Burde jeg få barn?

[AnonymBruker]

Jeg har asperger og er ufør pga det. 

Anonymkode: 3e8f6...58e

[AnonymBruker]

Bare fød. Nav dekker resten

Anonymkode: 4324c...c9d

[AnonymBruker]

Nei.

Anonymkode: f898a...cfb

[AnonymBruker]

Det er vanskelig å vite. Diagnosen er stor, og mye avhenger av om du har en mann som kan ta det du ikke kan 

Anonymkode: aac62...614

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Bare fød. Nav dekker resten

Anonymkode: 4324c...c9d

Ja det var ikke pengene jeg tenkte på det var om jeg har gode nok omsorgsevner. Hva dere tror? 

Anonymkode: 3e8f6...58e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har asperger og er ufør pga det. 

Anonymkode: 3e8f6...58e

Hva kan du tilby et barn? Asperger alene er vel ingen grunn for å ikke kunne få barn. Men hva er årsaken til at du er ufør? Er du så hardt rammet? I så fall på hvilken måte?

Anonymkode: 78e8b...7bb

[Gjest Chroma]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ja det var ikke pengene jeg tenkte på det var om jeg har gode nok omsorgsevner. Hva dere tror? 

Anonymkode: 3e8f6...58e

Hvordan skal noen her inne kunne svare på det? Vi kjenner deg ikke. 

[AnonymBruker]

Du bør vel finne deg en partner og være med denne personen i noen år før du uansett vurderer om du vil ha barn. 

Anonymkode: e37f5...437

[AnonymBruker]

Vil råde deg til å snakke med noen som står deg nær, foreldrene dine eller noen andre som kjenner deg.  Ikke hør på råd herfra, ingen her kjenner deg og kan si noe om din omsorgsevne.  Ønsker deg masse lykke til. ❤️ Diagnose alene er ingen grunn for å ikke få barn, om du føler du kan klare det. 

Anonymkode: 5d29a...fbd

[GammelKaktus]

Hvis du faktisk er uføretrygdet på grunn av asperger så synes jeg at du kan la vær å få barn, ser for meg at du ville hatt store problemer med å ivareta et barn hvis du er såpass sterkt preget av asperger diagnosen at du ikke kan jobbe. Hvordan kan du følge opp et barn? Vil du klare det? Selv om du har en partner så kan jo han forsvinne like fort som han kommer, vil du da klare å gjøre det alene... 

Når det er sagt så har jeg en bekjent og to med asperger som har barn men de er i jobb og "fungerer" i hverdagslivet. Flotte foreldre er de og.  

Er jo bare du som kan avgjøre dette uansett så hva vi randoms her inne mener har jo ingenting å si sånn egentlig. 

[AnonymBruker]

Jeg har fått 2 barn, med en mann med velfungerende Asperger, han har høyere utdannelse og er i full jobb. Men han fungerer ikke bra som far, og spesielt dårlig til det barnet som fikk Asperger. 

Så her ble jeg helt alene med 2 barn, men nå er jeg en veldig god mor, har ingen diagnoser.

Så jeg tenker vel det kommer helt an på, hvem du skal få barn med. Og tenk deg veldig nøye om, for det blir jo sårt for barna, om det blir vanskelig for deg.

Anonymkode: 53510...ef0

[_popcorn_]

Ryddet for krenkende innlegg og svar til det. 

_popcorn_, mod

[AnonymBruker]

Asperger er vel arvelig ,  så store sjanser for at barnet også får asperger....

Anonymkode: 619d1...ac1

[AnonymBruker]

Du burde la det være.

(Jeg har selv Asperger)

Anonymkode: 3f0bb...0d8

[AnonymBruker]

Hvis du er ufør pga. asperger og ikke klarer å stå i arbeid, vil jeg si at du bør ikke få barn. Barn krever som kjent litt mer enn en jobb gjør.

Anonymkode: 62dca...320

[Sunnys]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Bare fød. Nav dekker resten

Anonymkode: 4324c...c9d

Er dette nødvendig? Kanskje ta deg ei pause fra KG om du ikke kan svare skikkelig

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Hvis du er ufør pga. asperger og ikke klarer å stå i arbeid, vil jeg si at du bør ikke få barn. Barn krever som kjent litt mer enn en jobb gjør.

Anonymkode: 62dca...320

Merkelig da det er mange uføre som får barn!

Anonymkode: 619d1...ac1

[orchideblomst]

Det blir veldig vanskelig og svare på. Men det kommer jo helt ann på. Det finnes folk som har asperger's som har barn og som er gode foreldre og gode omsorgspersoner, og om den andre foreldren fks ikke har asperger's og også er en god omsorgsperson så kan det gå veldig bra. Kan ikke dømme noens omsorgsevne bare paga en diagonose, det finnes foreldre med forskjellige diagonoser men de kan være like gode omsorgspersoner, som noen som fks ikke har noen diagonose.

Vi kjenner deg ikke så vi kan ikke dømme deg. Du kjenner deg selv best. 

[AnonymBruker]

Hva liker du å gjøre i fritiden og bruker mye tid på?

Anonymkode: 619d1...ac1

[Purple_Pixiedust]

Kommer an på tenker jeg. Asperger i seg selv er ikke nødvendigvis en hindring for å få barn, men funksjonsnivået ditt sier noe om din kapasitet. At du er ufør betyr ikke automatisk at du ikke bør få barn, men akkurat hvorfor du er det er jo det viktige. Asperger gir ikke automatisk uføretrygd, så det er ikke diagnosen i seg selv som er årsaken til det. 

Jeg har Asperger, emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, uspesifisert bipolar lidelse, rusavhengighet og spiseforstyrrelse. Jeg fikk barn før alt sammen var kjent. Før jeg falt i fra. Jeg visste jeg slet med depresjoner, men jeg var også i et forhold hvor jeg ble psykisk mishandlet. Fikk barn da jeg var 20 år. Hadde jeg visst det jeg vet nå, så hadde jeg avslått fra å få barn. For seks år siden var jeg student, hadde jobb ved siden av, trente, gjorde alt i hus og hjem, og var med far til mine barn. På innsiden hadde jeg det helt grusomt, men jeg var vant til å kjempe. Vant til å føle meg alene og avkoblet fra verden. Det var min normal. Jeg forstod ikke at det var unormalt å ha det sånn. Trodde alle hadde det sånn. For fem år siden gikk jeg endelig fra min eks. Men da knakk jeg helt sammen. Jeg fikk et dramatisk og alvorlig funksjonsfall, og for første gang i mitt liv ble jeg sendt til psykiatrien. Seks måneder etter bruddet var jeg så dårlig at jeg klarte ikke mer. Ble innlagt for første gang og der var jeg i syv måneder. Siden da, altså for 4,5 år siden, har jeg ikke klart å ha mine barn boende hos meg. Det gikk helt, helt utfor med meg. 

Nå har jeg jo alt barn, og jeg gjør alt jeg kan for å skjerme de. Det har jeg vært god på så jeg har tillitt fra både barnevernet og barnas far. Og helsevesenet.

Uansett poenget mitt er at når du allerede er klar over, og har innsikt i dine utfordringer, hva tenker du om å ha barn? Vil du klare det også hvis du blir alene? Vil en livskrise som feks samlivsbrudd sette deg helt ut av spill? 

Jeg mener bare, at hvis jeg visste det jeg vet nå, så håper jeg at jeg hadde klart å ha nok selvinnsikt til å avstå fra å få barn. Mine barn er dog alt født og glad er jeg for det. Men de fortjener SÅ mye bedre.