Omplassere hund m/ separasjonsangst?

[AnonymBruker]

 

For litt over én måned siden landet jeg endelig en hund jeg synes passet meg. Hun hadde levd et ganske annerledes liv som gårdshund, og var ikke stueren.
Under overtakelsen fikk jeg ikke vite at hun ikke var vandt med folk/fe, eller ikke kunne være alene. Begge tingene fikk jeg fort peiling på når hverdagen begynte.
Hun uler / bjeffer med én eneste gang hun blir satt for seg selv. Jeg har prøvd å trene i stort bur, lite bur, på eget rom, øke med minutter, prøvd en hel time sammenhengende, gitt kong, hatt på radio, gått lang tur, lekt/aktivisert, gitt mat, latt henne gå på do først… lista er lang. 
Hun hopper nærmest mens hun bjeffer, piper og styrer, oppfører seg som en gal, nærmest. Hun er knyttet til meg som lim og klarer ikke slappe av uten meg. 
Med mennesker og dyr er hun meget sky og rømmer om en person kommer mot henne. Hun ser forskjellen på en person som passerer og en person som skal klappe/snakke med henne. Hun bryr seg ikke om mennesker eller dyr på tur så er den perfekte turkamerat. Men hjemme blir hun livredd om et menneske hun ikke kjenner er inne sammen med henne.
Nå skal jeg «tilbake» på jobb om 3 uker, og da må hun kunne være alene hjemme i minst 4 – 5 timer. Hun kan ikke være med på jobb. Jeg er ikke negativ til hundepasser men har ikke midlene (kjøring, penger etc).
Så, hva skal jeg gjøre? Er omplassering det beste alternativet?
 

Anonymkode: 693e1...7bc

[AnonymBruker]

,

Anonymkode: 693e1...7bc

[AnonymBruker]

Det trenger ikke nødvendigvis å være separasjonsangst. Om hun har bodd mye ute, så kan det være at overgangen til å bo inne er litt mye. Husk, alt er nytt for henne. Miljø, folk, rutiner, lukter etc. For noen hunder kan det gjøre de ekstra klengete.

Når det kommer til å lære henne å være alene, så må du begynne med sekunder, ikke minutter.

Jeg har nettopp gått gjennom det samme med min hund. Hun ble stressa bare jeg gikk mot døren, så jeg begynte med å gå til gangen, ta på meg jakka, ta av meg jakka og tilbake til sofaen- og jeg ignorerte henne helt og var veldig nøytral i følelsene. 5-10 minutter senere reiste jeg meg og gikk til gangen igjen, tok på meg jakka, tok på meg skoene, tok at meg jakka og skoene og gikk tilbake og satte meg i sofaen og så videre på tv. Jeg gjorde dette kanskje 30 ganger i løpet av en dag. Jakke. Sko. Rørte på nøkler. Rørte på håndtaket etc. I starten ble hun kjempestressa, men etter noen timer gadd hun knapt å løfte hodet.

Neste dag begynte jeg på samme måte, men tok det litt lengre ved å ta på meg yttertøy og åpne og lukke døren (uten at jeg gikk ut). I løpet av dagen begynte jeg å ta et steg ut døren, så inn igjen og tilbake i sofaen. Når hun var ok med det (ikke ble stressa), så tok jeg et steg ut, lukka døren og åpna den og gikk inn igjen med en gang.

På dag 3 kunne jeg gå ut og lukke døren uten at hun ble stressa, så da begynte jeg å vente 3 sekunder før jeg gikk inn igjen, så 5 sekunder, så 7 sekunder osv. Jeg passet hele tiden på at hun ikke følte seg stressa. Om hun viste tegn til stress, så gikk jeg noen steg tilbake.

Og sånn holdt jeg på i noen dager 😅 når hun var komfortabel med alt av "nå går jeg" lyder og rutiner (lyd av jakke, sko, nøkler etc), så begynte jeg å legge igjen en slikkematte med noe digg til henne før jeg dro vekk i 10 minutter 2 ganger om dagen, så 15 minutter neste dag, så 20 minutter. Vi jobbet oss opp sakte men sikkert, og nå kan hun være alene i flere timer uten problemer. Hun legger seg bare for å sove når jeg drar vekk. 

Om din hund ikke blir stressa og engstelig av at du tar på jakke og sko, så kan du ta noen steg fremover og begynne å gå ut 1 sekund, så 5 sekunder, 10 sekunder etc. Baby steps. Hver dag.

Separasjonsangst tar litt tid å ordne opp i, men det er absolutt mulig. Om du ikke klarer det på 3 uker, har du noen som kan komme og være med henne de første ukene du jobber? Da har du litt lengre tid på å trene henne. 

Når det kommer til besøk, så bør den være enkel å ordne opp i. Be venner/familie komme på besøk titt og ofte (bare én person om gangen i begynnelsen). Be de om å overse hunden totalt. De skal verken se eller snakke til henne. Det vil ta vekk det sosiale presset hun kjenner på ved besøk. Gi henne noe godt å tygge på og et hjørne hun kan legge seg i. Besøket kan gjerne få noen godbiter de kan kaste på gulvet nå og da (fortsatt uten å se og snakke til henne). Dette er for å skape positive assosiasjoner til besøk. Med det sosiale presset fjernet, så kan det hende at hun tørs å nærme seg besøket for å lukte litt. Da er det viktig at besøket fortsetter å ignorere henne. 

Lykke til! 

Anonymkode: 3fc6b...a79

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Det trenger ikke nødvendigvis å være separasjonsangst. Om hun har bodd mye ute, så kan det være at overgangen til å bo inne er litt mye. Husk, alt er nytt for henne. Miljø, folk, rutiner, lukter etc. For noen hunder kan det gjøre de ekstra klengete.

Når det kommer til å lære henne å være alene, så må du begynne med sekunder, ikke minutter.

Jeg har nettopp gått gjennom det samme med min hund. Hun ble stressa bare jeg gikk mot døren, så jeg begynte med å gå til gangen, ta på meg jakka, ta av meg jakka og tilbake til sofaen- og jeg ignorerte henne helt og var veldig nøytral i følelsene. 5-10 minutter senere reiste jeg meg og gikk til gangen igjen, tok på meg jakka, tok på meg skoene, tok at meg jakka og skoene og gikk tilbake og satte meg i sofaen og så videre på tv. Jeg gjorde dette kanskje 30 ganger i løpet av en dag. Jakke. Sko. Rørte på nøkler. Rørte på håndtaket etc. I starten ble hun kjempestressa, men etter noen timer gadd hun knapt å løfte hodet.

Neste dag begynte jeg på samme måte, men tok det litt lengre ved å ta på meg yttertøy og åpne og lukke døren (uten at jeg gikk ut). I løpet av dagen begynte jeg å ta et steg ut døren, så inn igjen og tilbake i sofaen. Når hun var ok med det (ikke ble stressa), så tok jeg et steg ut, lukka døren og åpna den og gikk inn igjen med en gang.

På dag 3 kunne jeg gå ut og lukke døren uten at hun ble stressa, så da begynte jeg å vente 3 sekunder før jeg gikk inn igjen, så 5 sekunder, så 7 sekunder osv. Jeg passet hele tiden på at hun ikke følte seg stressa. Om hun viste tegn til stress, så gikk jeg noen steg tilbake.

Og sånn holdt jeg på i noen dager 😅 når hun var komfortabel med alt av "nå går jeg" lyder og rutiner (lyd av jakke, sko, nøkler etc), så begynte jeg å legge igjen en slikkematte med noe digg til henne før jeg dro vekk i 10 minutter 2 ganger om dagen, så 15 minutter neste dag, så 20 minutter. Vi jobbet oss opp sakte men sikkert, og nå kan hun være alene i flere timer uten problemer. Hun legger seg bare for å sove når jeg drar vekk. 

Om din hund ikke blir stressa og engstelig av at du tar på jakke og sko, så kan du ta noen steg fremover og begynne å gå ut 1 sekund, så 5 sekunder, 10 sekunder etc. Baby steps. Hver dag.

Separasjonsangst tar litt tid å ordne opp i, men det er absolutt mulig. Om du ikke klarer det på 3 uker, har du noen som kan komme og være med henne de første ukene du jobber? Da har du litt lengre tid på å trene henne. 

Når det kommer til besøk, så bør den være enkel å ordne opp i. Be venner/familie komme på besøk titt og ofte (bare én person om gangen i begynnelsen). Be de om å overse hunden totalt. De skal verken se eller snakke til henne. Det vil ta vekk det sosiale presset hun kjenner på ved besøk. Gi henne noe godt å tygge på og et hjørne hun kan legge seg i. Besøket kan gjerne få noen godbiter de kan kaste på gulvet nå og da (fortsatt uten å se og snakke til henne). Dette er for å skape positive assosiasjoner til besøk. Med det sosiale presset fjernet, så kan det hende at hun tørs å nærme seg besøket for å lukte litt. Da er det viktig at besøket fortsetter å ignorere henne. 

Lykke til! 

Anonymkode: 3fc6b...a79

Takk! 

Jeg trener med henne hver dag, ved å la henne være på rommet, der hun har senga si og føler seg tryggest. 

Etter rundt 5 - 7 minutter begynner hun å ule og bjeffe. Mener du at jeg bare skal ha henne på rommet i 5 min? Starte der? 

Synes det er litt kjipt, så håper vi i så fall kan øke kjapt

Anonymkode: 693e1...7bc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Takk! 

Jeg trener med henne hver dag, ved å la henne være på rommet, der hun har senga si og føler seg tryggest. 

Etter rundt 5 - 7 minutter begynner hun å ule og bjeffe. Mener du at jeg bare skal ha henne på rommet i 5 min? Starte der? 

Synes det er litt kjipt, så håper vi i så fall kan øke kjapt

Anonymkode: 693e1...7bc

Ja. Det du vil er at hun skal forstå at du kommer tilbake fordi hun er stille og rolig, ikke fordi hun uler og er stressa. Om hun er rolig i 5 minutter, så begynner du der. Kom tilbake FØR hun blir stressa og begynner å ule/bjeffe. Om du alltid kommer tilbake når hun uler/bjeffer, så vil hun lære at å ule/bjeffe får deg tilbake. Så, begynn på 4 minutter og øk med 15 eller 30 sekunder for hver gang (alt etter hva du tror hun tåler). Gjør dette et par ganger om dagen. Min erfaring er at når man har fått seg opp i 1 time, så tåler de enkelt 2 timer, og når de har blitt vant til 2 timer, så tåler de 3 timer. 

Det er også viktig at du ikke gjør en big deal av å komme tilbake. Et rolig "hei" og et stryk på hodet er nok. Ikke gjør en stor sak av at du er tilbake. 

Anonymkode: 3fc6b...a79

[Julie]

Med fare for å høres pessimistisk ut: Stor jobb med smalt tidsvindu.
 

Vært i kontakt med forrige eier? Har dere avtale om prøvetid? Vurdert retur? Hverken alright eller ryddig å unnlate å informere om såpass viktige momenter ved en omplassering.