Skuffet over meg selv og angsten

[AnonymBruker]

Angst er noe av den vondeste følelsen en kan oppleve. Angst for angsten og katastrofetanker om at angsten kommer til å rive en i fillebiter. Spesielt når en er i en situasjon en må holde maska og må ha kontroll. 
i går fikk jeg angstanfall. Etter en 14 times vakt var jeg utslitt og klar for å legge meg. Guttungen hadde trykt ei perle inni nesa og vi ble sendt på sykehuset. Sykehuset er 16 mil unna en vei. Stuptrøtt og sliten kjørte vi til sykehuset. Fikk tlf fra lege om at han ikke skulle spise eller drikke da han kanskje måtte i narkose. Jeg så for meg slanger, sprøyter, redd barn. Samtidig som tanken på å ligge på et sykehus med min egen agorafobi og frykt for at jeg selv skulle miste kontrollen og få angst foran barnet mitt. 
tanken i seg selv var så skremmende at det trigget frem et ene anfallet etter det andre mens vi kjørte. Han lå å sov mens jeg kjørte bil full i angst. 
Alt endte godt og vi fikk ut perla uten større inngrep. 
men i dag sitter jeg her skuffet over meg selv og mine egne relasjoner. Skuffet over at jeg fikk angst og skuffet over hvor svak jeg er. 
dette var nok en kombinasjon av lite søvn, lang arbeidsdag. 
heldigvis fri i dag, men føler meg dum 

Anonymkode: c8898...cc8

[AprilLudgate]

Hvorfor det?

Du hadde hatt en superslitsom dag, maks lett trigger.

Stressing på legevakt osv når man for lengst hadde trengt å hvile. 

Neste gang tar du med litt mat (lavt blodsukker hjelper ikke på), og puster rolig. Prøv å bruke verktøyene du har for å dempe angst. 

Og angsten kom først synlig i bilen når barnet sov, det var nok du som klarte å kontrollere det slik.

Så egentlig lærte du vel at dette tross alt, med maks eksponering gikk over forventning (som var totalt sammenbrudd foran andre)?

Synes det hørtes bra jobba ut jeg da  

[AnonymBruker]

Fløff skrev (48 minutter siden):

Hvorfor det?

Du hadde hatt en superslitsom dag, maks lett trigger.

Stressing på legevakt osv når man for lengst hadde trengt å hvile. 

Neste gang tar du med litt mat (lavt blodsukker hjelper ikke på), og puster rolig. Prøv å bruke verktøyene du har for å dempe angst. 

Og angsten kom først synlig i bilen når barnet sov, det var nok du som klarte å kontrollere det slik.

Så egentlig lærte du vel at dette tross alt, med maks eksponering gikk over forventning (som var totalt sammenbrudd foran andre)?

Synes det hørtes bra jobba ut jeg da  

Angsten ble aldri synlig for han, men jeg kjente inni meg at den nådde et maks punkt hvor jeg ble skjelven, tenkte at NÅ mister jeg kontrollen helt. Såg for meg at jeg måtte stoppe bilen og kaste opp, og tanken på at barnet mitt skulle se meg miste kontrollen gav meg bare mer angst. Men så roet deg seg en stund, så blusset den opp igjen. 
heldigvis fri fra jobb i dag, og har fått sovet ut. 
 

Anonymkode: c8898...cc8

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Angsten ble aldri synlig for han, men jeg kjente inni meg at den nådde et maks punkt hvor jeg ble skjelven, tenkte at NÅ mister jeg kontrollen helt. Såg for meg at jeg måtte stoppe bilen og kaste opp, og tanken på at barnet mitt skulle se meg miste kontrollen gav meg bare mer angst. Men så roet deg seg en stund, så blusset den opp igjen. 
heldigvis fri fra jobb i dag, og har fått sovet ut. 
 

Anonymkode: c8898...cc8

Jo, men det du opplevde der var angst for angsten - det er den som for de fleste er verst.

Det du fryktet mest skjedde ikke.

Og hadde du stoppet bilen og kastet opp kunne du sagt du ble bilsyk. 

Barn får ikke vedvarende skader av å se foreldre miste det litt sålenge man forklarer etterpå tilpasset deres alder. 

Helt innafor med en mental health day innimellom. 

[AnonymBruker]

Fløff skrev (13 minutter siden):

Jo, men det du opplevde der var angst for angsten - det er den som for de fleste er verst.

Det du fryktet mest skjedde ikke.

Og hadde du stoppet bilen og kastet opp kunne du sagt du ble bilsyk. 

Barn får ikke vedvarende skader av å se foreldre miste det litt sålenge man forklarer etterpå tilpasset deres alder. 

Helt innafor med en mental health day innimellom. 

Det er helt for jævlig. Angst er noe av det verste og mest skremmende en kan oppleve. Tenkte mens det herjet på innsiden at dette er bare angst, den vil alltid gå ned, og nei en kan ikke bli gal av angsten. Det går over. Dette er realistiske tanker, men der og da tror en helt 100% at en er i ferdig med å muste kontrollen helt. Resultatet ble den realistiske tanken ved at det går over.

misunner alle de som slipper å kjenne på hvor vondt og lammende det er å få et angstanfall 

Anonymkode: c8898...cc8

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er helt for jævlig. Angst er noe av det verste og mest skremmende en kan oppleve. Tenkte mens det herjet på innsiden at dette er bare angst, den vil alltid gå ned, og nei en kan ikke bli gal av angsten. Det går over. Dette er realistiske tanker, men der og da tror en helt 100% at en er i ferdig med å muste kontrollen helt. Resultatet ble den realistiske tanken ved at det går over.

misunner alle de som slipper å kjenne på hvor vondt og lammende det er å få et angstanfall 

Anonymkode: c8898...cc8

Ja, det er jo konseptet med angst.

Veldig hemmende. Samtidig - det du opplevde her var jo ikke en utfra intet lett trigget episode. 

Du hadde jobbet superlenge og måtte haste avgårde - fikk servert enda flere triggere på løpende bånd.

Stort sett skjer heldigvis ikke det.

Og du lærte faktisk at tross sterkt ubehag så gjennomførte du med glans vil nå jeg si.

 

[AnonymBruker]

Fløff skrev (1 time siden):

Ja, det er jo konseptet med angst.

Veldig hemmende. Samtidig - det du opplevde her var jo ikke en utfra intet lett trigget episode. 

Du hadde jobbet superlenge og måtte haste avgårde - fikk servert enda flere triggere på løpende bånd.

Stort sett skjer heldigvis ikke det.

Og du lærte faktisk at tross sterkt ubehag så gjennomførte du med glans vil nå jeg si.

 

Takk ❤️ Det er det som er med angst og sårbarhet. En kan aldri bruke seg helt opp, for hvis det da skjer noe slik som i går har en ikke krefter og har lettere for å få det. 

Anonymkode: c8898...cc8

[AnonymBruker]

Slik jeg leser dette så stod du i angsten, gjorde det du skulle. Worst case scenario skjedde ikke (stanse bil, kaste opp. Hadde uansett vært innafor, med en forklaring til tassen om at du var bilsyk). Det var helt sikkert jævlig og slitsomt og en stor belastning for deg, men du klarte det jo bra? Er nederlaget at du i det hele tatt fikk angst? Det kan jo skje alle, men nå hendte det deg og du gjennomførte. 

Ville du tenkt at noen du er glad i skulle skammet seg og vært skuffet over seg selv i denne situasjonen? 

Har du vurdert å være stolt av deg selv? Som du selv sier var du allerede sliten, en akutt hendelse med det mest dyrebare du har og du ble utfordret på en agorafobien din. Du måtte kjøre langt uten å vite hvor omfattende behandling barnet ditt måtte gjennom. Samtidig som du hadde stdrk angst. Du er sterk💪

Vær stolt!❤

Anonymkode: afbf0...d41

[AnonymBruker]

Du har ikke noen ting å være skuffet for. Du ble utsatt for en stor stressbelastning og greide deg gjennom det veldig fint. Det eneste som kanskje var litt dumt var å ikke stoppe bilen når du har angstanfall med tanke på trafikksikkerhet (men det blir pirk fra min side). Ikke vær skuffet over deg selv, jeg synes heller du burde være stolt over at du greide deg gjennom en vanskelig situasjon på så god måte.

Anonymkode: 43a45...fd1

[AnonymBruker]

Jeg synes du faktisk høres tøff ut. Kjøre bil full av angst og siden inn på sykehuset til undersøkelse med sønnen, etter en lang arbeidsdag med lite søvn i kroppen. Vetdu, du er ikke en robot. Men et menneske. Angst kan jo sette en totalt ut av spill og dette kom nok naturligvis pga stresset.. Ikke vær så hard mot deg selv. 

 

Anonymkode: ef661...be9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Du har ikke noen ting å være skuffet for. Du ble utsatt for en stor stressbelastning og greide deg gjennom det veldig fint. Det eneste som kanskje var litt dumt var å ikke stoppe bilen når du har angstanfall med tanke på trafikksikkerhet (men det blir pirk fra min side). Ikke vær skuffet over deg selv, jeg synes heller du burde være stolt over at du greide deg gjennom en vanskelig situasjon på så god måte.

Anonymkode: 43a45...fd1

Akkurat det med bilkjøring går helt fint. Hadde full fokus på veien og det på orket ikke kjøringen på noen måte. Åpnet vinduet litt og fikk luft og det hjalp på 

Anonymkode: c8898...cc8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Slik jeg leser dette så stod du i angsten, gjorde det du skulle. Worst case scenario skjedde ikke (stanse bil, kaste opp. Hadde uansett vært innafor, med en forklaring til tassen om at du var bilsyk). Det var helt sikkert jævlig og slitsomt og en stor belastning for deg, men du klarte det jo bra? Er nederlaget at du i det hele tatt fikk angst? Det kan jo skje alle, men nå hendte det deg og du gjennomførte. 

Ville du tenkt at noen du er glad i skulle skammet seg og vært skuffet over seg selv i denne situasjonen? 

Har du vurdert å være stolt av deg selv? Som du selv sier var du allerede sliten, en akutt hendelse med det mest dyrebare du har og du ble utfordret på en agorafobien din. Du måtte kjøre langt uten å vite hvor omfattende behandling barnet ditt måtte gjennom. Samtidig som du hadde stdrk angst. Du er sterk💪

Vær stolt!❤

Anonymkode: afbf0...d41

Du har rett. Det er veldig lett å dømme seg selv. Hadde det vært en venn hadde jeg sagt akkurat det samme som deg. Har ikke kjent på angst på så lenge, kanskje noen år, sluttet hos psykolog og har følt meg så fin, så kom dette. 
det er nettopp det. Å ikke vite hva som skulle skje på sykehuset, var dødssliten og trøtt og skulle være en god støtte for han. Jeg klarte det uten at det synes på meg, og når det roet seg tullet jeg masse med han og ordnet opp i det jeg skulle. Når det føles så jævlig på innsiden er en redd det lyser ut av meg på utsiden 

Anonymkode: c8898...cc8

[AnonymBruker]

Er enig med de andre her som mener at du taklet det bra. Også de uten angst ville kjent seg bra stresset i den situasjonen og kanskje ha reagert på måter som var lite hensiktsmessige. Du holdt masken hele veien og hadde angstanfall på toppen av det hele. 

Du kan jo være stolt av hvordan du taklet situasjonen og i tillegg prøve være bevisst på hva stress kan utløse i deg. 

Ville du hatt bedre helse om du hadde jobbet noe mindre? Økt livskvalitet og - glede? 

Anonymkode: 4c20f...afd