Mamma er syk i huet...

[Gjest Gjest]

Jeg ble fysisk uvel av å høre om dette.

Først og fremst: Stakkars, stakkars dyr ! Og stakkars dere som familie!

Slike mennesker kan ikke gå løs. Forstår hun ikke at dette var galt å gjøre er det ikke godt å si hva hun kan gjøre med andre dyr/mennesker.

[Gjest sjokkert og utslitt datter på 20]

Nå har jeg begynt å nå det stadiet da jeg bare glemmer at det har skjedd... Jeg er rett og slett redd for at ubevisstheten vil fortrenge at det har skjedd.

Men selv om hun garantert ikke lærer av at jeg anmelder henne, så vil jeg gjøre det uansett. For det første er jeg imot tankegangen om at folk i spesielle psykiske situasjoner skal få mildere straff når de gjør noe kriminelt. For det andre synes jeg faktisk at omverdenen skal vite hva som foregår, når det ville være det normale. Jeg nekter å beskytte og skjule slike handlinger, det være venn eller fiende. Det eneste som betyr noe for meg, er om personen gjorde den kriminelle handlingen med vilje og vel vitende, eller som et uhell uten å vite konsekvensene.

Men jeg skal få til noe med psykiatrisk for henne også, slapp av.

Nå er legekontoret stengt for uka, men jeg tror jeg skal ringe dit på mandag og bestille time for å prate med legen om dette. Hun er en flink lege, og kommer garantert til å finne på noe.

Jeg er jammen glad jeg er sterk nok til å aktivt gjøre noe når det skjer stygge ting. Det er ikke første gangen jeg har gjort slike ting på eget initiativ, det har vært turbulent med både moren og broren min siden jeg gikk på ungdomsskolen. Broren min har jo visse likheter med moren min, som feks elendig økonomisk sans, så noen ting er det litt vanskelig å dømme som personlighet eller virkning av alzheimer:p (elendig dømmekraft og økonomisk sans er et av symptomene for alzheimer)

Det skumle er at mamma ligner forferdelig på bestemor etterhvert... bestemor har hatt slag og greier, og er langt utti alzheimern nå.

Moren min har forresten hatt alzheimer i flere år allerede om hun har det, så jeg tror hun er lenger enn i tidlgi stadie.

[Gjest Ingrid78]

Har hun fått diagnosen Alzheimer av legen sin? Kanskje det ikke er det men en eller annen psykisk sykdom. Det høres egentlig ikke ut som Alzheimer, mer som en eller annen psykose. MEn jeg er ikke proff så jeg skal ikke uttale meg der. Men det som er sikkert er at moren din trenger hjelp, uansett hvilken diagnose hun har. Og det beste er å kontakte fastlegen hennes, og prate med han. Prat med andre familiemedlemmer og få støtte. Kanskje hun vil bli sint og såret med en gang, men i lengden vil hun få det mye bedre. Jeg hadde ei venninne som var psykisk syk i mange år, og tilslutt pratet jeg med legen hennes, og hun ble innlagt. Hun var innmari sint på meg lenge etter det, men i dag takker hun meg for det. Du vil jo bare hennes beste. Så stå på! Jeg synes du er kjempetøff som er villig til å ta ansvar. Ikke mange som ville gjort det. Det synes jeg byr til stor respekt fra meg. Lykke til!

[Gjest Gjest]

Iogmed at hun aldri drar til legen så har hun ikke diagnosen, men det er så mange, og så sterke tegn på det, at jeg føler meg 90% sikker. Pappa så et program på tv om alzheimer en dag, og han fortalte at det var skremmende mange likheter til mamma...

Søsteren min er også redd for å fortrenge det som skjedde, så vi har begge skrevet brevene til broren vår på pc, så vi har det i tilfelle vi en dag nekter for at det har skjedd. Jeg sa til kjæresten min og, "hvis jeg noengang gir tegn til å ikke huske hva som skjedde, så vil jeg at du skal minne meg på det".

[Gjest Bellatrix]

Jeg synes også det høres ut som en psykose av noe slag. Det er uansett bra du tar kontakt med legen hennes og får hjelp til henne.

[Gjest Melk]

For det første er jeg imot tankegangen om at folk i spesielle psykiske situasjoner skal få mildere straff når de gjør noe kriminelt.

Men slik er det jo. Nettopp fordi de er syke, og ikke ville handlet slik om de var friske.

[Gjest Gjesta]

Det er i hvertfall viktig at du ikke er alene om ansvaret for å hjelpe moren din - hun trenger hjelp, og det er flott at du nå tar initiativ til å skaffe henne hjelp, men ikke påta deg det alene - jeg ville ha forklart slektninger og venner om problemene jeg, for å få støtte og oppbacking.

Som sagt, dette skal du ikke takle alene!

[Gjest sjokkert og utslitt datter på 20]

Jeg vil ikke sitte stille og se på sålenge jeg vet det er noe jeg kan gjøre. Nå er jeg er den eneste som vet om dette og ennå er i byen, og det er da jeg som kan politianmelde det. Og siden jeg er den eneste i familien med samme fastlege, så passer det best at jeg gjør det.

Alle de utenforstående jeg har pratet med om dette har foreslått fastlegen som utvei, så det ser ut til at det er den beste måten og gå, og det er en lett vei å gå også tror jeg. Jeg gleder meg til å fortelle profesjonelle folk om dette, og få ballen til å rulle.

[Gjest Gjest]

Det stod noe tidligere om at en person hadde gått til fastlegen til moren sin for å få henne lagt inn. Jeg vil anbefale deg om å gjøre det samme.

Utover det ville jeg heller tenkt på meg selv og kanskje funnet meg en psykolog. Det virker på meg som om at du har en slags skyldfølelese overfor din mor, noe du ikke skal ha!!

Lykke til uansett hva du gjør.

[Gjest Violetta]

Du nevnte noe om tanten og onkelen din i et av innleggene her. Kan ikke de hjelpe deg? Jeg får inntrykk av at du er veldig ung, og da burde du slippe å ha ansvar for din mor i en slik tilstand hun er i nå.

Synes du er tøff jeg, som tar fatt i problemet.

[Gjest Gjest]

Men slik er det jo. Nettopp fordi de er syke, og ikke ville handlet slik om de var friske.

←

enig. Og har hun alzheimer, nytter det ikke å lære henne at hun har gjort noe galt; hun kommer til å glemme det igjen...

Det må være fryktelig skremmende å få alzheimer, man glemmer etterhvert alt i livet sitt, og det å i tillegg bli straffet og mislikt av de nærmeste må være en forferdelig belastning. Moren din skulle selvsagt ikke drept kaningen på den måten, men hun er nok syk - skaff henne hjelp, ikke straff.

[Gjest sjokkert og utslitt datter på 20]

Nå er det anmeldt, etterforskern sa at mamma vil få en bot på 2000kr, og "litt trøbbel". Søster, fattern og forloveden til søster vil bli innkalt til videre vitneavhør.

Jeg synes hun fortjener det, uansett hvor syk hun er i huet...

Og som sagt så skal jeg ringe fastlegen på mandag.

Må bare få sagt det at jeg ikke gjør dette fordi jeg føler noen som helst skyldfølelse for moren min overhodet, men fordi jeg er lei av alt det rare hun gjør og sier, synes hun fortjener at noe blir gjort enten hun vil eller ikke, og håper at det kan hjelpe hele familien når vi kommer til resultatet av dette.

Bestemoren min som nevnt også alzheimer, og hun aner ikke selv at hun ikke henger med i verden idet hele tatt. Hun har garantert ingen anelse at det nettopp har vært valg engang, hun sitter og ser på svensk tv og tror det er norsk, og kjenner ikke igjen det danske språket, og overser en eller flere nuller når hun ser på prislapper i butikker feks.

På samme måte så aner ikke mamma at hun tenker helt annerledes enn det som er normalt... dvs hun tror at det er verden som er syk, det har hun sagt selv. Jeg tror at om en psykolog hadde spurt henne "føler du at du ikke kjenner deg igjen i verden?" så hadde hun svart ja med en gang.

[Gjest Gjest]

Mitt råd er at du kontakter fastlegen på det lokale stedet dere befinner dere. H*n kan fortelle hvordan dere/du går fram videre i systemet.

Det er ikke slik at folk som har den og tittelen automatisk jobber for din sak selv om du har "krav" på det etter loven. Du må dessverre kjempe deg fram og stille spørsmål til flere, for folk gir ulike svar avhengig av kompetansen de har (ikke har).

Din mor trenger definitivt all den hjelp hun kan få og jeg anbefaler at du fører en slags logg over alle episodene og hendelsene med dato og beskrivelse av hendelse.

Den er nemlig grei å ha til alle behandlerne i systemet som dytter deg over til andre så de slipper jobben selv.

Lykke til. Det må være svært belastende for en normal og oppegående jente som deg og ha en mor som er så ute av balansen. Det er ikke din feil. Hun er jo moren din, så du har sikkert et abivalent forhold til henne: på den ene siden din mor og på den andre destruktiv/ødeleggende for deg og din utvikling.

[Fam]

Dette er noe av det sykeste jeg har lest her på KG.

Og en av de første tankene som slår meg..."når hun er istand til dette, din mor..hva er hun da ikke istand til å gjøre"...?

Som flere her sier, søk hjelp hos fastlegen!

[Gjest gjest1]

Jeg er fortsatt ikke enig i at det er riktig å anmelde en åpenbart psykisk syk person. Vedkommende har antakeligvis bedre nytte av profesjonell hjelp og støtte fra familien, ikke en bot og litt "trøbbel".

[Gjest Violetta]

Om det er riktig å anmelde en psykisk person for ting vedkommende gjør som en konsekvens av sin sykdom er vel en annen diskusjon. Moren til trådstarter er åpenbart syk og trenger hjelp, noe trådstarter har innsett. Hun har jo ikke spurt her om det er rett eller ikke av henne å anmelde sin mor.

[minienthe]

så du hadde fortsatt tråden her istedet på NA, har du kommet noe videre i saken ?

mvh smulemor/xxxxxxxxx AF

Navn slettet, i følge KGs regler er det ikke lov å poste innlegg som inneholder:

Identifisering av deg selv eller andre gjennom navn, adresse, telefonnummer.

Mie (mod)

Endret 26. september 2005 av Mie

[Gjest Ninakanin]

En tvangsinnleggelse med kraftig evalurering høres jo ikke så dumt ut da...

[Gjest sjokkert og utslitt datter på 20]

Nå har jeg vært hos fastlegen vår og fortalt om saken. Hun ga meg en ny time dagen etter de andre kommer hjem fra ferie, og ba meg ta med faren min. Han sa ja med en gang til å bli med, så han har visst begynt å innse at noe trengs å gjøres.

Legen dro med en annen lege som var mer erfaren på psykisk syke personer, og han sa at det med anmeldelse var dumt akkurat pga det at mamma kan føle at vi er uvenner, og bli fiendtlig. Men søsteren min rapporterer fra NordNorge(der de er på ferie) at mamma angrer som en hund nå på det hun har gjort, og tror ikke hun kommer til å bli noe sur.

Så jeg vil foreslå for legen at hun tilnærmer seg mamma ved å si at hun vil liksom trøstehjelpe henne for at hun gjorde noe som hun har angret så mye på.

Jeg er likevel redd for at mamma kan bli sur på meg fordi hun blir fornærmet over hva jeg prøver å stelle istand. Men når jeg tenker på det, hun ble jo ikke sur idet hele tatt da barnevernet fortalte at jeg hadde sagt hun var alkoholiker.

Jaja da har jeg gjort det jeg kan, inntil vi skal til legen igjen om en uke. Så kan jeg tenke på litt andre ting i mellomtia, bursdagen min om en uke feks:p

[Gjest Gjest]

Det går forresten an å trekke en anmeldelse.