lei

[Gjest pappan]

Er lei det livet jeg lever nå, men redd for og starte på nytt.

Trur jeg.

Saken er at jeg har brent meg no så utrolig og etter en lang pause har tekniken forsvunet helt.

Har profil på div sider men får aldri noen treff der, om jeg får kontakt med en dame så roter jeg det bort i usakelig vås. Hu som svarte nå sist skrev to brev før hun ga opp.

Gå på byen har jeg ikke gjort på tre år, og sosiale akteviteter forsvinner i hus, unge og jobb som regel.

Begynner og bli lei av og sitte her kveld etter kveld, ungen er i seng og jeg ser tv eller data.

bor så langdt unna att her foregår det kunn børne konkuranser og fyllekjøring i helgene, dra til Oslo på byen alene er utelukket og "møte noen på kurs osv" forsvinner i lekselesing med ungen og den skal i seng.

Trøsten er att jeg ikke er alene om og ha det slik, fattig trøst men spørsmålet er heller da hva dere andre gjør?

eller gjør dere som meg, sitter og tenker på det men later som om problemet ikke eksisterer for omhverden?

[Gjest gotthard]

[Gjest gjest1]

Når man har barn har det lett for å gå noen år hvor man ikke får tid til seg selv. Da er det ikke greit å være alene om ansvaret.

Ellers er det vel gjerne sånn at man treffer folk på de minst tenkelige steder, er det ikke det da? Ikke at jeg har møtt noen men..... hmmm

Men, nå harjeg ikke akkurat vært på utkikk heller jeg da. Har mer enn nok med unger og meg sjøl, selv om de nå begynner å bli voksne og utflyttede...