Gå til innhold

Bitter, gravid og mannevond


Fremhevede innlegg

Skrevet

Jeg føler med deg, og kan føle noen av de samme følelsene  selv. Kjenner mest på den følelsen av urettferdighet på grunn av alt jeg må gå igjennom kroppslig, mens samboer ikke kjenner på noen ting. Alt han bidro med var en orgasme for snart 6 måneder siden! 

Jeg kaster fortsatt opp i uke 25, og har gjort det nesten daglig  siden uke 6. Det tærer jo på, og jeg er mye sliten og trøtt på grunn av at jeg sover dårlig. 

Nå har bekkenet også begynt å krangle, og på dårlige dager så føler jeg meg rett og slett patetisk der jeg ligger gråtende på badegulvet og henger over doen mens jeg kaster opp middagen igjen, og gruer meg til å reise meg fordi da gjør det så vondt i bekkenet..

Samtidig hadde jeg nok ikke likt å være den andre parten heller, som ikke kjenner noen ting på kroppen, og bare er en passiv tilskuer til det hele. Ikke mye får han gjort heller, må jeg kaste opp, så må jeg jo bare det.

Gleder meg bare til fødsel jeg nå, og til å ha en hverdag uten kvalme og oppkast, klarer nesten ikke å forestille meg det.

Jeg var ufrivillig barnløs i flere år, så jeg prøver ofte å vinkle det til hvor heldig jeg er som nå faktisk er gravid, og får lov til å bære frem et barn. 🙂

 

  • Liker 5
Videoannonse
Annonse
Skrevet
AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Enig med deg. Det er et offer, for noen føles det større enn for andre. Risikerer liv og helse for et felles gode. Jada, svært få dør av det i Norge men risikoen er der, den får man aldri fjernet helt. Helse derimot, det er mange som sliter med senplager og det er ikke alltid hjelp å få. Og de kosmetiske endringene, nei de må man bare lære seg å leve med. Samtidig forventes det at man skal sprette tilbake i form, ellers heter det at man har "latt seg selv forfalle".

Er selv heldig med en mann som tar mye av arbeidet og det har han gjort siden fødselen, bortsett fra amming selvfølgelig og mesteparten av nattevåk første 6mnd. Men det fins jo mange tufser av noen mannfolk som knapt er borti ungen og tror at sexlivet skal være som før etter 6 uker.

Anonymkode: 8d31b...a54

Det er jo mye større sjanse for å dø av andre ting her i livet. Snakker om å overdramatisere. 
 

Ingen forventer at man spretter tilbake i form utenom seg selv. Folk bryr seg faktisk ikke om andres kropper så mye som dere tror, innbilskhet.

Anonymkode: 80d78...dab

Skrevet
AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Haha, du har ikke barn har du?
Her tok det 2 dager før pappa var babyenes favorittperson, og det har han vært siden. Jeg ammet, han rapet, koste med dem, de sov på brystet hans hele dagen, og så fikk jeg dem tilbake innimellom for å skifte bleie (men han tok minst like mange bleieskift).

 

Anonymkode: 62381...9ea

KGs berømte hersketeknikk: «du har ikke barn du» 🙄 

Jo, jeg har barn. Jeg hadde hyperemesis i svangerskapet, gikk ned 10 kilo. Fikk en unge med kolikk, refluks, allergier - gråt døgnet rundt, brystbetennelser, sykehusinnleggelser og mer. Jeg fikk svangerskapsdepresjon og hatet å være mamma de første 2 årene.

Men jeg mener allikevel jeg hadde det bedre enn pappaen, som ikke visste instinktivt hvordan han skulle trøste, som ikke våknet fordi det satt i kroppen på han, han hadde ingen fordeler av biologien - som man umiddelbart har i egenskap av å være mamma. 
 

Båndet mellom en mor og et barn er helt unik. Hva så om mannen din tok seg av det praktiske? Jeg snakker på et helt annet nivå. 

Anonymkode: 80d78...dab

  • Liker 3
Skrevet
AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Ja, men så er det nå en gang slik at det er du som får privilegiet av å bli mamma. Noe mannen din aldri kommer til å få ta del i på samme måte. Det er du og babyen som kommer til å være tette i starten, mens mannen fortvilt står og ser på og lurer på hvordan han kan bidra, du er barnets første hjem.

Anonymkode: 80d78...dab

han får privilegiet i å bli pappa...

  • Liker 1
Skrevet
Maleficenta skrev (3 minutter siden):

han får privilegiet i å bli pappa...

Om du ikke kan lese, kan du la være å svare.

Anonymkode: 80d78...dab

Skrevet
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Om du ikke kan lese, kan du la være å svare.

Anonymkode: 80d78...dab

kan lese. min mann var like mye engasjert i babyen sim jeg var og følte seg ikke sidestilt

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (13 timer siden):

🙄 Nei, han får privilegiet av å bli far. En bedre deal spør du meg. 

Anonymkode: afdc4...43d

han får permisjonen i den gøyale tiden

  • Liker 2
Skrevet
HarryDotter skrev (11 timer siden):

Hvorfor i huleste ble du gravid i utgangspunktet?!?

man blir glad i ungene sine srlv om det er drit å gå gravid

  • Liker 2
Skrevet

Jeg hadde et høyere ønske enn mannen min om å få barn, men hvis det hadde vært motsatt, at han var pådriveren og jeg usikker, hadde jeg nok vært skikkelig bitter på ham gjennom svangerskapet. Jeg må si at jeg tror jeg skjønner følelsene dine godt, TS. Og det til tross for at jeg ikke følte det slik. Jeg hadde flaks med hvordan hormonene påvirket mitt humør, jeg kjente meg uvanlig lykkelig. Og det kompenserte for strekkmerkene og potensiell løs hud. Men jammen var det slitsomt. 

Anonymkode: 9fa27...ca9

  • Liker 4
Gjest HarryDotter
Skrevet
AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Det enkle svaret er: Fordi barnefaren ikke kunne bli gravid. 
 

det litt lengre: det må vel være lov å ikke ønske seg eller trives med alle kroppslige og psykiske påkjenninger man kan få av å bringe et barn til verden. Uten at det dermed er gitt at man ikke ønsker eller kommer til å elske barnet i seg selv?

hvis du som mann kunne valgt: 
Vil du ha strekkmerker eller ikke?

Vil du ha et ustabilt og særdeles dårlig humør i 9 måneder +- eller ikke?

Vil du frivillig stoppe å drikke i ett års tid eller ikke?  (Gitt at dette er noe du verdsetter)

eller vil du gå opp 10-20 kg eller ikke? 

vil du få smerter i penis og muligens også ødelagt hele kontrollen på å holde deg fra å tisse på deg? Eller ikke? 

Kunne fortsatt denne listen evig. 
 

så tror jeg du helst hadde foretrukket: «eller ikke». 
 

jeg velger å få barnet, men det betyr slettes ikke at jeg gledelig tar imot alt der overstående. 
 

mvh. Ts

Anonymkode: 9f085...0e0

Om jeg kunne føde barn og ikke ønsket strekkmerker og plager under graviditet, så hadde jeg latt være å bli gravid. Om jeg virkelig ønsket barn og hadde vært villig til å ta alle plagene som følger med, hadde jeg ikke klaget på konsekvensene av et frivillig valg.

Gjest HarryDotter
Skrevet
Maleficenta skrev (2 timer siden):

man blir glad i ungene sine srlv om det er drit å gå gravid

Men man vet hva som følger med å gå gravid. Det er jo frivillig og da blir det litt feil å klage på det...syntes jeg da.

Skrevet
HarryDotter skrev (8 minutter siden):

Men man vet hva som følger med å gå gravid. Det er jo frivillig og da blir det litt feil å klage på det...syntes jeg da.

Det første jeg vil påpeke er at man ikke kun tar et valg for egen del. Det er også en partner som kanskje har et sterkt ønske om barn? Eller et barn man har fra før som vil få stor glede av søsken. 

det andre jeg vil svare deg er at: Hvis det er tankegangen og holdningen din generelt. Så kan du strengt tatt ikke klage på noe som helst i livet ditt. 
For alt kan nesten vris tilbake på deg. 
så da har du nok et svært fint og klagefritt liv. 

man vet da ikke om alle disse plagene eller hvordan man opplever et svangerskap før man faktisk gjennomgår det. Man vet ikke på forhånd hvor preget man blir av kroppslige smerter over tid og dårlig søvn. noe som også kanskje virker fjernt for deg er hvor preget man kan bli av hormoner. Hele humøret og synet på livet kan faktisk bli forandret av hormoner. Og dermed er den utgaven av deg selv som valgte å bli gravid ikke nødvendigvis den samme som står i graviditeten emosjonelt. 

Så med din tankegang kan man ikke bli overrasket eller klage over ting man har valgt i livet selv om man ikke har forutsetninger for å forstå hva man skal gjennom før man faktisk står der. 

Du trodde kanskje noe var drømmejobben på vgs. Starter en utdannelse og starter i jobben og ser at den er helt forferdelig - men ettersom du har valgt den utdannelsen så får du ikke lov til å klage. 
eller du fant drømmepartneren som viste seg å være en narsissistisk heks, men du kan ikke klage for du valgte det frivillig… osv.

altså, forsøk å utvid horisonten din litt. Og kom deg ut av tunnelen. 
 

mvh. Ts 


 

Anonymkode: 9f085...0e0

  • Liker 11
Gjest HarryDotter
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det første jeg vil påpeke er at man ikke kun tar et valg for egen del. Det er også en partner som kanskje har et sterkt ønske om barn? Eller et barn man har fra før som vil få stor glede av søsken. 

det andre jeg vil svare deg er at: Hvis det er tankegangen og holdningen din generelt. Så kan du strengt tatt ikke klage på noe som helst i livet ditt. 
For alt kan nesten vris tilbake på deg. 
så da har du nok et svært fint og klagefritt liv. 

man vet da ikke om alle disse plagene eller hvordan man opplever et svangerskap før man faktisk gjennomgår det. Man vet ikke på forhånd hvor preget man blir av kroppslige smerter over tid og dårlig søvn. noe som også kanskje virker fjernt for deg er hvor preget man kan bli av hormoner. Hele humøret og synet på livet kan faktisk bli forandret av hormoner. Og dermed er den utgaven av deg selv som valgte å bli gravid ikke nødvendigvis den samme som står i graviditeten emosjonelt. 

Så med din tankegang kan man ikke bli overrasket eller klage over ting man har valgt i livet selv om man ikke har forutsetninger for å forstå hva man skal gjennom før man faktisk står der. 

Du trodde kanskje noe var drømmejobben på vgs. Starter en utdannelse og starter i jobben og ser at den er helt forferdelig - men ettersom du har valgt den utdannelsen så får du ikke lov til å klage. 
eller du fant drømmepartneren som viste seg å være en narsissistisk heks, men du kan ikke klage for du valgte det frivillig… osv.

altså, forsøk å utvid horisonten din litt. Og kom deg ut av tunnelen. 
 

mvh. Ts 


 

Anonymkode: 9f085...0e0

Jeg sitter i en åpen stue. Ikke i en tunnel.

Alle vet at graviditet er tungt for kroppen og at det setter sine spor. Man bør jo strengt tatt ikke bli gravid på andre sitt ønske? 

Selvsagt kan man snakke om plagene og spørre om råd osv. Men å nærmest "bitche" på mann, barn og halve verden for plagene man har, blir for meg bare syting. Og det er forskjell på å lufte problemene sine og å syte.

Enig?

Skrevet
HarryDotter skrev (4 timer siden):

Jeg sitter i en åpen stue. Ikke i en tunnel.

Alle vet at graviditet er tungt for kroppen og at det setter sine spor. Man bør jo strengt tatt ikke bli gravid på andre sitt ønske? 

Selvsagt kan man snakke om plagene og spørre om råd osv. Men å nærmest "bitche" på mann, barn og halve verden for plagene man har, blir for meg bare syting. Og det er forskjell på å lufte problemene sine og å syte.

Enig?

ts innrømmer jo i overskrifta at hun syter. Om hun føler vehov for å syte så la henne syte. Er deilig å bruke anonymt forum til å lesse sv seg tanker og følelser man ikke kan dele med andre

  • Liker 7
Skrevet
HarryDotter skrev (5 timer siden):

Men man vet hva som følger med å gå gravid. Det er jo frivillig og da blir det litt feil å klage på det...syntes jeg da.

man vet ikke alltid det. Noen synd det er helt chill å gå gravid, andre har mer plager

  • Liker 5
Skrevet
HarryDotter skrev (8 timer siden):

Men man vet hva som følger med å gå gravid. Det er jo frivillig og da blir det litt feil å klage på det...syntes jeg da.

Man vet det ikke nødvendigvis nei. Hadde selv en mor som ikke hadde en eneste gravidplage. Jeg fikk "alt". 

Kvalme og bekkenløsning var bare det jeg hadde hørt om. 

Visste du at det ikke er uvanlig å få karpaltunnelsyndrom i slutten av graviditeten? Vet du hvor vondt det er? At du kan bli konstant "forkjølet", tett rennende nese 24/7 hele graviditeten? Hodepine, kynnere, blir lettere syk pga svekket immunforsvar, utmattelse osv

Det er MYE man ikke hører om, og man vet ikke om det før man står i det selv.

Man vet hva som kan følge med mye rart. Man velger å gjøre ting allikevel. Kjøre bil (ulykker skjer) stole på at ansatte i barnehagen ikke er pedofile, kjøpe pizza ute (feks matforgiftning) osv osv. 
 

Man vet ikke hvordan kroppen tåler å være gravid før man prøver det. Og noen er heldigere enn andre. 

Anonymkode: afdc4...43d

  • Liker 3
Skrevet

Alt dette er normale tanker og bekymringer. Om det opptar mye av dagene dine, forslår jeg at du tar en prat med jordmor/fastlege. De har hørt alt dette før. Om disse negative tankene fortsetter etter fødsel kan de også hjelpe deg (og evt barnefar). Du skal ikke måtte ha det sånn, og det er lov å klage.


Det er en voldsom endring å bli gravid og å få barn, og det er synd når det snakkes for lite om endringene som skjer med hode, kropp og samliv. 

Lykke til🌸 Babyen trenger en mamma som har det bra💕

Anonymkode: 83d9d...cb8

  • Liker 1
Skrevet

Jeg har hatt fine svangerskap. Men det er slitsomt for kroppen likevel å gå gravid og føde. 

Hormoner som herjer og kroppen som bærer preg av påkjenningen. Sist gang belønnet mannen meg med å være utro tre måneder etter fødsel selv om vi hadde et aktivt sexliv.  Jeg trodde vi hadde det fint sammen. 

Med søvnmangel, gulp på skuldra og konstant sliten skjønner jeg at man ikke er på sitt mest tiltrekkende. Men å bli sviktet i denne sårbare perioden, er noe jeg aldri kommer til å glemme. Et totalt svik.

Anonymkode: e2bdd...ba6

  • Liker 1
Skrevet

Min kropp endret seg ikke i det hele tatt etter to fødsler. MEN, du kan og bør (iallfall hvis du er redd for kroppen) trene under graviditet. Ser du skriver at det er urettferdig at mannen kan trene. Bare til å komme seg ut å gjøre det samme selv. Da har du litt mer sjans til å ikke oppleve så mange negative endringer. 

Anonymkode: 7dfda...8bc

Skrevet
AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Jeg har hatt fine svangerskap. Men det er slitsomt for kroppen likevel å gå gravid og føde. 

Hormoner som herjer og kroppen som bærer preg av påkjenningen. Sist gang belønnet mannen meg med å være utro tre måneder etter fødsel selv om vi hadde et aktivt sexliv.  Jeg trodde vi hadde det fint sammen. 

Med søvnmangel, gulp på skuldra og konstant sliten skjønner jeg at man ikke er på sitt mest tiltrekkende. Men å bli sviktet i denne sårbare perioden, er noe jeg aldri kommer til å glemme. Et totalt svik.

Anonymkode: e2bdd...ba6

Fy faen, for en slask! Det der er virkelig lavmål. Mannfolk altså 🤮 Hvordan går det nå?

Anonymkode: 8d31b...a54

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...