Barn og selvmord

[Gjest Gjest_mamma_*]

Jeg har en datter på ni år som nettopp har oppdaget hva selvmord er, på en for henne nokså brutal måte. Hun overhørte at en venn av familien har tatt livet av seg, og hvordan (ved henging) uten at hun ble tilsnakket direkte. Jeg fikk vite det etter ikke så lang tid, men det er likevel lang nok tid til at hun har hatt nok av tid til å fundere og lure på ting.

Jeg har pratet med henne om det. Jeg har forklart at noen mennesker er så lei seg at de ikke ser at det alltid finnes en utvei. Jeg har også sagt at dette ikke er en vanlig måte å dø på. Og lagt stor vekt på at det alltid finnes utveier.

Men hun sørger, gråter og har tusen spørsmål jeg selvsagt ikke kan svare på. Om hva som skjer etter vi er død osv. Jeg blir svar skyldig. Er ikke kristen og vil ikke fortelle om noe jeg ikke tror på selv, men har sagt at de vi er glad i uansett lever videre i hjertene våre fordi vi tenker på dem.

Noen råd å komme med i dette?

[Grooo]

Jeg spurte for en tid siden etter bøker om selvmord til en elev på skolen min som skriver særemne, og fikk link til to adresser der vi fant mye bra. Ta en titt her og se om det er noe som kan brukes.

Ellers anbefaler jeg deg å ta en tur på biblioteket og høre om de kan hjelpe deg å finne noen barnebøker om temaet. Jeg vet om endel ungdomsbøker, men dattern din er kanskje litt ung for mange av dem.

[Gjest Gjesta]

Vet DU hvorfor noen velger å ta livet av seg?

Gi datteren din ditt mest ærlige svar. Da min venninde valgte å hoppe i døden for tre år siden, snakket jeg åpent med ungene mine om det. Forklarte at for noen blir livet så vanskelig at de ikke orker å leve lengre. Noe bedre svar tror jeg ikke at noen kan gi.

[Marianne]

Se litt her. Der står det mye bra http://www.med.uio.no/ssff/0002Raundalen.htm

[Gjest Gjest]

Vet DU hvorfor noen velger å ta livet av seg?

Gi datteren din ditt mest ærlige svar. Da min venninde valgte å hoppe i døden for tre år siden, snakket jeg åpent med ungene mine om det. Forklarte at for noen blir livet så vanskelig at de ikke orker å leve lengre. Noe bedre svar tror jeg ikke at noen kan gi.

←

Siden jeg har vært temmelig langt nede selv er jeg ikke helt grønn på området. Men jeg vet ikke hvorfor dette spesielle dødsfallet skjedde.

Jeg også har snakket åpent om hva som har skjedd. Jeg har også som sagt forklart at noen mennesker blir så lei seg at de ikke ser noen annen utvei enn å dø. Og vi har pratet om hvor viktig det er å snakke om ting som er vanskelig.

Se litt her. Der står det mye bra http://www.med.uio.no/ssff/0002Raundalen.htm

←

Tusen tusen takk for utrolig nyttig og lærerik link!

[Marianne]

Dette er knalltøft å ta, håper det går bra med dere og du får snakket med henne

[Gjest Gjest]

Datteren min er nå ti år. Faren hennes hang seg da hun var to. Vi fortalte henne alt da hun var 7-8, men svarte hvis hun spurte før det uten at hun fikk detaljene. Hun hadde et par tunge dager og hadde mye behov for å snakke om pappaen sin. Trengte å forstå hvordan det går an å slutte å leve ved egen hjelp og hvordan noen, og særlig hennes egen pappa kan ønske det. Vi har forklart det som en overveldende sykelig tristhet. Hun kan fortsatt ha perioder hvor hun er litt trist og uforstående, men i daglige er hun en smart, glad og utadvendt jente.

[Gjest gjesta]

Ærlighet er det viktigste. Og åpenhet.

At selvmord er det lov å prate om.

Det er ikke og skal ikke være en hemmelighet.

Noen mener at selvmord er feigt. Andre mener at det er en handlig når livet er så utrolig vondt å leve og ingen utvei sees.

Jeg har selv en sønn som har prøvd å ta livet av seg. Ikke noe jeg snakker om så veldig mye fordi folk ikke klarer å takle det.

Jeg bare måtte takle det.

Jeg kjenner mye om redsel.

Og jeg skjulte for besteforeldre og de rundt.

Det var umulig å skule for de nærmeste.

Jeg tror ikke på å skjule, dekke over. Samtidig så er det mennesker man ønsker å skåne. For sannheten er tøff.

Folk rundt senser at det er noe.

Åpenhet er det som skal til.