Gå til innhold

Bitter, gravid og mannevond


Fremhevede innlegg

Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har hatt fine svangerskap. Men det er slitsomt for kroppen likevel å gå gravid og føde. 

Hormoner som herjer og kroppen som bærer preg av påkjenningen. Sist gang belønnet mannen meg med å være utro tre måneder etter fødsel selv om vi hadde et aktivt sexliv.  Jeg trodde vi hadde det fint sammen. 

Med søvnmangel, gulp på skuldra og konstant sliten skjønner jeg at man ikke er på sitt mest tiltrekkende. Men å bli sviktet i denne sårbare perioden, er noe jeg aldri kommer til å glemme. Et totalt svik.

Anonymkode: e2bdd...ba6

Fy faen !! Ønsker deg all sjokolade i verden og en ny partner som aldri ville gjort en flue fortred. 

Anonymkode: 31818...089

  • Liker 3
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Tråden er ryddet for innlegg av utestengt bruker,samt svar til dette.

Chantielle mod.

Skrevet
AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Jeg tror at likestillingen i samfunnet kanskje har noe med dette å gjøre?

Anonymkode: 9bd3f...1a4

Definitivt. Folk behandlet gravide kvinner mye bedre før. Folk viste forståelse og tok hensyn. Det er det dessverre slutt på. 

Anonymkode: 2c5bb...75c

  • Liker 4
Skrevet

Om du er bitter på mannen din nå kan jeg love deg at det blir verre når ungen kommer 😂

Om du ammer og du ikke kan gjøre NOE fordi ungen skal amme hver time/annenhver time. Mannen din kan gå på jobb og drikke kaffe med andre voksne, mens du må gå rundt i en babyboble hele dagen. Du kan fortsatt ikke drikke noe særlig, om ungen får melkeallergi må du droppe ost/melk osv. Mens mannen din spiser sjokolade og drikker øl og har det fortsatt godt. 
 

Anonymkode: 80d78...dab

  • Liker 4
Skrevet
AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Min kropp endret seg ikke i det hele tatt etter to fødsler. MEN, du kan og bør (iallfall hvis du er redd for kroppen) trene under graviditet. Ser du skriver at det er urettferdig at mannen kan trene. Bare til å komme seg ut å gjøre det samme selv. Da har du litt mer sjans til å ikke oppleve så mange negative endringer. 

Anonymkode: 7dfda...8bc

Det skulle jeg gjerne gjort. Jeg trener svært mye til vanlig, og går også turer når jeg klarer nå. men pga ekstremt mye kynnere i tillegg til en skremmende lav blodprosent.(som jobbes med å få opp) Så har jeg fått anbefalt av legen å ta det rolig og ikke trene. Både fordi det er vanskelig å trene med jernmangelanemi uten å besvime, og også fordi de er redd kynnerne jeg får skal gå over til fødsel. Jeg har heller ikke overskudd dessverre, pga. dette lave jernet. 
 

Med det sagt så Sitter jeg definitivt ikke stille hele dagen uansett, jeg har fult opp av andre ting som skal følges opp. Som små barn, hus som skal holdes osv. 
 

mvh. Ts 

Anonymkode: 9f085...0e0

  • Liker 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 25.9.2021 den 7.59):

Jeg har hatt fine svangerskap. Men det er slitsomt for kroppen likevel å gå gravid og føde. 

Hormoner som herjer og kroppen som bærer preg av påkjenningen. Sist gang belønnet mannen meg med å være utro tre måneder etter fødsel selv om vi hadde et aktivt sexliv.  Jeg trodde vi hadde det fint sammen. 

Med søvnmangel, gulp på skuldra og konstant sliten skjønner jeg at man ikke er på sitt mest tiltrekkende. Men å bli sviktet i denne sårbare perioden, er noe jeg aldri kommer til å glemme. Et totalt svik.

Anonymkode: e2bdd...ba6

Jeg vil bare si at det der er helt forkastelig! Og må ha vært ufattelig vanskelig å gå gjennom. Spesielt i en så livsomveltende og sårbar tid. 

jeg håper virkelig det går bedre med deg nå ❤️
 

stor klem 

mvh. Ts 

Anonymkode: 9f085...0e0

Skrevet
AnonymBruker skrev (På 25.9.2021 den 11.18):

Om du er bitter på mannen din nå kan jeg love deg at det blir verre når ungen kommer 😂

Om du ammer og du ikke kan gjøre NOE fordi ungen skal amme hver time/annenhver time. Mannen din kan gå på jobb og drikke kaffe med andre voksne, mens du må gå rundt i en babyboble hele dagen. Du kan fortsatt ikke drikke noe særlig, om ungen får melkeallergi må du droppe ost/melk osv. Mens mannen din spiser sjokolade og drikker øl og har det fortsatt godt. 
 

Anonymkode: 80d78...dab

De tingene du referer til der blir jeg faktisk ikke bitter av. så sånn sett er jeg vel heldig! 
 

mvh. Ts 
 

 

Anonymkode: 9f085...0e0

Skrevet

Jeg er så enig og følte på akkurat det samme!! Slet så mye med dette og var egentlig ganske sint på mannen gjennom hele graviditeten. Fikk så mye rare følelser der jeg så på han i dusjen og nesten misunnet kroppen hans.. så frisk og uberørt, mens der satt jeg i det varme vannet for å lindre alle smertene som kom av vårt barn. Nå er det 4 mnd siden fødsel og jeg har hatt ryggsmerter siden.. er fremdeles misunnelig, men det kommer seg. Mannen min var fantastisk i svangerskapet og gjorde alt for meg. Jeg fortalte ham om dette og han var edru med meg gjennom mye av svangerskapet. Jeg hadde behov for det, å føle at vi gikk gjennom en del av det sammen og at vi kunne dele på noen av de kjipe følelsene sammen. Men alle rundt var så vanskelige.. prøvde å presse øl på mannen og kalte meg kontrollerende fordi han forsøkte å støtte meg. Fordi, som du sier, samfunnet syns så synd på mannen hele tiden. JEG sitter med smerter hele døgnet, kan ikke gå, ikke drikke, sover ikke, skal føde og er så nedfor, MEN stakkars mannen som må stå over øl og noen byturer så han kan holde meg med selskap sant? 

Blir utrolig provosert. Det er og en veldig lav list for mannen som far. Jeg får hele tiden høre hvor flink far han er, men ingen sier det til meg. Selv om jeg gjør mer en han med babyen. Samfunnet har en lang vei å gå og jeg syns og mange kvinner stiller få krav til mennene når de er gravid og menn stiller lite opp. De fyker på byn, gutteturer og drikker hver helg. For hva hjelper det at de er hjemme? Hvorfor skal begge ha det kjipt? Hva med solidaritet, at selskap gjør godt for den gravide, en følelse av et fellesskap. Nei, her har man mye å jobbe med. 

Anonymkode: ce418...997

  • Liker 3
Skrevet

Men, jeg må legge til at i retrospekt så var det en veldig kul opplevelse og jeg vet nesten ikke om jeg ville byttet. Jeg fikk kjenne sønnen vår vokse inni magen i 9 mnd, kjenne han sparke og bevege seg. Det er noe jeg aldri vil glemme. Og selv om jeg vet at det ikke er sånn for alle, så har jeg inntrykk av at de fleste har et spesielt forhold til sin mor. Mine brødre og jeg er mye tettere med mamma, og slik er det for de fleste jeg kjenner. Så ville jeg byttet? Jeg vet faktisk ikke. Og det prøvde jeg å tenke på når det stod på som verst. Ville jeg faktisk byttet? 

Anonymkode: ce418...997

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...