Gå til innhold

Opprivende opplevelse ved innsett


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Kjenner dette er vanskelig å skrive, men vil gjerne høre andres tanker om opplevelsen jeg nylig hadde ved fertilitetsavdelingen på St.Olavs.

Vi har vært i denne runddansen i over 1 år, og fram til i forrige uke har jeg ikke hatt noe vondt å si om legene og sykepleierne ved St. Olavs. 
 

Jeg har mine utfordringer med sterk PTSD etter en brutal voldtekt, noe jeg har vært åpen om med legene ved avdelingen. Legene ved St. Olavs forsikret meg om at det var en problemstilling dem var vandte til og lovte å ta ekstra hensyn til dette. Blant annet gjennom å gi beroligene før innsett/uttak og at det kun skulle være kvinnelige gynekologer. 

Jeg ringte før innsett i forrige uke og forsikret meg om at dem fremdeles var klar over dette, og det var dem. 
Da jeg ankom før innsett fikk jeg altfor lite beroligende til at det hjalp. 
Enda større ble panikken min da det viste seg å være en mannlig lege som skulle sette inn egget.

jeg var mildt sagt hysterisk, og dem måtte bryte opp beina mine i stolen for å få unnagjort innsettet. For meg føltes hele opplevelsen som en flashback til voldtekten. 
 

Da det hele endelig var over rømte jeg ut derfra og siden har jeg vært oppløst i tårer, angst, flashbacks og mareritt. 
 

Er dette greit? Må jeg bare godta dette siden vi fra naturens side ikke kan få barn?

Jeg tør iallfall ikke å gå igjennom enda en runde dersom dette egget ikke vil feste seg. Ikke etter denne opplevelsen. 

Anonymkode: 2cbe7...b5c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Det er ikke greit, ikke overfor noen pasientgruppe. Skriv en e-post til dem med din opplevelse og be om et møte så du kan få bearbeidet opplevelsen og skjønne hva som skjedde - og hvorfor, hvis du tror det vil hjelpe deg. Her har ikke beskjeden om dine traumeerfaringer nådd fram, og det skal ikke skje. Sender klemmer din vei ❤

  • Liker 18
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan umulig være lovlig? Det er da frivillig, hvordan kan de spre beina dine med tvang, attpåtil etter de har satt en mann til jobben som du uttrykket at ikke var greit på forhånd?

  • Liker 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er ikke greit!! Jeg ville absolutt ha sagt i fra om dette. Om du ikke orker å gjøre det selv så kan partner gjør det. Uff stakkars deg TS, det hørtes helt grusomt ut :( 

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ånei, kjære deg! Dette må du melde inn, du skal selvfølgelig ikke godta å miste autonomi over egen kropp! Jeg har dessverre hørt om lignende tilfeller, og jeg blir så forbanna når jeg hører om kvinner (for det er som regel kvinner) bli behandlet slik.

Jeg fikk så vondt i magen på din vegne, dette var iallefall ikke din skyld! ❤️🩹

Anonymkode: 4a1d2...dd7

  • Liker 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I alle dager! Dette må du melde fra om. Tvang er på ingen måte lovlig i denne sammenhengen, det du gjorde er og SKAL være 100% frivillig, det å bryte opp bena til noen på den måten hadde vært ille nok for noen som ikke har opplevd det du har opplevd. Kan ikke se for meg hvordan du har det ❤️ Meld fra, for dette skal de ikke få gjøre igjen mot noen! 

Anonymkode: 9d22f...7d0

  • Liker 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Man kan dessverre ikke kreve å få mannlig/kvinnelig lege men de prøver å legge til rette for å få det til med sånne forhistorier som dine. Har jobbet i helsevesenet i over 20 år og her bruker vi aldri tvang med mindre det er fare for liv å helse. Og det er det absolutt ikke i ditt tilfelle, da det bare gjelder å få barn. Så selv om du opplevde det som traumatisk og det er jo trist, så er det faktisk ikke mulig å holde fast en frisk person og bende bena opp i benholdere hvis personen ikke vil. Hvorfor reiste du deg ikke bare opp og gikk? Jeg hadde virkelig ikke godtatt å bli behandlet sånn. Kanskje de hadde lært noe til neste gang problemstillingen kom opp. 

Anonymkode: 1659e...b8c

  • Liker 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Man kan dessverre ikke kreve å få mannlig/kvinnelig lege men de prøver å legge til rette for å få det til med sånne forhistorier som dine. Har jobbet i helsevesenet i over 20 år og her bruker vi aldri tvang med mindre det er fare for liv å helse. Og det er det absolutt ikke i ditt tilfelle, da det bare gjelder å få barn. Så selv om du opplevde det som traumatisk og det er jo trist, så er det faktisk ikke mulig å holde fast en frisk person og bende bena opp i benholdere hvis personen ikke vil. Hvorfor reiste du deg ikke bare opp og gikk? Jeg hadde virkelig ikke godtatt å bli behandlet sånn. Kanskje de hadde lært noe til neste gang problemstillingen kom opp. 

Anonymkode: 1659e...b8c

Med TS sin bakgrunn opplevde hun det nok mye mer dramatisk en hva det muligens var.

Anbefaler på det sterkeste at folk med sånne traumer får behandling før de velger å sette barn til verden. I Norge velger vi ikke selv om vi vil ha mannlig eller kvinnelig lege, det vi velger er om vi ønsker behandling eller ikke.

Anonymkode: 1d930...999

  • Liker 16
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Man kan dessverre ikke kreve å få mannlig/kvinnelig lege men de prøver å legge til rette for å få det til med sånne forhistorier som dine. Har jobbet i helsevesenet i over 20 år og her bruker vi aldri tvang med mindre det er fare for liv å helse. Og det er det absolutt ikke i ditt tilfelle, da det bare gjelder å få barn. Så selv om du opplevde det som traumatisk og det er jo trist, så er det faktisk ikke mulig å holde fast en frisk person og bende bena opp i benholdere hvis personen ikke vil. Hvorfor reiste du deg ikke bare opp og gikk? Jeg hadde virkelig ikke godtatt å bli behandlet sånn. Kanskje de hadde lært noe til neste gang problemstillingen kom opp. 

Anonymkode: 1659e...b8c

Oj… tenker du skal prøve å bli litt mer sensitiv ovenfor mennesker med sterke traumer før du uttaler deg om noe som helst igjen 

Anonymkode: 9d22f...7d0

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Oj… tenker du skal prøve å bli litt mer sensitiv ovenfor mennesker med sterke traumer før du uttaler deg om noe som helst igjen 

Anonymkode: 9d22f...7d0

Man må jo ikke gjennomgå behandling. Det er da helt frivillig. 

Anonymkode: 1659e...b8c

  • Liker 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (På 12.9.2021 den 16.44):

Man kan dessverre ikke kreve å få mannlig/kvinnelig lege men de prøver å legge til rette for å få det til med sånne forhistorier som dine. Har jobbet i helsevesenet i over 20 år og her bruker vi aldri tvang med mindre det er fare for liv å helse. Og det er det absolutt ikke i ditt tilfelle, da det bare gjelder å få barn. Så selv om du opplevde det som traumatisk og det er jo trist, så er det faktisk ikke mulig å holde fast en frisk person og bende bena opp i benholdere hvis personen ikke vil. Hvorfor reiste du deg ikke bare opp og gikk? Jeg hadde virkelig ikke godtatt å bli behandlet sånn. Kanskje de hadde lært noe til neste gang problemstillingen kom opp. 

Anonymkode: 1659e...b8c

Synes ærlig talt det er litt bekymringsverdig at du jobber i helsevesenet når du ser ut til åha så lite innsikt i traumer og konsekvensene av dem. "Hvorfor reiste du deg ikke opp og gikk" Hallo....!

Anonymkode: 0ff56...751

  • Liker 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 9/12/2021 at 4:48 PM, AnonymBruker said:

Med TS sin bakgrunn opplevde hun det nok mye mer dramatisk en hva det muligens var.

Anbefaler på det sterkeste at folk med sånne traumer får behandling før de velger å sette barn til verden. I Norge velger vi ikke selv om vi vil ha mannlig eller kvinnelig lege, det vi velger er om vi ønsker behandling eller ikke.

Anonymkode: 1d930...999

Seriøst, jeg lurer HELT OPPRIKTIG på hvorfor sånne som deg (for det er flere av dere 🤯🤯) alvorlig tror at et traume bare kan behandles, så er man liksom ferdigbehandla! Som om psykiske lidelser og traumer er noe man bare kan behandle vekk!?! Det er ikke som en tann man kan trekke. Behandling er bra ja, men man må fortsatt leve med traumet sitt resten av livet, og risikoen for at det vekkes til live. Hele livet. 

DERFOR er overgrep så farlige og skadelige! De skader offeret for livet, det er ikke bare å stikke til psykologen og rive traumet ut. 

Trodde du seriøst det?? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Albbas skrev (18 minutter siden):

Seriøst, jeg lurer HELT OPPRIKTIG på hvorfor sånne som deg (for det er flere av dere 🤯🤯) alvorlig tror at et traume bare kan behandles, så er man liksom ferdigbehandla! Som om psykiske lidelser og traumer er noe man bare kan behandle vekk!?! Det er ikke som en tann man kan trekke. Behandling er bra ja, men man må fortsatt leve med traumet sitt resten av livet, og risikoen for at det vekkes til live. Hele livet. 

DERFOR er overgrep så farlige og skadelige! De skader offeret for livet, det er ikke bare å stikke til psykologen og rive traumet ut. 

Trodde du seriøst det?? 

Da lurer jeg helt ærlig på om du mener at det er for det beste å få et barn? Hvis man er(som jeg så absolutt er klar over at et reelt og ikke dømmer) traumatisert at man ikke kan bli bedre?

Anonymkode: 06ff9...950

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Da lurer jeg helt ærlig på om du mener at det er for det beste å få et barn? Hvis man er(som jeg så absolutt er klar over at et reelt og ikke dømmer) traumatisert at man ikke kan bli bedre?

Anonymkode: 06ff9...950

Hva som er det beste for barnet har hvertfall ingenting med hvorvidt takler å få beina spredt med tvang! Jeg vet ingenting om ts, men det er hvertfall ingenting her som tilsier at dette barnet ikke kan få det beste. Forståelse for psykiske lidelser synes jeg er viktigere hos en forelder enn evnen til å spre beina for en fremmed mann uten å bli retraukatisert. Det er ikke en situasjon man som forelder havner i særlig ofte, med barna. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære deg! Først og fremst en virtuell klem :hug:

Jeg forstår godt at du kan ha opplevd det på denne måten, og syns du skal sende dem en tilbakemelding på hvordan du har opplevd prosessen og mottakelsen. Spesielt at du har fått avklart at det skal være en kvinnelig lege. Du fortjener og få fortalt historien din og få en forklaring, men jeg ville også moderert meg litt og fått noen til og lese gjennom det om det er saklig skrevet. Mest for din egen del, at du ikke ender opp med og sende noe i affekt og brenner alle broer.

Jeg tenker også, med all respekt og empati, at du kan ha opplevd det som ekstra forferdelig siden du har en historikk og bagasje. Grunnen til at jeg skriver dette er at jeg har en helt ekstremt angst for alt som har med undersøkelser i nedre parti. Det trenger ikke være en gynekolog undersøkelse. Jeg har vært med tidligere, hvor min personlige tolkning av en bestemt situasjon har vært helt blåst ut av proposjoner i forhold til hva andre har opplevd, også de som vil meg vel - fordi det er jeg som sitter med følelsene og minnene av hva jeg har opplevd. Alle følelsene jeg har, knyttet til det, dukker opp under slike undersøkelser. Hjernen og kroppen klarer ikke skille mellom her og nå, og det som skjedde før. For det er så sterke minner. Jeg kan psyke meg opp i forkant, men ender opp med og holde pusten og gråte. Det vet jeg nå, jeg sier det med en gang og jeg takler det på min måte. 

Jeg vil gjøre en sterk antakelse at hvis du hadde sagt - stopp, dette ønsker jeg ikke og gjennomføre, så hadde de ikke tvunget på deg en innsett. Husker du tilbake til hva som ble sagt eller hva du sa? Sa du at de måtte bare fortsette selv om du var hysterisk? Og svaret er nok, dessverre, at dersom du ikke kan få barn fra naturens side, så vil du måtte gjennom disse følelsene uansett - for noen må inn der og det er ikke sikkert de klarer og behandle deg på en måte som du forventer eller trenger, uansett hvor forsiktige de prøver og være mot deg - du vil alltid ha disse minnene og traumene. 

Spørsmålet er også: har du reflektert rundt hva det vil si og gå gravid? Undersøkelsene? Fødselen? Hva har du tenkt rundt hvordan du skal takle det? ❤️

Anonymkode: ff1ad...5d4

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
Albbas skrev (13 timer siden):

Hva som er det beste for barnet har hvertfall ingenting med hvorvidt takler å få beina spredt med tvang! Jeg vet ingenting om ts, men det er hvertfall ingenting her som tilsier at dette barnet ikke kan få det beste. Forståelse for psykiske lidelser synes jeg er viktigere hos en forelder enn evnen til å spre beina for en fremmed mann uten å bli retraukatisert. Det er ikke en situasjon man som forelder havner i særlig ofte, med barna. 

Mest sannsynlig så er 1% av historien hennes reel. 

Anonymkode: 06ff9...950

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror kanskje du bør vente litt med å få barn. Om dette var traumatisk, vil du slite enormt ved en ukontrollert fødsel. 

Anonymkode: 58d85...a31

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (På 13.9.2021 den 23.05):

Kjære deg! Først og fremst en virtuell klem :hug:

Jeg forstår godt at du kan ha opplevd det på denne måten, og syns du skal sende dem en tilbakemelding på hvordan du har opplevd prosessen og mottakelsen. Spesielt at du har fått avklart at det skal være en kvinnelig lege. Du fortjener og få fortalt historien din og få en forklaring, men jeg ville også moderert meg litt og fått noen til og lese gjennom det om det er saklig skrevet. Mest for din egen del, at du ikke ender opp med og sende noe i affekt og brenner alle broer.

Jeg tenker også, med all respekt og empati, at du kan ha opplevd det som ekstra forferdelig siden du har en historikk og bagasje. Grunnen til at jeg skriver dette er at jeg har en helt ekstremt angst for alt som har med undersøkelser i nedre parti. Det trenger ikke være en gynekolog undersøkelse. Jeg har vært med tidligere, hvor min personlige tolkning av en bestemt situasjon har vært helt blåst ut av proposjoner i forhold til hva andre har opplevd, også de som vil meg vel - fordi det er jeg som sitter med følelsene og minnene av hva jeg har opplevd. Alle følelsene jeg har, knyttet til det, dukker opp under slike undersøkelser. Hjernen og kroppen klarer ikke skille mellom her og nå, og det som skjedde før. For det er så sterke minner. Jeg kan psyke meg opp i forkant, men ender opp med og holde pusten og gråte. Det vet jeg nå, jeg sier det med en gang og jeg takler det på min måte. 

Jeg vil gjøre en sterk antakelse at hvis du hadde sagt - stopp, dette ønsker jeg ikke og gjennomføre, så hadde de ikke tvunget på deg en innsett. Husker du tilbake til hva som ble sagt eller hva du sa? Sa du at de måtte bare fortsette selv om du var hysterisk? Og svaret er nok, dessverre, at dersom du ikke kan få barn fra naturens side, så vil du måtte gjennom disse følelsene uansett - for noen må inn der og det er ikke sikkert de klarer og behandle deg på en måte som du forventer eller trenger, uansett hvor forsiktige de prøver og være mot deg - du vil alltid ha disse minnene og traumene. 

Spørsmålet er også: har du reflektert rundt hva det vil si og gå gravid? Undersøkelsene? Fødselen? Hva har du tenkt rundt hvordan du skal takle det? ❤️

Anonymkode: ff1ad...5d4

Veldig godt skrevet!

Anonymkode: 06ff9...950

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (På 12.9.2021 den 15.54):

Kjenner dette er vanskelig å skrive, men vil gjerne høre andres tanker om opplevelsen jeg nylig hadde ved fertilitetsavdelingen på St.Olavs.

Vi har vært i denne runddansen i over 1 år, og fram til i forrige uke har jeg ikke hatt noe vondt å si om legene og sykepleierne ved St. Olavs. 
 

Jeg har mine utfordringer med sterk PTSD etter en brutal voldtekt, noe jeg har vært åpen om med legene ved avdelingen. Legene ved St. Olavs forsikret meg om at det var en problemstilling dem var vandte til og lovte å ta ekstra hensyn til dette. Blant annet gjennom å gi beroligene før innsett/uttak og at det kun skulle være kvinnelige gynekologer. 

Jeg ringte før innsett i forrige uke og forsikret meg om at dem fremdeles var klar over dette, og det var dem. 
Da jeg ankom før innsett fikk jeg altfor lite beroligende til at det hjalp. 
Enda større ble panikken min da det viste seg å være en mannlig lege som skulle sette inn egget.

jeg var mildt sagt hysterisk, og dem måtte bryte opp beina mine i stolen for å få unnagjort innsettet. For meg føltes hele opplevelsen som en flashback til voldtekten. 
 

Da det hele endelig var over rømte jeg ut derfra og siden har jeg vært oppløst i tårer, angst, flashbacks og mareritt. 
 

Er dette greit? Må jeg bare godta dette siden vi fra naturens side ikke kan få barn?

Jeg tør iallfall ikke å gå igjennom enda en runde dersom dette egget ikke vil feste seg. Ikke etter denne opplevelsen. 

Anonymkode: 2cbe7...b5c

Dette er ille. Skriv til dem. Gå til media. Dette er ekstremt. 

Og nei, du skal ikke godta dette. 

Hilsen og varme klemmer fra en som har opplevd overgrep som barn og har sterke traumer vedr gynekologiske undersøkelser. 

Anonymkode: 30bac...d29

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...