Psykiske lidelser og dagens utviklig

[Gjest Gitte]

Selvfølgelig er det fysiske lidelser, Men for alle som lever med stoffskifte problemer kan det være en berg og dalbane uten like og Det er så enkelt å sitte på utsiden å bedømme. Men det er noe helt annet å leve med slike problemer.

←

Har jeg sagt noe annet? Tråden her handler om psykiske lidelser, og bruken av piller som behandling av disse. Jeg har ikke bedømt noen, og heller ikke sagt at det er feil å behandle fysiske lidelser med antidepressiva. Det jeg skrev om at antidepressiva muligens ikke er beste behandlingsmetode i alle tilfeller, var myntet på psykiske lidelser. Ikke fysiske.

Ikke døm meg, fordi du innbiller deg at jeg dømmer deg. Jeg startet tråden for å høre hva andre mener om emnet, og muligens prøve å få til en diskusjon rundt det, ikke for å dømme andre. Noe du tydeligvis har misforstått.

[Gjest Hope - ikke pålogga]

Jeg betviler ikke at disse pillene fungerer for enkelte, eller også for mange. Jeg er villig til å stole på nyere forskning og være i ett med en utvikling, om det er til det bedre. Før i tiden, da antidepressiva kun var for de tungt syke, var jo denne problemstillingen ikke-eksisterende. På en side er det positivt av folk som sliter med angst og depresjoner, eller opplever ektra tunge perioder i livet - får tilbud om å ta antidepressiva. Men disse pillene fjerner jo bare symptomer, og ikke årsaken. Men det hjelper jo ofte folk til å orke å ta tak i probleme sine. Om det da er kjærlighetssorg, alvorlige depresjoner eller hva som helst.

Men jeg er skeptisk. Det er for lite forskning på området. Hva vet vi om ettervirkninger av f.eks. SSRI ved langtidsbruk? Altså hvordan mennesker som tar det nå, er om 20 år?

Det er for enkelt å bare skrive ut medisiner i hytt og pine for å slippe og ta ansvar. Men som lege er det jo ikke så mye annet man får gjort er det vel? For veldig mange er det en trygghet eller en lettelse å kunne ta en pille, og i det minste kunne orke og stå opp av senga. Psykiatrien i dag har ikke kapasitet til å ta inn alle til en vurdering av diagnose slik at bare de som virkelig har en sånn og sånn depresjon eller den og den angsten får medisiner.

Ja, det er skremmende at så mange skriver det ut, og at så mange tar det - og helt sikkert mange som aldri burde fått det også. Det er jeg fullstendig enig i. Det er en skremmende utvikling.

Men det må jo være noe feil med samfunnet vårt som helhet også, når så mange får tilbud om det og folk faktisk tar det? Hvorfor er det en økende prosentandel av folk i vesten som føler at livet er tungt og meningsløst? Jeg tror dette er en samfunnsdebatt også.

Det er likevel sånn at det er vi selv som velger å ta disse pillene eller ikke. Vi kan få en resept, men vi er da vel ikke nødt til å ta dem? Ingen tvinger folk til å ta piller, det blir bare anbefalt.

Selv har jeg gått på mye forskjellig, av ulike årsaker, og opplevd blandet resultat. Dog har jeg hele tiden gått i behandling i tillegg.

Leste en arikkel om nordmenn som har helseangst, og går til legen for en masse tull og tøys bare for å være på den sikre siden. Jeg tror at det må settes en grense for hvem som får videre behandling også. Folk hyler ut at "du burde oppsøke psykolog" bare man støter på et lite hinder i hverdagen. Psykiatrien i Norge er for dårlig, ja. Men det er pokker ikke bra med overfokusering heller. Folk flyr jo til psykolog for hver minste lille ting føler jeg ofte.

De som går til legen og sier de er uopplage, lei seg, meningen med livet er borte osv. kan jo ha antidepressiva i bakhodet? At det er en mulighet? At de kanskje får tilbud om det? Jeg tror folk er alt for dårlige til å ta valg. Det er da hver enkelt som må stå til ansvar for om de vil ta piller eller ikke. Men det er mye lettere å ta imot en resept og tenke at problemet er løst, enn å begynne å arbeide litt med seg selv eller oppsøke en psykolog selv.

[Anglofil]

Vi er ferdige med å snakke om hvor frekk jeg var nå

Ja, det var det jeg også sa.. Men siden det ble spurt om hvorfor, måtte jeg svare..

Mvh Yvonne

[Gjest Gjest]

Leger, psykologer og psykiatere skriver ut piller fordi det er enklest. De vet ikke helt hva de skal gjøre, og de er slitne selv. Derfor tenker de at siden det finnes piller kan de skrive ut det, ellers må de gå dypt inn på hver enkelt problem-pasient og det har de verken tid eller ork til, for de er bare vanlige mennesker de også (om enn litt gale noen av dem).