Har ikke plass til barn i livet

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.9.2021 den 23.40):

Få en hund i stedet 😄👍

Anonymkode: dcb31...c7b

Haha. Jeg har allerede sett på hunder og tenkt masse på det😂Men kan det virkelig samlignes? TS

Anonymkode: 6e7fa...606

[AnonymBruker]

On 9/6/2021 at 12:06 AM, AnonymBruker said:

Noen barnfrie som angrer her?

Nei, jeg angrer ikke i det hele tatt

Anonymkode: 6f219...1d5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.9.2021 den 0.06):

Men jeg vet ikke... Hvis jeg valgte barn så hadde jeg akseptert at friheten ble mindre og finnet glede i å være en mamma. Nye verdier og nye tanker. Det hadde gått veldig bra. Men saken er at jeg kan velge dette, valget er derfor vanskelig.

Jeg er redd for å angre på at jeg ikke dikk barn og bli ekstremt trist og føle savn. At jeg ikke fikk den muligheten. Jeg vet at jeg hadde trives uansett. Men jeg trives nå og ser ingen grunn til å endre livet liksom. Men aom wn annen her sa, jeg må velge også akseptere valget...

 

Noen barnfrie som angrer her?

Ts

Anonymkode: 6e7fa...606

Jeg hadde det på samme måte som deg ts. Jeg hadde ikke lyst på egne barn. Var for glad i friheten. Og jeg slet med de samme vanskelige følelsene som deg. Omtrent daglig. Hadde egentlig bestemt meg for at jeg ikke skulle få barn, samtidig som jeg var redd for å angre.

Det var også tøft å hele tiden måtte forholde seg til mas fra familie, kolleger og venner. Stadig måtte gjenta historien og forklaringene om hvorfor jeg ikke ville ha barn. Samtidig kjente jeg på følelsene av å være annerledes. At noe måtte være galt med meg som ikke ønsket barn. Det føltes nærmest som en slags merkelig sorgfølelse. Men klarte likevel å heve meg over den og forsone meg med at jeg skulle leve livet uten barn.

 

Så for å gjøre en lang historie kort. Barnet kom likevel. Og uansett hvor klisjéfylt der høres ut, så har aldri livet føltes så innholdsrikt, og meningsfullt som nå. 2 år senere kom barn nr to. Begge i siste liten😆 Nå er de 2 og 4 år og ja det er bånngass fra morgen til kveld og all frihetsfølelse er som forduftet😱😅

Jeg  hadde derimot aldri i min villeste fantasi sett for meg jeg skulle være blant dem som lirte av meg alle disse klisjefylte beskrivelsene om hvordan livet med barn er..MEN det er virkelig sååå verdt det og jeg ville ALDRI vært foruten disse fantastisk skapningene mine. De gir meg gleder og kjærlighet hver eneste dag som jeg ikke visste var mulig å kjenne på. For selv om jeg elsker samboeren min og har elsket han høyt i 8 år nå, så er det først nå jeg virkelig skjønner betydningen av begrepet ‘kjærlighet’❤️ 
 

Dette var min erfaring og tanker. Det trenger ikke å være slik for deg, selv om vi hadde like holdninger ift frivillig barnløshet.

Men velger likevel å tro at du ALDRI vil angre på det om du bestemte deg for å få barn. Du vil kanskje se tilbake på og savne friheten inni mellom, men barna vil mest sannsynlig forandre deg og fylle tomrom i deg som du ikke en gang visste du hadde☺️

Anonymkode: 9e9d6...b5e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jeg hadde det på samme måte som deg ts. Jeg hadde ikke lyst på egne barn. Var for glad i friheten. Og jeg slet med de samme vanskelige følelsene som deg. Omtrent daglig. Hadde egentlig bestemt meg for at jeg ikke skulle få barn, samtidig som jeg var redd for å angre.

Det var også tøft å hele tiden måtte forholde seg til mas fra familie, kolleger og venner. Stadig måtte gjenta historien og forklaringene om hvorfor jeg ikke ville ha barn. Samtidig kjente jeg på følelsene av å være annerledes. At noe måtte være galt med meg som ikke ønsket barn. Det føltes nærmest som en slags merkelig sorgfølelse. Men klarte likevel å heve meg over den og forsone meg med at jeg skulle leve livet uten barn.

 

Så for å gjøre en lang historie kort. Barnet kom likevel. Og uansett hvor klisjéfylt der høres ut, så har aldri livet føltes så innholdsrikt, og meningsfullt som nå. 2 år senere kom barn nr to. Begge i siste liten😆 Nå er de 2 og 4 år og ja det er bånngass fra morgen til kveld og all frihetsfølelse er som forduftet😱😅

Jeg  hadde derimot aldri i min villeste fantasi sett for meg jeg skulle være blant dem som lirte av meg alle disse klisjefylte beskrivelsene om hvordan livet med barn er..MEN det er virkelig sååå verdt det og jeg ville ALDRI vært foruten disse fantastisk skapningene mine. De gir meg gleder og kjærlighet hver eneste dag som jeg ikke visste var mulig å kjenne på. For selv om jeg elsker samboeren min og har elsket han høyt i 8 år nå, så er det først nå jeg virkelig skjønner betydningen av begrepet ‘kjærlighet’❤️ 
 

Dette var min erfaring og tanker. Det trenger ikke å være slik for deg, selv om vi hadde like holdninger ift frivillig barnløshet.

Men velger likevel å tro at du ALDRI vil angre på det om du bestemte deg for å få barn. Du vil kanskje se tilbake på og savne friheten inni mellom, men barna vil mest sannsynlig forandre deg og fylle tomrom i deg som du ikke en gang visste du hadde☺️

Anonymkode: 9e9d6...b5e

Så fint at det gikk så bra med deg og samboeren din, det er så bra når man hører at kjærligheten blomstrer etter barn😊jeg tar med meg mye av det du deler.

Når det gjelder å fylle tomrom så er det en av tingene jeg ikke vil at barn skal gjøre, jeg vil ikke ha barn som skal opprettholde mine tomme rom, om jeg har noen da. Jeg vil fylle tomromene mine selv og ikke bli avhengig av barnet. 

Dette valget er nesten umulig å finne ut av, kansje jeg skal kaste mynt... Eller snakke med en spå dame som kan ta valget. Det er vanskelig å lese på KG fordi alle mener forkjellig. .ts

Anonymkode: 6e7fa...606

[AnonymBruker]

Jeg har aldri hatt lyst på barn, men når jeg var så gammel at jeg måtte bestemme meg, så fant jeg ut at jeg ville oppleve det. Var redd jeg alltid kom til å lure på hvordan jeg hadde blitt som mor. Ble annerledes når jeg måtte bestemme meg før det var for seint  

Anonymkode: abd0d...0e5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.9.2021 den 0.06):

Noen barnfrie som angrer her?

Jeg angrer nå godt over 40 og skulle ønske jeg fikk barn i 35-årsalderen. Tenk deg godt om. 

Anonymkode: ae257...f50

[Michaelhe]

Jeg har gitt opp barn. Det ville ikke være rett for barn og bli født som noen støttekontakter for meg. Skal man ha barn, så må man være i stand til å ta ansvaret, både økonomisk og ellers. Jeg ser jo folk jeg gikk på skole med, med flere kull av unger etter seg. Jeg tror imidlertid ikke at jeg hadde blitt en skrekkelig far, om storken skulle fly fullstendig feil en gang.

Jeg mener bare at jeg ikke har ressurser til å gi dem det de har krav på.

[AnonymBruker]

Michaelhe skrev (13 timer siden):

Jeg har gitt opp barn. Det ville ikke være rett for barn og bli født som noen støttekontakter for meg. Skal man ha barn, så må man være i stand til å ta ansvaret, både økonomisk og ellers. Jeg ser jo folk jeg gikk på skole med, med flere kull av unger etter seg. Jeg tror imidlertid ikke at jeg hadde blitt en skrekkelig far, om storken skulle fly fullstendig feil en gang.

Jeg mener bare at jeg ikke har ressurser til å gi dem det de har krav på.

Jeg tror flere burde tenkt som deg. Jeg har vært i familie med folk som har fått barn fordi de har vært ensomme, og de er ikke gode foreldre. 

Anonymkode: 888be...1e3

[AnonymBruker]

Michaelhe skrev (På 12.9.2021 den 20.05):

Jeg har gitt opp barn. Det ville ikke være rett for barn og bli født som noen støttekontakter for meg. Skal man ha barn, så må man være i stand til å ta ansvaret, både økonomisk og ellers. Jeg ser jo folk jeg gikk på skole med, med flere kull av unger etter seg. Jeg tror imidlertid ikke at jeg hadde blitt en skrekkelig far, om storken skulle fly fullstendig feil en gang.

Jeg mener bare at jeg ikke har ressurser til å gi dem det de har krav på.

Jeg tror du hadde blitt en god far, du virker klok som forstår hva barn trenger. Men om du ikke har energi og tid til det, så er det noe annet. For meg er dette med barn en livstil, en "hobby" på en måte. Som noen ønsker og liker.

Jeg jobber med barn og elsker det. Jeg er en mega god tante, aktiviserer dem, lærer dem ting, leker og ler masse sammen med dem. Barn elsker meg og spør etter meg. Det er gøy å være med dem, men etterpå kan jeg gå hvor jeg vil og styre dagene slik 'jeg liker å styre dagene. Noen liker A4 livet med barn, men det frister ikke for meg. Jeg spiser ikke middag klokken 17:00 vær dag. Jeg kan spise middagen kl. 20:00 eller 23:00 eller ikke spise middag i det hele tatt. Det er ikke sikkert jeg er hjemme, kansje er jeg høyt på fjellet med hodelykt klokken 21:00 og spiser noe enkelt fra butikken klokken 22:00 før jeg kjører hjem å legger meg etter litt sex(hehe).

Dette med barn er en egen interesse, det er noen som liker å ha den rollen som foreldre, rutine,lage mat, vaske, prate om a4 ting. men jeg liker ikke det..  Men jeg har ikke prøvd, derfor vanskelig å vite helt sikkert. Men jeg vet at alt jeg liker i livet blir borte, og hva er vits da. De blir voksne mennesker til slutt og forsvinner. Og da er man tilbake dit man startet, utslitt, gammel og ensom. TS

 

Anonymkode: 6e7fa...606

[Jadzia]

Jeg var som deg. Ble mamma da jeg var 35. Og lurte hele svangerskapet på hva i helvete jeg hadde gjort. Men det har endret perspektivet mitt på ting noe veldig! 
 

jada, de koster. Uten tvil der. Men likevel føler jeg at jeg har mer penger nå enn før. Fordi jeg ikke sløser i like stor grad lenger. Og de krever litt, men de blir fort mer og mer selvstendige. Nå er mine 5 og 8, og jeg ser knapt åtteåringen lenger. Enten er han ute og leker med venner eller sitter på rommet med iPaden sin. Her om dagen var han hjemme alene med forkjølelse mens jeg var på verksted med bilen. Det går så fort! Og hvor mye er egentlig 8-10 år av et helt liv? 
 

du kan fremdeles reise og finne på ting selv om du har barn. Og det rare er at du får lyst til å gjøre helt andre ting enn før. Fordi ungene blir så vanvittige glade og engasjerte. 
 

så har du all stoltheten og kjærligheten du vil føle. Den overgår alt for meg! Livet er mer slitsomt, jeg har dårligere råd og jeg får mindre gaver enn før (gir bare til barn i min familie). Men jeg har aldri følt jeg har fått mer ut av livet, mer ut av pengene eller fått mer gaver. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.9.2021 den 2.59):

For meg er valget om barn det største valget man kan ta, og jeg ser viktigheten av å forstå hva dette valget handler om.

helt enig! Jeg tar heller ikke lett på det og endte med å velge bort. Er over 40 nå og vi har aldri angret på valget. 

Anonymkode: fae77...ba8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.9.2021 den 15.24):

Jeg har kommet i en alder der jeg må bestemme meg for om jeg skal ha barn eller ikke. Men jeg vet ikke. Har tenkt at det kommer en dag og jeg er klar og vil ha barn. Men vet ikke hva jeg vil forsatt.

Jeg er veldig flink med barn, elsker dem, søte gledespredere. God tante det er jeg og en veldig omaorgsperson med mye kjærlighet.  Men å ha sine egne krever noe helt annet. Mitt egent selskap er utrolig viktig for meg. Jeg trenger virkelig å trekke meg litt bort og gjøre mine greier, da lader jeg og nyter livet. Samtidig liker jeg ikke at alle dagene skal være like. Jobb,hente unger,middag,barne tv, legging, tv, sove... Jeg vil ha friheten som jeg har nå, da styrer jeg kun meg selv og kan gjøre hva jeg vil etter jobb. Jeg har det godt slik jeg har det nå med min samboer. Vi kan ha sex når og hvor vi vil, og vi kan trene sammen eller reise på impulsturer. I selskap treffer vi barn og etterpå er vi fri igjen. Det er mange andre grunner også. Foreldre møte, penger,kjøre/hente, bekymring,lekser,masete svigerforeldre,enda fler selskap og kakebaking,sykdom, osv osv... Ett helt annet liv. Jeg har allerede ett liv som jeg trives med. Jeg savner ingenting.

Men jeg har kjent følelsen av å se for meg selv med ett barn, det er en varme i brystet som et vanskelig å forklare, en følelse av at jeg vil ta vare på en liten. Jeg kan gråte om jeg fokuserer mye på den følelsen, men det er lett å blåse den følelsen bort. Jeg vet at jeg hadde gidd barnet mye omsorg,sang,prating,latter og kjærlighet. Det er de tingene der som jeg vet ville føles fantastisk. Men tror ikke det er verd det. Jeg kan føle de følelsene uten barn også, kansje ikke like sterkt og på samme måte, men jeg er generelt lykkelig slik jeg har det nå. 

Finnes det en måte å finne ut i seg selv hva jeg faktisk vil? Det er mega vanskelig for meg. Nettopp fordi jeg er så glad i barn og vet jeg hadde elsket mitt egent over alt på jord. Men det vil samtidig ta mye fra livet mitt nå som jeg liker og det vil være vonde følelser med barn.

Hvordan finne det ut?? 

Anonymkode: 6e7fa...606

Kanskje mannen vil ta permisjonen og hovedjobben?? Så kan dere jo prøve med en om han vil det.

Anonymkode: 7e8cc...beb

[AnonymBruker]

Fikk barn i 20 åra, nå er jeg 40 og barna er selvgående flotte ungdommer. Føler meg av og til litt ensom og savner da de var litt mindre. Livet er fantastisk med barn. Men det er meg 

Anonymkode: 37322...497

[AnonymBruker]

Liver blir ganske kjedelig etterhvert når foreldrene dør og man har lite til felles med de fleste andre kvinner...

Anonymkode: 8ff04...024

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Liver blir ganske kjedelig etterhvert når foreldrene dør og man har lite til felles med de fleste andre kvinner...

Anonymkode: 8ff04...024

For deg selv? For på seg selv kjenner man ingen andre, vet du. Så det er nok de som fortsatt har masse kvalitetstid med familie, venner, partner, kolleger osv. 

Anonymkode: ae257...f50

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.9.2021 den 3.12):

Haha. Jeg har allerede sett på hunder og tenkt masse på det😂Men kan det virkelig samlignes? TS

Anonymkode: 6e7fa...606

Jeg har hund og to barn i barnehagealder, og kjenner meg mest bundet av hunden. Barna kan tross at være med de fleste steder, det er mer vrient med hunden. 

Ellers så er det nok helt umulig å svare på spørsmålet om barn på vegne av andre. Jeg kjenner meg egentlig veldig godt igjen i beskrivelsen din, selv om jeg alltid har visst at jeg ville ha barn. Hos meg var kanskje den følelsen i brystet av hvordan det ville være sammen med egne barn sterkere. Jeg gledet meg ikke til rutiner og like dager, og lurte på hvordan jeg ville takle lite egentid jeg som surret så mye rundt i eget selskap og koste meg. Men den følelsen jeg hadde da jeg tenkte på å være sammen med egne barn var så god og sterk at jeg var sikker på at det var det jeg ønsket.

For meg har det også vært helt nydelig å bli mor. Ja, det er rutiner, det er mange like dager og tiden er bundet opp på en helt annen måte enn jeg er vant med. Men man kan fortsatt være spontan med barn. Jeg personlig kjenner meg mye. takknemlig, nyter tid sammen med barna, og tenker en del på at det er bare nå i livet jeg får oppleve dette. Noe er slitsomt, men det er for en periode, og det kan det godt tenkes jeg vil savne det senere. Egentid blir mer verdifull. En tur i skogen (vel, da er hunden med, men den holder på med sitt mens jeg tenker på mitt), en dusj på ti minutter, en varm termokopp med kaffe i bilen, jeg nyter tid alene som jeg aldri hadde merket meg før. 

Anonymkode: 6c061...144

[AnonymBruker]

Barn er ikke for alle. Men siden du tenker så mye på det, kanskje du bør få for ellers vil du angre? Jeg var usikker i begynnelsen av 20 årene, og som 27 åring visste jeg 100% at jeg ikke skulle ha barn. Jeg er fortsatt sikker og jeg er 36 år nå, har en samboer som synes det er helt ok. 

Anonymkode: dcb31...c7b