv. og bare ta styringen dersom de ubevisst (eller bevisst) forsøke å trenere møte med masswe usakligheter og ting som ikke hører hjemme i det hele tatt.

Jeg er enig i at enkelte møter er uformelle. Jeg har slike selv, der jeg kan tulle og komme med en kommentar til møtedeltakerne (enten det er de eller meg som leder an).

Men da kjenner en gjerne disse personene litt, så man føler man kan gjøre det. Disse to mennene det var snakke om her er to menn som jeg bare sier hei og hå til og ikke noe mer. Derfor synes jeg det blir feil at de to kjører showet på den måten når de hjar bølitt innkalt til et middels viktig møte.

[Krølltoppen]

Vel, ser du ønsker råd. Du har allerede fått veldig mange gode synes jeg.

Her kommer ett til: Ikke ta oppførselen deres personlig. Ikke prøv å analyser hva de mener med sin oppførsel eller hva de synes om deg.

Hovedforskjellen mellom menn og kvinner på jobb(slik jeg ser det) er at vi kvinner tar alt mulig så personlig! I tillegg er vi veldig opptatt av hva andre tror, vi sammenligner oss hele tiden med andre, og tolker andres utsagn og væremåte i hytt og pine.

Hvis du skal overleve i et mannsdominert miljø (som lederstillinger ofte er), så begynn å tren på å se objektivt på sakene. Fortell disse mennene hvordan du ønsker dine møter, hold deg til sak og når du etterhvert føler deg litt sikrere og trygg på deg selv, så vær bevisst på når du kan løse opp litt og gi mer rom.

Jeg vet at du flere ganger har sagt at den setningen i første innlegg om at du er smartere enn de andre ikke skulle tillegges så stor betydning, men vil likevel si noe om den. Det kan godt tenkes at du er veldig smart. Men begynner du å sammenligne og bli hovmodig, vil du merke at du ikke får spesielt stor respekt eller gjennomslagskraft. Bruk smartheten din til å utvikle klokskap og du kommer veldig langt.

Hilsen en som vil deg vel.

Endret 30. september 2005 av Krølltoppen

[Gjest Gjest]

Absolutt kloke råd fra Krølltoppen her ja.

[Twigi]

Så fint at så mange seriøse jenter fikk denne tråden tilbake på sporet!

Jeg har bare noen få innspill i tillegg til alt det smarte som er blitt sagt hittil:

Møter behøver ikke alltid å være så veldig saklige og effektive for å faktisk være produktive. Jeg leder mange møter, og ser ofte at de møtene som har en fleipete og avslappet tone, ofte kommer lettere til kjernen og blir mer konstruktive enn de formelle. Streng agenda og tidsplan kan ofte føre til at man blir ferdige med møtet - men målet er vel et godt resultat, ikke bare å rekke neste møte? Hvis folk er trygge på lederen sin, så kommer de lettere opp med mulige problemstillinger som kan være avgjørende å få tidlig på bordet. Hvis man er redd for å ødelegge et flott tidsskjema, så kan man holde tilbake relevant informasjon - noe som igjen kan føre til store problemer senere. Jeg sier altså ikke at dette er tilfellet hos deg, men det er min begrunnelse for å tillate litt slakk og humør i møter.

Når det gjelder det å være smartere (enten man er det, tror det eller signaliserer det). Jeg kjenner jenter som er veldig flinke til å presisere hvor supereffektive, intelligente og attraktive de er på jobben - for å begrunne sine frynsegoder og understreke hvor populære de er hos sine ledere. Sett fra utsiden er det ikke vanskelig å se hvor provoserende en slik holdning kan være for kollegene - skal jeg godta at mine kolleger slipper lettere unna sine forpliktelser fordi de synes at jeg er giddasløs og dum? *for å sette det på spissen* Det kan jo hende at min kollega i dette tilfellet er arrogant, mangler fullstendig selvinnsikt og er fullstendig sosialt uintelligent?

Som du forhåpentligvis skjønner, trådstarter, så snakker jeg ikke om deg her - jeg er nok over på min egen lille agenda.... Men det kan oppfattes veldig galt hvis man signaliserer overlegenhet - siden intelligens og effektivitet er så mye forskjellig.

Men bortsett fra det, så ser jeg absolutt ikke bort fra at du er smartere enn disse mannfolka. Jeg synes innlegget ditt var veldig velformulert, det tydeliggjør problemstillingen, og du virker absolutt ikke arrogant på meg. Mitt råd generelt vil være å avklare møteformen i starten av møtet - hvilke rammer har vi å forholde oss til (tid, resultat), hvordan du foreslår å gjennomføre dette etc. ("Siden vi nå bare har to timer til rådighet, foreslår jeg at vi går raskt gjennom *** og konsentrerer oss om å bli feridige med ***. Hvis noen har innspill setter jeg pris på det, men jeg håper dere forstår at vi må holde oss ganske strengt til saken idag"). F. eks.

Lykke til.

Hvis de blir for plagsomme, får du stryke dem lett på armen når du på en pen måte ber dem holde seg til saken... Hvis de opptrer faderlige overfor deg, så kan jo du være tante?