Elsker/Elskerinne....Har du?

[Gjest Anonymous]

Nei, jeg vet hun ikke tuller i den forstand, men jeg må bare få lov å løfte på øyebrynene til hva hun faktisk sitter og skriver. Jeg er målløs. Men som sagt, lufta er for alle. Alle har sine meninger. Jeg er bare uten ord her jeg sitter.

[Gjest Hege]

Jeg ga deg ikke kritikk, ikke i det hele tatt, bare en opplysnig i all vennskapelighet.

Vel, skal la være å blande meg

[Gjest Anonymous]

Helt i orden :D

Ikke mente jeg Tøbba heller. Det glemte jeg å si. Henviste til Pernilla. Eller hva hun da het.... Så no hard feelings her assa :D :D :D

[Gjest tøbba]

Jeg forsto egentlig det etterpå Rabalder, at det var Pernilla du mente.

Det er vanskelig å forstå at Pernilla og Oslogutt kan mene det de skriver. Men jeg tror det er viktig å ta på alvor. Jeg tror det er noe de ikke har forstått. Og vi er ikke så mange som har erfaringer og det blir ikke snakket så mye om i dagliglivet.

Når Pernilla skriver her, så er det vel for å lufte tankene og prøve argumentene sine.

For meg er det faktisk trøst å lese Pernillas Oslogutts innlegg. For de skriver at de er i gode forhold, likevel ønsker de noe mer. Det betyr at det ikke var noe galt med mitt forhold eller med meg.

Det jeg alltid trodde før var at ingen kan være utro mot noen de virkelig elsker. Altså elsker han meg egnetlig ikke. Ellers kunne det selvfølgelig være et dårlig forhold. Fikk ikke sex, snakket ikke sammen, ville innerst inne ut av forholdet. Altså var det egentlig noe galt med meg.

Men det at det er så befriende uforpliktende å ha sex med noen som du avtalt at dette er ikke er noe mer enn sex. Det visste jeg ikke om. Min aller nærmeste tenkte sånn.

Og jeg har store probelmer med å forsone meg med det. At det ikke er noe feil med meg. Det forstår jeg, glimtvis.

Og det trøster at det er flere som skriver at det kan være sånn.

[terten]

Empati er en mangelvare skjønner jeg. Er en av de som fant ut at han hadde en på si hele veien.

Fremtidsplanene var, å gifte oss, stifte familie, kjøpe hus, etc.

Vil nevne at han var mest gira og maste om barn.

Hva skjedde da jeg fant ut?

Mista selvtillitten totalt, hatet hverdagen, ble mye syk, hadde masse syke tanker i hodet.

Idag er jeg bedre, vil aldri gifte meg, ikke få barn med noen som kan såre meg, vil kjøpe leilighet alene.

Ja og ha en elsker er sikkert spennenede men er det virkelig viktigst for dere? Hvis så gjør det slutt med partneren først eller vær ærlig i hvertfall. Ha litt empati for partneren deres, som stoler på dere, satser alt på dere og tror de har en fin fremtid med dere.

La dem forberede seg på slaget slik dere er.

Til alle som setter spenningen foran en de er glad i. Dere vil få igjen før eller siden på en eller annen måte og når dere minst forventer det.

[Gjest Pernilla]

Godt å høre fra Gaia...erfaringen din!

Jo jeg er fullstendig klar over hva jeg kan risikere, mannen og barna mine!

Hvis jeg tar sjansen så må jeg være "bombe" sikker på at vi er kun 2 om den hemmeligheten!

Og finne en er ikke vanskelig, ikke at jeg vet men jeg tror nok mange menn kunne tenke seg en fast elskerinne.

Tror det er enklere for en kvinne å finne seg en elsker, enn for en mann å finne seg elskerinne!

Har tenkt lenge på ideen om å ha en fast elsker, klarer ikke å legge tanken til siden.

Har faktisk aldri vært utro!

Hilsen Pernilla.

[Madison]

Empati er en mangelvare skjønner jeg.

Det er lett å se her, det er faktisk en veldig viktig egenskap!!

Ikke bare tenk på dere selv :evil: :evil:

:evil:

[Litago]

Hei Pernilla.

Skjønner at du virkelig leter etter litt spenning her i livet. (eller kanskje det er et behov for annerkjennelse.., vel det vet du sikkert best selv.)

Det er ikke noe galt i å ønske seg litt mer adrenalinfylte dager. Men er det ingen andre måter du kan få ut spenningen på?

Jeg kjenner deg ikke, så det er vanskelig for meg å gi deg alternativer, men jeg ber deg tenke over det.

Ved å få deg en elsker uten din manns godkjennelse så begår du et av de største tillitsbruddene som finnes! Mot den mannen du er glad i.

Håper derfor du finner deg en annen "aktivitet" som også dekker det behovet du måtte ha.

Ønsker deg alt godt!

[Gjest gjest1]

Huff... dette er litt trist synes jeg. Du er i et fast forhold, forlovet, du har tre barn. Og ikke nok med dette(som burde være nok) du har det bra også! Det er for så vidt greit å ha fantasier, men jeg synes at grensen bør gå ved akkurat det... FANTASIER!

Du sier du aldri har vært utro, vel da oppfordrer jeg deg til å fortsette med det..... For den dagen du går over denne linjen er det ingen vei tilbake!(ok, noen mener det, men ikke jeg!)

Jeg håper du tenker deg godt om og tenker på andre enn deg selv, ta litt tid og tenk på barna dine, mannen din, livet dere har osv. Er det verdt det??? Å satse alt dette for litt "spenning" med en annen mann?

Vel, vel lykke til! Håper du tar en avgjørelse som gagner din mann også!

[Mortie]

Mange har forsvart ONS her på KG, jeg gjør det nok ikke. Noen har forsøkt å forsvare utroskap, når det ikke lenger eksisterer et sexliv i forholdet. (Les:kvinner over 40 HAR lov og rett)

Men 29 år, tre barn, et godt samliv OG sexliv???????

Nei, Pernilla lytt itl et godt råd, og det er faktisk seriøst ment; Oppsøk psykolog eller kanskje sexolog, før du ødelegger livet til både mann, barn og deres nærmeste.

Skjønner egentlig ikke at jeg gadd å kommentere dette innlegget engang. Det er rett og slett bare.......(finner ikke ord)

[Gjest tøbba]

Pernilla. Du skriver at du må være 100% sikker på at det aldri kommer fram i så fall. Hvordan kan man være sikker på det? Det kan du aldri være. Det vet du selvsagt.

For det andre så vil et sånt opplegg forandre deg. Du kan ikke være et vanlig menneske hvis du ikke engasjerer deg mer og mer i dette andre mennesket. Dere har hemmeligheter sammen. Noe ingen andre vet. Det bygger bånd. Dere er intime. Det binder. Du er urolig og kan dele det med den andre. Og ha et forhold på si, vil gjøre noe med deg som menneske.

Min mann sier at selv om jeg ikke hadde fått vite at han var utro. Så ville forholdet vårt tatt slutt hvis han hadde fått fortsette. Han kunne ikke slutte. Han kunne på en måte heller ikke "se meg i øynene". Det lå der mellom oss og jeg merket det, men visste ikke hva det var. Han ble alldri forelsket i den andre, likevel...

Det handler ikke bare om å prøve. For har du begynt, setter du store følelser i sving. Kanskje ikke kjærlighetsfølelser, men noe er det, som er veldig vanskelig å avslutte.

Da kan de si om deg, som det er sagt om mange andre her inne. En gang utro, alltid utro.

Og hva med din egen selvrespekt?

[Etta]

Kjære Pernilla

Vil ikke dømme deg eller din moral osv. Skjønner i utgangspunktet hvordan du føler det. Selv var jeg singel i veldig mange år før jeg nå har endt opp i et fast forhold. Og jeg kjenner allerede det kribler litt i kroppen etter litt spenning, dvs. sex med en annen enn min faste partner.

Men jeg har faktisk nå valgt å være i et forhold, så istedet for å sette forholdet på spill, velger jeg heller andre ting for å piffe opp hverdagen. (Rollespill, leketøy og sånt :D ).

Poenget er følgende: Du kan ikke få i både pose og sekk. Du må miste noe for å oppnå noe annet. Ihvertfall risikere å miste noe. Vær klar over at selv om du tar alle mulige forholdsregler for å holde ditt evt. nye forhold hemmelig, så vil det hele tiden være en sjanse for at din mann finner ut av det.

Du må være 100% innstilt på å risikere å miste det du har for å få denne ekstra spenningen!