Psykisk helse: Hva er dine utfordringer?

[AnonymBruker]

Etter covid og før er det mange som sliter med helsa. Den psykiske helsa har blitt en stor belastning, og da for den yngre generasjonen, men også eldre sliter. Jeg lurer da på:

1. Hvilke utfordringer har du innenfor psykisk helse?

2. Hvor gammel er du?

3. Hva hadde du ønsket eller hva tenker du ville hjulpet din psykiske helse og velvære?

Anonymkode: 4ea77...87b

[AnonymBruker]

Personlighetsproblematikk. Ønsker et stabilt behandlingsløp, that’s it.

Anonymkode: c0e76...755

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Personlighetsproblematikk. Ønsker et stabilt behandlingsløp, that’s it.

Anonymkode: c0e76...755

Hva er det som gjør at det ikke er stabilt? Er det mange nye å forholde seg til?

Anonymkode: 4ea77...87b

[AnonymBruker]

Personlighetsforstyrrelse, angst, depresjon, spiseforstyrrelse, selvskading, suicidalitet, traumer og psykoselidelse.

Snart 30.

Stabil og trygg behandling. Trygghet i form av innleggelse et par ganger i året. Mer kunnskap rundt psykiske lidelser og fungering i hverdagen.

Anonymkode: 4f06a...871

[AnonymBruker]

Depresjon, dårlig selvtillit, tilknytningsproblemer/vansker med å stole på andre. 

26. 

Aner ikke, har gått i behandling siden jeg var 13 år gammel, føler ingenting fungerer. Jeg takler hverdagen bedre nå da, for jeg bruker alt jeg har lært i hverdagen. Rutiner, variert kosthold, aktivitet +++. Men hodet rykker ofte tilbake til start. Er rett og slett drittlei. 

Anonymkode: e241d...743

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Personlighetsforstyrrelse, angst, depresjon, spiseforstyrrelse, selvskading, suicidalitet, traumer og psykoselidelse.

Snart 30.

Stabil og trygg behandling. Trygghet i form av innleggelse et par ganger i året. Mer kunnskap rundt psykiske lidelser og fungering i hverdagen.

Anonymkode: 4f06a...871

Det var mye. Skjønner livet er vanskelig da. Vet du hva disse problemene kommet av? Vet du hva som kunne hjulpet når du har det slik utenom behandling? Hva savner du konkret? Har du noen å snakke med?

Anonymkode: 4ea77...87b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Depresjon, dårlig selvtillit, tilknytningsproblemer/vansker med å stole på andre. 

26. 

Aner ikke, har gått i behandling siden jeg var 13 år gammel, føler ingenting fungerer. Jeg takler hverdagen bedre nå da, for jeg bruker alt jeg har lært i hverdagen. Rutiner, variert kosthold, aktivitet +++. Men hodet rykker ofte tilbake til start. Er rett og slett drittlei. 

Anonymkode: e241d...743

Har du disse problemene pga traumer? Skjønner det er slitsomt og tungt når man føler behandling ikke fungerer, men hva tror du hadde hjulpet deg? Flott å høre at kosthold og aktivitet hjelper, det hjelper jo på så mye, men hva trigger tilbakefallet? 

Anonymkode: 4ea77...87b

[AnonymBruker]

 

Hva som vil hjelpe? Hva som vil hjelpe MANGE er flere retningslinjer til media. Tell hvor mange ganger VG har skrevet ;

"slår alarm.",

"disse medisinene er farlige". (Medisiner som for mange ikke er valgfrie med livsnødvendige for fysiske sykdommer. Fint å gi en slik følelse til noen som ikke har alternativer...) ,

"disse sykdomstegnene må du være bevisst på". ( for det er ikke nok personer som allerede har helseangst, og legene er ikke veldig begeistret for folk som kommer for diffuse og ubetydelig småplukk..)

Og ikke minst alle artikler og clickbaits om hvor dårlig økonomisk det kan gå deg: typ; staten er konk når du blir pensjonist, lånet ditt kan bli svindyrt, du tar for mye plass og koster for mye penger osv osv. Store oppslag om at staten vil gå konk, pensjon har vi ikke råd til, i alderdommen må du bo under en bro og spise av søppelkasser. Neste dag: vi er så rike at vi like godt kan gi bort halve oljefondet til veldedighet og ta imot en million nye flyktninger og ha gratis bhg og Sfo til alle barn. Altså, hva????? Går vi ikke konk likevel? 

Og ikke minst koronaclickbaits. Frykten hauses opp og folk blir livredde. Jojo, korona er jo noe man må passe seg for, men avisene får folk til å ville krype inn i en hule og ikke møte mennesker igjen resten av sitt liv. Nå som vi har åpnet litt mer opp tror alle disse at vi kommer til å dø hvert øyeblikk. Nå er det ikke så farlig likevel. 

Det er katastrofer , ulykker og all mulig drit som kan skrapes opp fra alle verdenshjørner og hauses opp. Vi trenger ikke så mye drit. Ja det dør noen et sted i verden hver eneste dag i ulykke, sykdom, drap eller alderdom. Sånn er verden. Det vi trenger å vite er at gode ting skjer, ikke utelukkende all drit som potensielt kan skje deg. 

 

Anonymkode: 35b9f...392

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva er det som gjør at det ikke er stabilt? Er det mange nye å forholde seg til?

Anonymkode: 4ea77...87b

Man får gjerne ikke gå til samme psykolog mer en noen måneder. Jeg har vært i systemet i 20 år og det lengste jeg fikk ha samme behandler var ca 1 år. For oss som sliter med å stole på folk så er det vanskelig når behandlere slutter og skiftes ut så ofte.

Anonymkode: 7ba15...bf1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Man får gjerne ikke gå til samme psykolog mer en noen måneder. Jeg har vært i systemet i 20 år og det lengste jeg fikk ha samme behandler var ca 1 år. For oss som sliter med å stole på folk så er det vanskelig når behandlere slutter og skiftes ut så ofte.

Anonymkode: 7ba15...bf1

Siden du har så store problemer med å stole på folk så har du sikkert verken kjæreste eller venner. Skjønner at det må være trist. Håper du får hjelp sånn at du i det minste får klart det. 

Anonymkode: 1650b...0eb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Siden du har så store problemer med å stole på folk så har du sikkert verken kjæreste eller venner. Skjønner at det må være trist. Håper du får hjelp sånn at du i det minste får klart det. 

Anonymkode: 1650b...0eb

Stemmer. Har null nettverk eller kjæreste. Er også ufør. Klarer ikke intimiteten som  kreves av kjæresteforhold. 

 

Anonymkode: 7ba15...bf1

[AnonymBruker]

Å leve..

Anonymkode: ab51b...c10

[AnonymBruker]

1) Kompleks PTSD
2) 35
3) Behandling. Jeg fungerer godt nok til å jobbe med unntak av noen små krasjlandinger her og der, og faller litt mellom to stoler; ikke frisk, men ikke syk nok til å få behandling. Kan få avtalespesialist, men forstår ikke hvordan jeg finner en som kan PTSD.

Anonymkode: b5b7b...5ad

[AnonymBruker]

Komme meg på butikken. Utsetter det ofte eller bare dropper å dra pga av angsten er for sterk. Eier ikke bil eller venner heller så får aldri handlet mye eller tunge ting som mel, økonomipakker, store ting og lignende. Får bare handlet så jeg klarer meg de neste dagene. Får ofte angst symptomer i butikken og da rasker jeg bare med meg det jeg kommer på først også fort ut. Kommer på etterpå hva jeg egentlig skulle ha. Synes det er trist og er flau over det. Har hørt om hjemlevering og vurdert det men vet ikke om jeg tørr det heller

Anonymkode: 967c7...a78

[AnonymBruker]

Lysten til å leve og det å leve med andre mennesker. Relasjoner og nærhet er noe jeg sliter veldig med. Jeg er helt alene og har bare psykologen som er kjøpt og betalt. Mestrer ingenting i livet og har ingen og vil nok aldri få noen. For jeg er så ødelagt og umulig å elske.  

Begynnelsen av 30 årene. 

Jeg trenger psykologen, uten frykten for å miste henne for tidlig. Jeg mener ikke å gå til henne livet ut, men 10-15 år, til jeg blir frisk nok og får lysten til å leve igjen. For det vil nok ta mange, mange, mange år å fikse meg. Det å ha den følelsen av å bli kastet ut når som helst ødelegger mye i terapien. Jeg får ikke senket skuldrene og være i terapi 100%. 
Skulle ønske systemet tok hensyn til oss som ikke er pakkeforløp-pasienter. Oss med så alvorlige skader og sår at vi har behov for stabilitet og behandling over lengre tid.

Anonymkode: c6d91...7d7

[AnonymBruker]

1. Mine hoveddiagnoser er borderline personlighetsforstyrrelse og PTSD. Har i tillegg spiseforstyrrelse, alvorlig depresjon, angst, panikkangst, sosial angst, selvskader og er kronisk suicidal (selv om jeg vil leve, merkelig nok). Jobber eller studerer ikke.

2. 25 år.

3. En trygg plass å bo, hjelp med flashbacks og traumer, et varig behandlingsopplegg og kanskje litt mer stabilitet og stødighet. Samme som noen over nevner, den frykten for å bli kastet ut den er tung. 

Anonymkode: 3c4cc...14d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Har du disse problemene pga traumer? Skjønner det er slitsomt og tungt når man føler behandling ikke fungerer, men hva tror du hadde hjulpet deg? Flott å høre at kosthold og aktivitet hjelper, det hjelper jo på så mye, men hva trigger tilbakefallet? 

Anonymkode: 4ea77...87b

Har ikke traumer. Er preget av manglende bekreftelse i oppveksten, mobbing i barnehagen og tidlig barneskole. Mange faktorer som spiller inn men tenker selv jeg ikke har en grunn til å slite slik jeg gjør. 

Jeg aner ikke hva som kunne fungert. Det hjelper ikke med samtaler, for jeg tror at alle lyver til meg. Om noen gir meg et kompliment tror jeg at de har onde hensikter. I gode perioder kan jeg akseptere et kompliment, men jeg vil aldri tro på det. Jeg har opplevd at mennesker sier en ting, men gjør noe helt annet, og at mye av det som blir sagt, ikke alltid er riktig. Jeg har også en veldig sterk oppfatning av at jeg er mindre verdt enn andre og jeg kan argumentere ganske godt for det. Er ikke noe poeng i å diskutere med meg, for jeg kjører folk fast, kan være ganske manipulerende og negativ. 

Nå prøver jeg bare å akseptere at livet er som det er, at jeg er som jeg er. Jeg er ikke smart, jeg er ikke pen og jeg er ikke verdt noe i forhold til andre kvinner, men jeg må gjøre det beste ut av det. 

Det som kan trigge meg inn i en dårlig periode igjen, er bare å se meg selv i speilet. Snakke. Eksistere. Leve. Det er tungt som faen og når jeg lever så minner jeg bare meg selv på hvorfor jeg ikke burde gjøre det, for jeg er en udugelig dritt som burde forlatt verdenen for lenge siden. Men jeg er pingle, så klarer ikke. Livet er bare tomt, mørkt, meningsløst og ufordragelig. Mye hadde vært lettere om jeg var smart og pen, men det er jeg ikke. 

Anonymkode: e241d...743