Hvor viktig er det for deg med biologisk barn?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Håper ungen føler det samme når den skjønner at dere ikke har samme gener.

 

Anonymkode: 24533...13e

Hva er det for noe å si til noen? Det går nok helt fint og barnet får vite hvem donoren er. 

Anonymkode: ce4f0...cc3

[AnonymBruker]

Dette er vel en modningsprosess? De færreste tenker på adopsjon, eggdonasjon eller sæddonasjon i ung alder, eller før man vet om man har problemer med fertiliteten. Og da fremstår det veldig fremmed.

Når man først har problemer med å få barn og virkelig er mentalt klar for det, så stiller det seg annerledes. Spesielt de som har mistet føler ofte det blir umulig å ikke få barn. Og da tenker man mer på ulike muligheter.

Jeg kunne si at jeg ville levd lykkelig som singel før jeg traff fra mannen min, fordi jeg hadde det bra på egen hånd og alltid har trivdes i eget selskap, nå kan jeg ikke tro hvor knyttet jeg er til ham. På samme måte har jeg aldri vært veldig opptatt av barn, men nå har tanken vokst hos oss over lenger tid ettersom vi er et par. Skulle jeg slite med å bli gravid hadde jeg nok tenkt på andre muligheter, selv om det var utenkelig før.

Anonymkode: e59de...01f

[AnonymBruker]

Ikke eggdonasjon her, men sæddonor.

Da jeg fikk barna, var vi to damer som var gift. Dette var før det ble lov med insiminering her i Norge for lesbiske par, så vi måtte til Danmark.

Nå er begge barna i tenårene, og de har "alltid" visst at det var en mann vi ikke kjenner, som donerte, slik at vi var så heldige å få akkurat de, her hos oss. 

Nå har jeg vært alene med de noen år, og har nå samboer (mann), og de er helt avslappet på at de er "donorbarn". 
Jeg tenker aldri over det, og må nesten tenke meg litt om hvis jeg får spørsmål om hvem pappaen er, for de er seg selv liksom, og tenker aldri over at det skal være noen trekk fra noen andre der. 

Gutten er veldig lik min far-side, og jenta veldig lik min mor-side. 

Hadde vi måttet bruke egg-donor, så har jeg ikke sett på det som noe større problem enn sæd-donor tror jeg. 

Anonymkode: c314b...182

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Dette er vel en modningsprosess? De færreste tenker på adopsjon, eggdonasjon eller sæddonasjon i ung alder, eller før man vet om man har problemer med fertiliteten. Og da fremstår det veldig fremmed.

Når man først har problemer med å få barn og virkelig er mentalt klar for det, så stiller det seg annerledes. Spesielt de som har mistet føler ofte det blir umulig å ikke få barn. Og da tenker man mer på ulike muligheter.

Jeg kunne si at jeg ville levd lykkelig som singel før jeg traff fra mannen min, fordi jeg hadde det bra på egen hånd og alltid har trivdes i eget selskap, nå kan jeg ikke tro hvor knyttet jeg er til ham. På samme måte har jeg aldri vært veldig opptatt av barn, men nå har tanken vokst hos oss over lenger tid ettersom vi er et par. Skulle jeg slite med å bli gravid hadde jeg nok tenkt på andre muligheter, selv om det var utenkelig før.

Anonymkode: e59de...01f

Det syns jeg var veldig fine og reflekterte tanker ❤️

Anonymkode: 032af...5b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ut fra denne tråden tror jeg alle bare må innse at man tenker og føler forskjellig. Og at alle må gjøre det som føles rett for seg.
 

Og de som får biologiske barn og ikke har adoptert/brukt donor kan nok ikke helt sette seg inn i situasjonen til noen som ikke får barn. Og omvendt. 

Interessant å hørt fra noen som både har adoptert og har biologiske barn. Om kjærligheten er den samme. 

Anonymkode: ce4f0...cc3

Jeg antar det er kanskje også noe som kan variere fra person til person! Noen blir lett glad i andres barn, og andre har mest kjærlighet for sine egne. Jeg er helt enig at man tenker og føler forskjellig, og viktigste er de valgene man tar for seg selv og sin familie. Det tenker jeg om andres valg også, selv om de valgene kan være ulike mine 😌

Anonymkode: 032af...5b7

[AnonymBruker]

Jolene skrev (21 timer siden):

Liker ikke tanken på å kjøpe andres barn eller potensielle barn (egg/sperm). Utover dette ønsker jeg egentlig ikke å gå dypere i den tematikken, da det ikke har noe med trådens tema å gjøre, og jeg ikke ønsker å avspore den.

Du er hjertelig velkommen til og dele dine tanker hvis du ønsker det for min del, og helt greit om du ikke ønsker gå i dybden. Jeg syns det er interessant med perspektivene på dette uansett hva man tenker. 🙏🏻

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

I slutten av tenårene fikk jeg beskjed om at jeg ikke kunne bli gravid. På det tidspunktet hadde jeg ikke et voldsomt barneønske, men tenkte at adopsjon var et alternativ om jeg skulle skifte mening. Da jeg flere år senere traff min mann fikk vi etterhvert lyst til å stifte familie. Adopsjon føltes helt naturlig og nå nesten 20 år senere er vi foreldre til tre fantastiske barn adoptert fra Sør-Amerika. 
 

Selvfølgelig er det noen utfordringer med adopsjon som man ikke behøver å forholde seg med egenfødte. Men jeg elsker barna mine og vil ofre alt for at de skal ha det bra. At jeg ikke kan bli gravid er noe av det beste som har skjedd meg. Hvis ikke ville jeg jo ikke hatt den familien jeg har i dag. 

Anonymkode: de53a...6cd

Så herlig 🥰

Anonymkode: 032af...5b7

[Gjest Anonymus Notarius]

Er helt for eggdonasjon. Synes ikke det er noen prinsipiell forskjell på det og sæddonasjon. Skulle gjerne gjort det selv, men passerer aldersgrensa snart, så da blir det vel ikke noe (synes det er veldig lavt å sette grensa til 35 år, de fleste kvinner som vil donere egg er voksne kvinner med egne barn, ser jeg for meg - hvorfor ikke sette grensa til 40? De vil jo uansett luke ut defekte egg?). 

Om jeg ville tatt i mot egg selv blir en annen sak. Tror egentlig jeg ville droppa det om jeg ikke kunne fått biologiske barn. Men som sagt helt for at det skal være en mulighet.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg antar det er kanskje også noe som kan variere fra person til person! Noen blir lett glad i andres barn, og andre har mest kjærlighet for sine egne. Jeg er helt enig at man tenker og føler forskjellig, og viktigste er de valgene man tar for seg selv og sin familie. Det tenker jeg om andres valg også, selv om de valgene kan være ulike mine 😌

Anonymkode: 032af...5b

 

 

Å bruke uttrykket andres barn blir feil for meg. Har en adoptert er det ikke noen andre sitt barn. Vi har brukt sæddonor og barnet i magen min er vårt barn. Ingen andre sitt. 

Anonymkode: ce4f0...cc3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

 Interessant å hørt fra noen som både har adoptert og har biologiske barn. Om kjærligheten er den samme. 

Anonymkode: ce4f0...cc3

For meg er den er den samme. 100% den samme.

Jeg har to biologiske barn og ett adoptert barn, og på forhånd hadde jeg reflektert mye over dette med at følelsene kanskje ville være annerledes denne gangen. At jeg og min mann kanskje ville måtte bruke tid for å bli kjent med den nyankomne, hvordan jeg ville takle at morsfølelsen eventuelt lot vente på seg osv... man blir godt kurset som adoptivforeldre i dag, så vi visste jo at det kunne skje.

Men jeg var stolt mamma fra første sekund. Helt surrealistisk, men da jeg fikk den mørkhårede lille pjokken i armene kjente jeg med hver celle i kroppen at han var min. Mannen min og jeg har ofte snakket om hvor rart det er at følelsene har vært akkurat de samme hele veien. 

Graviditet og fødsel var stort der og da, men nå 10-12 år senere betyr det egentlig lite for mine følelser for de biologiske barna mine heller, det er så mange andre grunner til at vårt bånd er så sterkt som det er. Og som sagt, ingen følelsesmessig forskjell på dem og den adopterte minstemann, verken kvalitativt eller kvantitativt. Ser forresten at en annen bruker med både biologiske og adopterte barn har svart det samme  

Anonymkode: 51dd3...44b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

 

Å bruke uttrykket andres barn blir feil for meg. Har en adoptert er det ikke noen andre sitt barn. Vi har brukt sæddonor og barnet i magen min er vårt barn. Ingen andre sitt. 

Anonymkode: ce4f0...cc3

Med andres barn, så mente jeg faktisk andres barn - som i at man er tante, onkel eller har nære venner med barn 🙂

Anonymkode: 032af...5b7

[AnonymBruker]

Anonymus Notarius skrev (54 minutter siden):

Er helt for eggdonasjon. Synes ikke det er noen prinsipiell forskjell på det og sæddonasjon. Skulle gjerne gjort det selv, men passerer aldersgrensa snart, så da blir det vel ikke noe (synes det er veldig lavt å sette grensa til 35 år, de fleste kvinner som vil donere egg er voksne kvinner med egne barn, ser jeg for meg - hvorfor ikke sette grensa til 40? De vil jo uansett luke ut defekte egg?). 

Om jeg ville tatt i mot egg selv blir en annen sak. Tror egentlig jeg ville droppa det om jeg ikke kunne fått biologiske barn. Men som sagt helt for at det skal være en mulighet.

Man kan ikke «luke ut» defekte egg, bare så det ikke står uimotsagt her. Aldersgrensen er fornuftig.

Anonymkode: b4988...de7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva er det for noe å si til noen? Det går nok helt fint og barnet får vite hvem donoren er. 

Anonymkode: ce4f0...cc3

 

https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/3jg7xP/jeg-er-et-donorbarn-en-knoettliten-minoritet-som-det-ikke-snakkes-saa-h

Anonymkode: 24533...13e

[Gjest Anonymus Notarius]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Man kan ikke «luke ut» defekte egg, bare så det ikke står uimotsagt her. Aldersgrensen er fornuftig.

Anonymkode: b4988...de7

De kan vel se om eggene er ødelagte. Ikke som i "vil gi fullstendig friskt barn", men det har man jo ingen garanti for uansett. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

 

https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/3jg7xP/jeg-er-et-donorbarn-en-knoettliten-minoritet-som-det-ikke-snakkes-saa-h

Anonymkode: 24533...13e

Nå er det ingen uvisshet om hvem som er donor for det har barnet rett på å vite. 

Anonymkode: ce4f0...cc3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

For meg er den er den samme. 100% den samme.

Jeg har to biologiske barn og ett adoptert barn, og på forhånd hadde jeg reflektert mye over dette med at følelsene kanskje ville være annerledes denne gangen. At jeg og min mann kanskje ville måtte bruke tid for å bli kjent med den nyankomne, hvordan jeg ville takle at morsfølelsen eventuelt lot vente på seg osv... man blir godt kurset som adoptivforeldre i dag, så vi visste jo at det kunne skje.

Men jeg var stolt mamma fra første sekund. Helt surrealistisk, men da jeg fikk den mørkhårede lille pjokken i armene kjente jeg med hver celle i kroppen at han var min. Mannen min og jeg har ofte snakket om hvor rart det er at følelsene har vært akkurat de samme hele veien. 

Graviditet og fødsel var stort der og da, men nå 10-12 år senere betyr det egentlig lite for mine følelser for de biologiske barna mine heller, det er så mange andre grunner til at vårt bånd er så sterkt som det er. Og som sagt, ingen følelsesmessig forskjell på dem og den adopterte minstemann, verken kvalitativt eller kvantitativt. Ser forresten at en annen bruker med både biologiske og adopterte barn har svart det samme  

Anonymkode: 51dd3...44b

Takk for fint svar. 
Letter for meg da jeg og mannen har brukt sæddonor. Har vært redd for at mannen min ikke skal føle det samme som jeg. 

Anonymkode: ce4f0...cc3

[Gjest Hvemsomhelst]

Vi adopterte en baby som hadde vært utsatt for omsorgssvikt.  Nr 2 var naturlig prosess.

Følelsene/morskjærligheten var og er den samme til de to.

[AnonymBruker]

On 8/25/2021 at 12:27 PM, AnonymBruker said:

Hei dere 🌻

Vi har vært prøvere en stund, og skal starte opp IVF snart. Det er ikke de beste oddsene pga ulike faktorer.

De siste dagene har jeg lekt meg med tanken om eggdonasjon. Hva tenker dere om det? 

Hvis dere hadde visst det var vanskelig og få til, ville dere likevel utsatt kroppen for stresset og prosessen? 

Hva tenker dere om eggdonasjon selv?

Anonymkode: 032af...5b7

Jeg har forsøkt et forsøk med ivf med eggdonasjon uten å lykkes. Jeg vet at jeg ville bli like glad i barnet som mitt biologiske om jeg hadde fått barn på den måten. Jeg følte meg stolt da innsett var gjort, men det var kjipt å ikke lykkes på forsøket. 

Akkurat nå kunne jeg heller tenke meg å adoptere enn å gå igjennom ivf prosessen nok en gang. Men det er vanskelig å få adoptert. Så blir ny runde neste år med ivf og embryo på frys/ via eggdonasjon. 

Er nok av barn som trenger hjem i denne verden så dumt at det skal være så vanskelig å adoptere. 

 

Anonymkode: 98c2f...b83

[AnonymBruker]

Anonymus Notarius skrev (14 timer siden):

De kan vel se om eggene er ødelagte. Ikke som i "vil gi fullstendig friskt barn", men det har man jo ingen garanti for uansett. 

Nei man kan ikke det. Hvordan så du for deg at man kunne se om eggene var ødelagt? Det er høyere sjanse for kromosomfeil i eldre egg, og det er årsaken til aldersgrensen. Det hadde nok vært teknisk mulig ved å genteste hvert egg, men det måtte i så fall gjøres etter befruktning (man må fjerne en celle ved å gjøre det, of det kan man naturligvis ikke gjøre av en eggcelle som kun er én celle), derfor er ikke dette gjennomførbart i generell praksis (kun aktuelt hos par der det er kjent arvelig sykdom).

Anonymkode: b4988...de7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.8.2021 den 11.59):

Jeg har forsøkt et forsøk med ivf med eggdonasjon uten å lykkes. Jeg vet at jeg ville bli like glad i barnet som mitt biologiske om jeg hadde fått barn på den måten. Jeg følte meg stolt da innsett var gjort, men det var kjipt å ikke lykkes på forsøket. 

Akkurat nå kunne jeg heller tenke meg å adoptere enn å gå igjennom ivf prosessen nok en gang. Men det er vanskelig å få adoptert. Så blir ny runde neste år med ivf og embryo på frys/ via eggdonasjon. 

Er nok av barn som trenger hjem i denne verden så dumt at det skal være så vanskelig å adoptere. 

 

Anonymkode: 98c2f...b83

Klem til deg

Det er ikke så vanskelig å adoptere altså. Grei prosess i Norge og ofte veldig kort ventetid i utlandet. Det koster jo litt, men det gjør jo en del andre alternativer også. Prisen totalt er ca 100 000 pluss reise, fordi man får igjen 1G av adopsjonssummen som engangsbeløp.

Ikke tenk at det er vanskelig før du har prøvd i hvert fall- adopsjon er det aller beste vi har gjort i vårt liv!

Anonymkode: 51dd3...44b

[AnonymBruker]

Og så må jeg bare si en ting: for vårt (første) land er det riktig at adopsjonsituasjonen har endret seg, fordi flere foreldre innad i landet ønsker adopsjon. Men det er dessverre ikke spesielt vanlig.

For vårt andre adopsjonsland er dette ikke tilfellet: Dette er et lutfattig land med over 5 millioner foreldreløse barn, og de biologiske foreldrene fikk grundig kursling i alle mulige alternativer. De valgte adopsjon, for å gi barnet en best mulig fremtid.

Jeg er så glad for at vi kan gi ham det! Og han kan gi oss følelsen av en komplett familie! Vi ville aldri vært ham foruten 🙂 Noensinne.

Anonymkode: 51dd3...44b