Hvor skal vi bo?

[K.B.]

Når du er fra Oslo, så er nok Trondheim en nedtur, det skal ikke stikkes under en stol at Trøndere er nesten som et eget folkeslag, ganske brautende og harry sammenlignet med Oslo folk. Dere er jo unge, Oslo har mer å by på, både i form av muligheter, jobber og kultur og uteliv. 

[Étudiante]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

nå kan det skje mye på to år.

men mine umiddelbare tanker:du kommer fra Oslo og har alltid bodd der. kanskje du også må prøve deg ut av komfortsonen? 

jeg lurer på om han lengre frem i tid vil kunne holde det mot deg at du ikke testet engang. 

det er sannsynligvis lettere å få jobb i staten i Oslo dersom du har fått noe erfaring først. vanskelig å komme ut som nyansatt og kapre drømmejobben. 

det er ogås vanskelig å komme ut i boligmarkedet i Oslo. 

jeg foreslår derfor å starte i Trøndelag. kjøpe mindre bolig, få en jobb som gir relevant erfaring og prøv det ut. du kan ikke si nei til noe du ikke har testet. han har testet Oslo. 

dere kan jo avtale å flytte tilbake til Oslo for jobbene der etter x antall år. 

jeg hadde også en helt annen drøm om jobb når jeg startet på masteren enn når jeg var ferdig. min drømmejobb er nå den jobben jeg Ikke skulle ha, så mye kan endre seg

Anonymkode: f1232...bc4

Jeg har bodd i Trøndelag i ett år sammen med ham før vi flytta til Oslo! Jeg har også bodd i andre byer i Norge, så jeg tror egentlig ikke det handler så mye om komfortsone. 

Dessuten er jeg ikke bekymra for ikke å få jobb siden jeg har gjort det bra på studiet. Derimot er jeg bekymra for hvordan det vil bli hvis jeg flytter til Trøndelag, som ikke er like "relevant" innenfor det miljøet jeg vil jobbe. Jobbene som gir relevant erfaring er i Oslo. Men jeg er enig i at det kan endre seg, så jeg skal prøve å omstille hodet mitt litt  

Jeg tror likevel en løsning vil være å avtale å flytte til Trøndelag etter x antall år, for da har jeg fått prøvd meg i den bransjen, hatt småbarnsfasen i nærheten av mine foreldre, og vi har fått kjent på om livet i Osloområdet er noe. Får bare prøve å få ham med på det!

[Étudiante]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Close, but no cigar, eh. Og kommentaren var ikke vedrørende hva slaks kaffe du drakk, så du bommet litt på den impliserte betydningen av setningen. Eller du synes den traff for nært, så du unnviker den.

Den som tier, samtykker, så alt du ikke responderte på, godtar du.

Anonymkode: e9ece...8b9

😘 

[Étudiante]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er selv fra Trondheim (så kanskje ikke helt objektiv), men jeg hadde ALDRI gått med på  å flytte til Oslo. Hadde heller valgt en liten bygd i Finnmark fremfor Oslo, så forstår typen din godt! Oslo passer når man er ung, student eller i et karrierejag, men ikke for barn å vokse opp i! Gjør barna dine den tjenesten. 

Anonymkode: 95e16...6e9

Skjønner godt om du tenker på Oslo sentrum! Selv har jeg hatt en idyllisk barndom i utkanten av Oslo, med nærhet til skog og mark. Er helt enig i at asfaltjungelen ikke er et godt sted å vokse opp. Med Oslo mener jeg for så vidt Stor-Oslo, dvs. at jeg godt kan tenke meg å bo i grønne nabokommuner  

[AnonymBruker]

Hvis ingen av dere er villige til å forsake eget hjemsted og sette forholdet og hverandre først, så er dere vel ikke riktige for hverandre.. 
Når det er sagt, har mange ombestemt seg på kortere tid enn 2 år. 
Forøvrig har jeg en kollega som (før korona) bodde i Trondheim og pendlet til jobb i Oslo for jobb ca 3 dager/uke. For henne ble jo korona voldsomt forenklende, for da slapp hun reisingen og kunne ta alle teams-møter hjemmefra. Det blir sikkert mer digitale møter også når en normal hverdag kommer tilbake. 
Å bo i Trondheim og jobbe i Oslo lar seg gjøre, men var slitsomt og fordrer at den som bor i Trondheim tar mer ansvar på hjemmebane. 
 

Anonymkode: 2e7a8...58f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvis du ikke klarer å flytte til Trondheim og ta en mindre prestisje jobb passer dere ikke sammen. Da elsker du ikke ha nok til å ofre Oslo. Flyet til Oslo tar vel ca en time. Jeg kunne forstått det om det var et sted i Finnmark.

Anonymkode: 02f31...e81

Hvor var det ts nevnte Trondheim?

Anonymkode: c2bc2...351

[AnonymBruker]

Om dere så tydrlig ikke vil bo samme sted i fremtiden OG dere ønsker barn, så kan dere like greitt gå fra hverandre. Den ene kommer til å ville flytte etterhvert når den andre ikke vil, og med barn i miksen blir det til at en av dere sitter ulykkelig igjen på et sted pga barna eller at barna blir de som kommer dårlig ut av det som ikke får samvær nok med den andre forelderen som har flyttet langt bort. 

Anonymkode: 29a23...158

[AnonymBruker]

Étudiante skrev (3 timer siden):

Vi har heldigvis vært flinke til å spare, slik at vi sannsynligvis klarer å få oss noe fint i utkanten av Oslo, men jeg er enig i at boligprisene (sånn som de ser ut nå, iallfall) er et godt argument!

Men får dere et hus stort nok til unger og flere gjesterom så hans familie får komme på besøk? Flytter dere til trøndelag trenger dere et soverom. 

Étudiante skrev (1 time siden):

Jeg har bodd i Trøndelag i ett år sammen med ham før vi flytta til Oslo! Jeg har også bodd i andre byer i Norge, så jeg tror egentlig ikke det handler så mye om komfortsone. 

Dessuten er jeg ikke bekymra for ikke å få jobb siden jeg har gjort det bra på studiet. Derimot er jeg bekymra for hvordan det vil bli hvis jeg flytter til Trøndelag, som ikke er like "relevant" innenfor det miljøet jeg vil jobbe. Jobbene som gir relevant erfaring er i Oslo. Men jeg er enig i at det kan endre seg, så jeg skal prøve å omstille hodet mitt litt  

Jeg tror likevel en løsning vil være å avtale å flytte til Trøndelag etter x antall år, for da har jeg fått prøvd meg i den bransjen, hatt småbarnsfasen i nærheten av mine foreldre, og vi har fått kjent på om livet i Osloområdet er noe. Får bare prøve å få ham med på det!

Men hvorfor kan ikke småbarnsfasen være i nærheten av hans familie? Og hvis dere skal ha 2-3 unger går tiden fort, dere bør flytte før førstemann begynner på skolen, aller helst sånn at førstemann får et år i bhg før skole også.

Anonymkode: db3f2...3a0

[AnonymBruker]

Jeg ville heller fått barn i Oslo også flyttet når barnet ble eldre. Jeg kjenner folk som har flyttet ut av byen "for tidlig". Dvs før de får barn. Når barnet begynner i barnehage og skole er det mer relevant å tenke hvor man skal etablere seg. I barsel kan det være veldig trist å være vekke fra gode venner og familie og spesielt vanskelig å møte nye. I barnehage/skole er det lettere å finne nye venner.

Og jeg vet ikke med samboeren din, men det er veldig fort at andre av hans slektninger også flytter vekk fra Trøndelag. Jeg har også familie derfra, men etter endte studier har flere av mine yngre slektninger blitt i Oslo. 

Hadde det vært meg hadde jeg villet blitt i Oslo minst 2-3 år etter endte studier og så tatt en ny vurdering. Så kan du jo alltids kjøre på med at du vil være nær din mor når du selv skal få barn-kortet for det første året med barn. 

Kan du bare få den jobben du ønsker deg i Oslo og han kan få begge steder virker det ganske selvfølgelig for meg i første omgang. 

Anonymkode: 1b7a9...285

[Étudiante]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg ville heller fått barn i Oslo også flyttet når barnet ble eldre. Jeg kjenner folk som har flyttet ut av byen "for tidlig". Dvs før de får barn. Når barnet begynner i barnehage og skole er det mer relevant å tenke hvor man skal etablere seg. I barsel kan det være veldig trist å være vekke fra gode venner og familie og spesielt vanskelig å møte nye. I barnehage/skole er det lettere å finne nye venner.

Og jeg vet ikke med samboeren din, men det er veldig fort at andre av hans slektninger også flytter vekk fra Trøndelag. Jeg har også familie derfra, men etter endte studier har flere av mine yngre slektninger blitt i Oslo. 

Hadde det vært meg hadde jeg villet blitt i Oslo minst 2-3 år etter endte studier og så tatt en ny vurdering. Så kan du jo alltids kjøre på med at du vil være nær din mor når du selv skal få barn-kortet for det første året med barn. 

Kan du bare få den jobben du ønsker deg i Oslo og han kan få begge steder virker det ganske selvfølgelig for meg i første omgang. 

Anonymkode: 1b7a9...285

Der oppsummerer du akkurat det jeg føler! Vi kommer nok til å ta en ny vurdering etter studiene, takk for innspill!

[Étudiante]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Men får dere et hus stort nok til unger og flere gjesterom så hans familie får komme på besøk? Flytter dere til trøndelag trenger dere et soverom. 

Men hvorfor kan ikke småbarnsfasen være i nærheten av hans familie? Og hvis dere skal ha 2-3 unger går tiden fort, dere bør flytte før førstemann begynner på skolen, aller helst sånn at førstemann får et år i bhg før skole også.

Anonymkode: db3f2...3a0

Man trenger vel bare ett gjesterom uansett? Selv om han har en stor familie ser jeg ikke for meg at alle kommer på besøk samtidig, haha

Jeg er enig i det siste, bare motsatt. I småbarnsfasen føles det klart mest naturlig å være i nærheten av min egen mor og mitt nettverk, og så heller ta det derfra. Men takk for innspillet uansett!

[Étudiante]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Om dere så tydrlig ikke vil bo samme sted i fremtiden OG dere ønsker barn, så kan dere like greitt gå fra hverandre. Den ene kommer til å ville flytte etterhvert når den andre ikke vil, og med barn i miksen blir det til at en av dere sitter ulykkelig igjen på et sted pga barna eller at barna blir de som kommer dårlig ut av det som ikke får samvær nok med den andre forelderen som har flyttet langt bort. 

Anonymkode: 29a23...158

Jeg ser heldigvis positivt på tilværelsen, og tror det kommer til å ordne seg fint på en eller annen måte!

Endret 25. august 2021 av Étudiante

[got2go]

Mye kan skje på 2 år! Ikke lag stress ut av dette nå.

[AnonymBruker]

Min ex ville bo i Tromsø.

Jeg ville bo i Oslo. 

Heldigvis er det slitt mellom oss. Han ville alltid tvinge meg til å bo i Nord-Norge.  Mitt liv er ikke der. Trives i Oslo og vil aldri flytte herfra. 

Anonymkode: 29a5e...d4e

[AnonymBruker]

Étudiante skrev (På 25.8.2021 den 23.28):

Jeg ser heldigvis positivt på tilværelsen, og tror det kommer til å ordne seg fint på en eller annen måte!

Fant dere ut av dette? Hilsen en med samme problemstilling

Anonymkode: c8ae9...318

[MLy92]

Étudiante skrev (På 25.8.2021 den 23.27):

Man trenger vel bare ett gjesterom uansett? Selv om han har en stor familie ser jeg ikke for meg at alle kommer på besøk samtidig, haha

Jeg er enig i det siste, bare motsatt. I småbarnsfasen føles det klart mest naturlig å være i nærheten av min egen mor og mitt nettverk, og så heller ta det derfra. Men takk for innspillet uansett!

Jobber foreldrene dine? 

Kanskje de også kan flytte til trønderlag?    Bor familien hans i trondheim i byen, eller et annet sted i trønderlag? 

 

Hvis jeg var deg, ville jeg flyttet til trønderlag, fordi jeg aldri i verden ville oppdratt mine barn i oslo. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 25.8.2021 den 13.58):

Hvis du ikke klarer å flytte til Trondheim og ta en mindre prestisje jobb passer dere ikke sammen. Da elsker du ikke ha nok til å ofre Oslo. Flyet til Oslo tar vel ca en time. Jeg kunne forstått det om det var et sted i Finnmark.

Anonymkode: 02f31...e81

Åja, så det er bare hun som skal ofre noe? 

Anonymkode: 41fd8...48a

[AnonymBruker]

Vi hadde akkurat samme problem! Vi slo faktisk opp på grunn av det. Han flyttet til Trondheim og fant ut at han ikke hadde et så nært forhold til barndomsvenner han ikke hadde hatt så mye kontakt med siden VGS. Han hadde som din hatt hele studietiden sin i Oslo. Han kom krypende tilbake til meg og Oslo❤️

Anonymkode: 41fd8...48a

[AnonymBruker]

Jeg flyttet fra Oslo og til mannens hjemsted. Hatet det i starten, men så fort vi fikk barn setter jeg veldig pris på det. Større familie, roligere og tryggere området og ikke minst - mye mer bolig for pengene. Jeg kan dra til mine foreldre og ha byferie i Oslo ofte, det er ikke noe problem.

Anonymkode: 5fab4...12a