Det å være sykmeldt

[anett2]

Har vært syk en ukes tid og fikk forlenget sykemeldingen min med en uke til, begynner å føle meg bedre og kunne tenke meg i midten av uka å gå en tur i byen og handle litt. Det er første gangen jeg er sykmeldt og da lurer jeg på om det kan taes negativt om jeg møter på kollegaer f.eks under en byrunde? De kan jo mene som så at er man sykmeldt så er man syk eller hva? Har en jobb som gjør at jeg lett møter kollegaer

Flott med innspill og meninger

[*Lillian*]

Man kan være i form til å gå på butikken men ikke i form til å jobbe. Det er en ganske stor forskjell på det!

Nå vet jeg jo ikke hva slags jobb du har, men det er mange grunner til at mennesker er sjukmeldt.

Ikke alle årsakene vises utenpå. Så om du skulle møte noen av dine kolleger og de skulle reagere, så har de INGENTING med hvorfor du er sjukmeldt, og de har ingenting med å diskutere hvorfor du kan handle men ikke gå på jobb...

Så dette synes jeg ikke du skal være bekymret for.

Det er alltid noen folk som kommenterer eller lurer svært og graver og spør, men det skal du bare heve deg over og ikke bry deg med.

God bedring iallfall, uansett hva du har!

[Gjest gurimalla]

Det spørs hva som feilte deg i utgangspunktet, og hvilket råd legen har gitt deg. Hvis rådet fra legen er å ta det med ro og holde senga, bør du faktisk ikke gå rundt i byen. Hvis det kun er en liten tur i butikken skal det ikke være noe problem.

Husk at hvis du møter sjefen samtidig som du ignorerer legens råd kan du få problem med sykepengene.

[Jen]

Det er vel sjeldent at man blir frisk over natta når man har være sykemelt i over en uke. Det skjer vel litt gradvis, og det er ingenting galt i at man gjør det man klarer. Jeg sitter i hvertfall ikke hjemme å sulter i hel mens jeg er sykemeldt, men sleper meg til en butikk så snart jeg makter det. Å shoppe litt kan jo være oppkvikkende det :D .

[Gjest Delilah]

Jeg syns ikke du skal være redd for å ta deg en tur i butikken selv om du er sykemeldt. Jeg er enig i hva de andre sier, at mange sykdommer synse jo ikke utenpå for det første. For det andre så kan man klare å gå i butikken, men jobben blir kanskje noe helt annet. Dessuten så må jo de fleste en tur i butikken o.l. selv om de er sykemeldt. Man kan jo ikke ligge hjemme å sulte? Noen må jo som regel også på apoteket for å hente medisiner osv.

Så om du skulle møte noen av dine kolleger, syns jeg du skal bare ta det helt med ro - uten å få noe dårlig samvittighet av den grunn. Ikke forklar eller unnskyld deg, for det har du ingen grunn til. Ha forresten God Bedring

[Gjest Turi]

Jeg gikk i butikken og handlet mat sist jeg var sykemeldt.

Men hadde jeg vært i god nok form til å gå på shoppingtur i byen, ville jeg heller gått på jobb.

Men det var med min sykdom da.

Hadde jeg møtt en kollega jeg visste var sykemeldt med ørtogførti poser på shoppingtur i byen, ville jeg reagert. Noe vedkommende, som det skrives over her, selvsagt kunne gitt fullstendig beng i.

[monja]

Heisann!

Jeg var tilbake på jobb idag for første gang etter 2 uker med sykmelding. Jeg har i hele sykmeldingsperioden vært rimelig aktivt med i bybildet. Jeg har tatt meg en tur ut nesten hver dag. Minst tre dager i uka var jeg innom jobben og drakk kaffe med kollegaer og sjefen

Men selvsagt skal man ta hensyn til hva man er sykmeldt for. Har man influensa med feber og det som hørere med bør man jo holde seg hjemme, men har man f.eks senebetennelse (som er ganske vanlig i mitt yrke) er man jo ikke så svak i beina at man ikke kan ta en tur til byen. Selv hoppa jeg rundt på krykker, men det gikk helt fint det.

Og så skal man jo såklart ta hensyn til hvordan kollegaer og sjef er da. Selv jobber jeg på en topp arbeidsplass der man "ikke fryser ut de sykmeldte" som teamlederen min sa da jeg kom på besøk :D

Tror nok ikke du skal være redd for å vise nesa utenfor døra. God bedring forresten.

[aline]

Dette kommer som alle sier helt an på sykdommen din!

Har du fått to ukers sykemelding pga en forkjølelse/influensa eller noe slikt, så har du mest sannsynlig fått så lang tid for å komme deg ordentlig over viruset/bakterien. Da bør du bruke så mye tid du kan på å holde senga, selv om du kunne klart å gått å shoppet. (å gå på butikken å handle mat ser jeg på som noe helt annet, da man jo faktisk må ha mat selv om man er syk!) Bruk heller noen dager ekstra i ro, etter at du har begynt å føle deg pigg. Dersom du har sykemelding pga slikt, har du ikke fått for at du skal bruke tiden som "ferie".

Har du, som f.eks Monja, en sykdom som ikke trenger avslapping i hele kroppen, og der ikke en shoppingtur gjør noe fra eller til på helsa/sykdommen, så hadde jeg gått om jeg hadde hatt lyst.

(trenger ikke ligge til sengs i fjorten dager pga benbrudd/ forstuelser/senebetennelser etc (ikke alle typer ihvertfall).

Jeg er nok selv litt som Sissan, hadde jeg møtt en kollega jeg visste var sykemeldt, ute på shopping... Jeg ville tenkt mitt! (dessverre, for jeg ville sikkert ikke visst hva personen var sykemeldt for.)

Men hadde jeg møtt en kollega på krykker, med handleposer overalt, så hadde jeg nok bare flira! (og kanskje hjulpet.. kommer an på!)

[Gjest Janna]

Vil gjerne minne alle på at det ikke er alle sykdommer som synes, eller reduserer kroppen...

Jeg ville ikke reagert dersom jeg så en kollega som var sykemeldt ute på byen med masse handleposer. Hadde jeg visst at h*n hadde influensa eller noe, hadde jeg derimot reagert litt.

Legene sykemelder ikke folk uten grunn!

[Gjest Ikke innlogget Lula]

Mulig at ikke legene sykemelder folk uten grunn....

MEN, jeg har da gang på gang hørt historier om, og selv opplevd at kolleger og ansatte har blitt sykemeldt UTEN at de faktisk er syke. Hva de har sagt til legen sin vet ikke jeg, men at de ikke er syke til tross for sykemelding DET har jeg opplevd.

Dette er bare en kommentar. Jeg mener selvsagt ikke å si noe om situasjonen til den som startet tråden eller dere andre når dere evt. er/har vært sykemeldt.

[Gjest Anonymous]

Helt idiotiske komentarer(Ikke alle) når det gjelder sykemeling.

En skriver: ..at ikke hele kroppen trenger avslapping... hva menes?

For det første har ikke dine kolegaer rett til å spørre deg om hva som mangler deg en gang. Ikke engang din sjef. Hva du velger å fortelle selv, blir opp til deg.

Det er da ikke innført husarrest ved sykemeldinger her i landet?

Uansett diagnose, en bytur vil gjøre deg sikkert godt.

Under andre komentarer på innlegget ditt så kan du se hva slags holdninger enkelte har til sykemeldte om xdem ikke får diagnose på bordet.

[Gjest gurimalla]

For å få rett til sykepenger skal man være arbeidsufør; altså ikke i stand til å arbeide. Det siste gjest her sier er ikke helt sant, for selv om arbeidsgiver ikke har krav på å vite diagnosen din, kan han nekte å utbetale sykepenger hvis han har mistanke om at du ikke er syk. Det vil da bli en sak mellom den sykmeldte og trygdekontoret. Trygdekontoret har krav på å se legeerklæringer og diagnosen, dersom man er sykemeldt på grunn av influensa bør man ikke bli sett på shopping i byen med en hel haug bæreposer.

Dette har ingenting med holdning til sykmelding hos kolleger å gjøre, dette er fakta.

[Gjest Lea]

For å være helt, helt ærlig:

Jeg reagerer på sykmeldte kollegaer som jeg møter på byen.

Mest fordi jeg vet at mange av dem ikke er så fryktelig syke, men også fordi jeg synes at man bør holde seg i ro når man er sykmeldt.

MEN (jada, det er et men) hvis man f.eks er sykmeldt pga brukket finger, depressjon e.l. og at man ikke kan brukes til noe på jobb.. da er det jo greit. Har man influensa, bronkitt eller omgangssyke bør man holde seg hjemme.

[Gjest Janna]

Jeg tror jeg bare passer mine egne saker jeg. Det er lettest

Hva med de som er sykemeldt for bekkenløsning da, og så ser du dem kanskje på byen en dag da smertene er til å leve med?

Vær litt forsiktig med den mistenksomheten da---

[*Lillian*]

Helt enig med deg, Vinga!

Jeg var sjukmeldt i 3 uker en gang pga utbrenthet. Dette likte jeg ikke å snakke om, men sjefen min visste årsaken. Men ingen av kollegaene mine visste noe som helst. Da legen sykmeldte meg, sa han jeg skulle gjøre noe jeg virkelig hadde lyst til og glemme jobben totalt i denne perioden. Slappe av og "ta meg inn igjen".

Det jeg hadde mest lyst til var de første dagene å sove ut, men jeg orker ikke ligge stille og sove i 3 uker i strekk... Så i løpet av den 2. sjukmeldingsuka begynte jeg å bevege meg blant folk igjen. Dro på shopping med ei venninne som var arbeidsløs og sånn. Jeg møtte riktignok ikke på noen kollegaer, men skulle jeg holdt meg hjemme bare pga at jeg kunne treffe de da?? Det er jo aldri noen gang mens jeg har vært sjukmeldt at jeg har sett så frisk ut som jeg gjorde da, både pga shoppingen og fordi jeg fikk slappe av og gjøre som jeg ville. Jeg trengte jo fri fra jobben fordi jeg var utbrent!

Jeg synes uansett folk skal bry seg med sine egne ting enn å bli mistenksomme over kolleger de møter på shopping mens de er sjukmeldte! Hva gjør dere etter dere har tenkt deres når dere har møtt en sjukmeldt kollega på shopping, da? Går til de andre på jobben og sier "Døh, jeg møtte Anna på shopping i går...E'kke hun sjukmeldt 'a? Kan vel ikke være sååå sjuk da, vel...." ??? Det er slike ting som kan gjøre det til surt arbeidsmiljø, vettu...

Jeg er selvsagt enig i at har du influensa, feber eller omgangssyke så flyr du ikke på shopping, men jeg tror nå ærlig talt ikke det er så mange som gjør det heller, jeg da...

Mest fordi jeg vet at mange av dem ikke er så fryktelig syke, men også fordi jeg synes at man bør holde seg i ro når man er sykmeldt.

Lea, bare et sånn liiite spørsmål... Hvordan kan du vite med 100% sikkerhet at de ikke er så fryktelig syke? Bør man holde seg i ro når man er sykmeldt hele tiden?

Hva hvis den sykmeldte er sykmeldt pga personlige problemer i familien som man ikke vil brette ut til alle og enhver, da? F.eks. den kreftsyke faren din har blitt enda dårligere og datteren/sønnen takler det ikke. Blir dermed sjukmeldt.. Da vil nå jeg påstå det er best for den sjukmeldte å ferdes blant folk enn å sette seg inne og tenke helt alene! Dessuten er det jo ikke den aktuelle personen som e g e n t l i g er den sjuke da, men man takler kanskje ikke jobben i en slik situasjon.

Og det er forressten i mange tilfeller at man kan fint være frisk nok til en liten shoppingtur på byen, men ikke frisk nok til å arbeide. Dette kommer selvsagt an på type jobb, da men. Jobber man på et kontor, er man ganske sikkert frisk nok til å gå på jobb hvis man er frisk nok til shopping (nå snakker jeg om synlige sykdommer). Men som f.eks. i mitt yrke kan man være frisk nok til en liten shoppingtur men slettes ikke frisk nok til å jobbe med unger hele dagen.. Det er jo faktisk en temmelig krevende jobb både fysisk og noen ganger psykisk!

Det siste gjest her sier er ikke helt sant, for selv om arbeidsgiver ikke har krav på å vite diagnosen din, kan han nekte å utbetale sykepenger hvis han har mistanke om at du ikke er syk. Det vil da bli en sak mellom den sykmeldte og trygdekontoret. Trygdekontoret har krav på å se legeerklæringer og diagnosen,

Joda, det er sant det du sier her, MEN... Jeg er kanskje naiv, men jeg har faktisk vanskelig for å tro at det er så lett å få sjukmelding at du faktisk ikke trenger å være sjuk for å få det. Med mindre du har vært på et eller annet hotellrom i Oslo og kjøpt deg en da...

Jeg hadde blitt utrolig fornærmet og såret hvis jeg kom med sjukmelding på jobben og arbeidsgiver nekta å utbetale sjukepenger fordi h*n ikke trodde på at jeg var sjuk! Greit nok at Trygdekontoret har krav på å se legeerklæringen og diagnosen, men arbeidsgiver har fortsatt ikke rett på det. H*n har bare krav på å få vite fra Trygdekontoret i sånne saker at "jo, X er ikke istand til å arbeide".

Dette ble et langt og kanskje litt rotete innlegg, men jeg må innrømme jeg blir litt provosert av folk som til stadighet legger seg oppi andres saker og mener så sterkt at er man sjukmeldt så skal man holde seg hjemme! Det må være ganske forferdelig for deres kolleger hvis de vet hva dere mener om dette. Så snart de er sjuke så tenker de kanskje "ånei, jeg tør ikke gå ut og kjøpe et par julegaver, tenk om jeg treffer på den og den"....

By the way; - dere som mener dette... Kan dere med hånda på hjertet si at dere alltid holder dere hjemme når dere er sjuke? (bortsett fra matbutikken såklart)

Watch out! Remember; - next time, it could happen to YOU!

[Gjest Lea]

I eksemplene mine nevnte jeg depressjon. Utbrenthet er jo bortimot det samme i følge min hjerne

Grunnen til at jeg VET at disse kollegaene mine ikke er sååå syke til tider er at de har fortalt meg det. Ikke sånn "Jeg er ikke syk, bare skulker!" Men at de har glemt seg litt og fortalt om ting de har gjort istedet for å jobbe. Eller at de har snakket om den hytteturen de har sååå lyst til å bli med på, men som de ikke får fri for å dra på. Så blir de jammen syke. Stort sett brukes det vel egenmelding til sånt, men jeg har også opplevd at det har dukket opp sykmelding.

En gang møtte jeg en kollega dritings på byen samme dag som h*n ble sykmeldt. Er nok ganske sikker på at legen ikke hadde anbefalt dette til en person med halsbetennelse og antibiotikakur.

Det er forskjell på sykdommer og arbeidsplasser. Hos oss er det fult mulig å ta det rolig på jobben hvis man ikke er 100% frisk. Eller å ta halve dager. Da synes jeg at man bør utnytte dette og gå på jobb hvis man kan. Å handle dagligvarer er lov uansett.

[Gjest gurimalla]

Lillian, du har nok litt større tro på legestanden enn det du har grunn til. Alle undersøkelser viser at det er kjempelett å få en korttidssykmelding (under to uker).

Hvis arbeidsgiver har mistanke om at du ikke er syk så er det ofte fordi h*n har møtt arbeidstaker på byen eller stranden eller lignende. Arbeidsgiver vil aldri få vite diagnosen. Hvis det viser seg at arbeidstaker har brutt legens råd mister h*n retten til sykepengene. Trygdekontoret vil her foreta egne undersøkelser. En sykmelding er en rett til å være hjemme i et visst antall dager. Hvis man blir frisk fortere skal man egentlig gå på jobb....

[aline]

Jeg er en av de som tenker mitt når jeg møter en sykemeldt kollega i byen på shopping, dersom jeg ikke vet noe om hva som feiler personen!

Men at jeg dermed går å "slarver" om det til kollegaer????? er man nødt til å være ei pokkers sladderkjærring bare fordi man tviler på sykdoms-"graden"/ alvoret til en sykemeldt kollega en møter i full aktivitet?

Jeg tenker mitt, og det er det som skjer!

Jeg har selv vært meeeget nært ved å bli sykemeldt for utbrenthet selv, men tok istedenfor ut to uker av ferien min, reiste til syden og sa opp jobben når jeg kom hjem!

Om jeg hadde blitt sykemeldt, og hadde møtt på kollegaer ute på shopping, så hadde jeg derimot ikke brydd meg nøkken om hva de tenkte, så lenge jeg hadde hatt mitt på det rene og ikke noe "tull" kunne føres tilbake til meg!

Endel av oss forteller også, i det minste sjefen vår, en liten brøkdel av hva som gjør at vi sykemeldes, og har man såvidt nevnt at det er noe psykisk, uten å forklare noe mer en det, så vil jo rykter og dårlig stemning kunne stoppes via sjefen!

Jeg kjenner også flere tidligere kollegaer som åpent fortalte meg hvor lett det var å få sykemelding uten å egentlig trenge det! Det ER enkelt! Og det ER endel som benytter seg av det! Og for min del, det er klart at jeg blir skeptisk, for man har jo erfaringer med at endel "snyter" på sykemeldinger! At jeg ikke trenger å blande nesa mi i andres saker, så er jeg forsåvidt enig i det, men at tanker dukker opp i hodet mitt, det er vanskeligere å stoppe! (men hvorfor i all verden skulle det gjøre noe hva jeg tenker?)

[Gjest Diva]

Når det gjelder sykemeldte kollegaer på / i byen, må man gå stille i dørene. For det første,- man vet stort sett ikke hva som feiler personen.

For det andre,- man har faktisk IKKE noe med dette å gjøre. Samme om personen "skulker", har nerveproblemer, eller er forkjølet.

Dessuten så er nok de fleste hjemmeværende hvis man har en meget smittsom sykdom, omgangssjuke, influensa eller liknende. Har man andre type plager, enten fysiske eller psykiske, går ofte disse opp og ned. Man har gode og dårlige perioder. Da er det jo bare å gjøre den shoppingen/cafegåingen man pleier/gjøre unna viktige gjøremål mens man føler seg bra!!!! Det er stor forskjell på å takle jobb som sykemeldt og takle handling/turgåing. Synes ikke sykemeldte som gjør dette, bør ha dårlig samvittighet! Nok en gang, det kommer an på hva som feiler vedkommende og man vet stort sett best selv.

Dette er ikke greit for oss å vite som evt. "ser" denne personen ute i byen. Og vi bør da ikke kommentere om det de gjør er rett eller galt. Hadde jeg sett en sykemeldt kollega i byen, ville jeg ikke reagert i det hele tatt! Evt. spurt ham/henne hvordan det gikk og evt. hjulpet med poser e.l. Det er ikke min business å kommentere eller være sladrekjærring. Har flere i min krets som har vært sykemeldt fra jobb pga psykiske ting,- de måtte ikke bures inne fordet??! Dessuten,- det er ikke alle sykemeldte som synes det er no gøy å gå i byen i denne perioden, men noen ting er viktige og haster selv om man er syk.

Vet at det er mange som tar "tjuvperm" fra jobben, men det får være deres last. Som man reder, ligger man. De blir nok oppdaget en gang.

Hilsen Kattepus :D

[Gjest Turi]

Jeg kan med hånden på hjertet si at de gangene jeg har vært sykemeldt, har jeg holdt meg inne. Men så har jeg også vært sykemeldt for influensa en gang og omgangssyke en gang, og ikke noe ellers, så jeg har vært heldig *banker i bordet*.

Jeg har en venninne som var sykemeldt i 9 måneder pga. utbrenthet, og ingen reagerte vel på at hun var ute på de 9 månedene? Her dreier det seg om hvilken form for sykemelding det gjelder.

Er man redd for hva kollegaene vil si, har man vel kanskje dårlig samvittighet i bunnen? For ellers betyr det vel ikke noe.

Alternativt kan man jo være åpen med hva som skjer, så slipper en slike bekymringer. Det kommer selvsagt an på arbeidsmiljøet, men jeg kan ikke se at jeg skulle hatt noen sykdom som jeg følge jeg måtte holde skjult. Det er så mye enklere å forholde seg til både kolleger og venner dersom en vet hva som opptar/plager dem.

Men det er min noe naive mening, muligens ut fra manglende erfaring...