Trenger å prate med noen

[AnonymBruker]

Jeg trenger å prate med noen, men tror ikke jeg blir henvist til psykolog for dette? 

Jeg har hatt et ganske turbulent liv som har gått både opp og ned... 

Det har vært en oppvekst med mange begrensninger, det har vært Voldtekter, voldelig forhold, utroskap.. 

Jeg har vært mye redd, følt forakt over meg selv, følt meg mindreverdig.. 

Idag er jeg lykkelig. Har en flott mann og 3 nydelige barn, hus, bil og jobb.. Men alikevell går jeg å tenker tilbake på denne tiden. 

Mannen min sin familie er utrolig trivelige, men jeg føler ikke jeg passer inn. De er så ressurssterke og gode mennesker.. Det setter meg litt ut og jeg føler at de er bedre enn meg på mange måter, noe som gjør at jeg nesten får litt sosial angst av å være meg dem for jeg er redd for å si eller gjøre noe dumt. Samtidig føler jeg at jeg ikke alltid blir hørt når jeg prater rundt dem.. Som om de avfeier meg eller at det jeg sa ikke var så interessant eller smart sakt.. 

Ting som har hendt med meg har jeg aldri pratet om til noen. Det har vært nevnt noen småting, men jeg har aldri fått satt meg ned å virkelig åpnet meg til noen. Det er liksom aldri noen som tar seg tid til det eller som jeg føler vil høre på. Alle andre har sine problemer eller greier de vil prate om så jeg sitter somregel mer å lytter. Men jeg trenger å åpne meg til noen om dette føler jeg. 

Nå har svigerinnen min åpnet seg om et voldelig forhold og gått fra kjæresten sin.. Hele familien hennes har slått ring om henne og er så utrolig støttende og det misunner jeg.. Jeg har aldri følt at jeg kan åpne meg til min familie fordi foreldrene mine har en tendens til å gi meg skylden.. Men jeg skulle ønske at jeg kunne komme ut å fortelle alt sammen. Om de gangene jeg ble voldtatt, den frykten jeg kjente på.. De gangene jeg fikk kniver etter meg og ble slått.. Utroskapen.. 

Jeg sitter å prater med meg selv i hodet mitt om det, men aldri til noen andre.. For hvem vil vel høre på andre sine problemer når de har sine egne ting de vil prate om?!.. 

Anonymkode: d08fd...5e6

[Blod]

Det spiller ingen rolle hvor ille det er eller ikke, hvis du trenger noen å prate med har du krav på det. Hvis jeg var deg hadde jeg bestilt en legetime for å muligens få henvisning til psykolog. Det er verdt et forsøk, hvis du aldri har pratet med noen om de vonde tingene du har opplevd kan det åpne opp for mye du ikke visste du slet med

[AnonymBruker]

Blod skrev (Akkurat nå):

Det spiller ingen rolle hvor ille det er eller ikke, hvis du trenger noen å prate med har du krav på det. Hvis jeg var deg hadde jeg bestilt en legetime for å muligens få henvisning til psykolog. Det er verdt et forsøk, hvis du aldri har pratet med noen om de vonde tingene du har opplevd kan det åpne opp for mye du ikke visste du slet med

Takk for svar

Jeg kjenner jeg blir litt redd bare tanken på å ta kontakt med legen å måtte spørre om det.. Vet ikke hvorfor jeg føler det slik for fastlegen har gjort værre ting med meg enn å måtte henvise meg til psykolog. Tror nok det er tanken på å "pakke det opp" når det har vært nedpakket så lenge... 

Anonymkode: d08fd...5e6

[Blod]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Takk for svar

Jeg kjenner jeg blir litt redd bare tanken på å ta kontakt med legen å måtte spørre om det.. Vet ikke hvorfor jeg føler det slik for fastlegen har gjort værre ting med meg enn å måtte henvise meg til psykolog. Tror nok det er tanken på å "pakke det opp" når det har vært nedpakket så lenge... 

Anonymkode: d08fd...5e6

Det er ikke rart i det hele tatt at du føler det sånn. Det er skummelt å skulle ta fram noe som har vært bortgjemt så lenge. Men du kommer til å komme over frykten når du bare kommer i gang, og du kommer til å få det så mye bedre. Du vinner ingenting på å utsette det ihvertfall. Masse lykke til!