Gå til innhold

10.55. En dagbok.


Gjest 10.54

Anbefalte innlegg

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal starte eller hvor ærlig jeg skal være, men dette er en start.

Livet mitt trenger endringer. I hodet mitt føles det litt som om det er nå eller aldri. Jeg bruker masse tid på å planlegge hva jeg må gjøre annerledes, hva som må fikses, hva jeg må kvitte meg med, lister blir skrevet, rutiner blir utarbeidet, men før jeg vet ordet av det er jeg mer eller mindre tilbake der jeg startet. Kanskje denne dagboken også blir litt sånn, vi får se.

Jeg vet at jeg kan ha et annerledes liv, fordi jeg har hatt det før. Man blir ikke født slik som meg, og det er vondt å føle seg som bortkastet potensiale.

Prosjektet mitt handler nå i korte trekk om å:

- Kvitte meg med avhengigheter (både ekte og innbilte)
- Bli ferdig med utdannelsen min
- Flytte fra samboeren min
- Få en jobb jeg kan bli gammel i

Det er enormt mye mer jeg kunne skrevet opp. Jeg vil for eksempel spise mer grønnsaker, slutte å spise frokostblanding, ta meg tid til å tøye litt hver dag, fokusere på inntektsgivende aktiviteter fremfor tv, osv osv. Men dette får bli etterhvert. 

Det barnslige håpet mitt er at jeg en dag møter en mann som bare behandler meg bra uten å trenge opplæring i det. Som har lyst på barn, stasjonsvogn, foreldremøter, middagsplanlegging, hageflekk og nabolagsdugnad. Jeg har vært ute mange nok vinternetter, og jeg har sett mer enn nok av hva som befinner seg utenfor boksen. Når vil jeg inn igjen, og jeg håper det ikke er for sent.

OK. Da har jeg i alle fall startet den.

perspective.jpeg.bc25b5b5798adc277fe9b1202406b4c5.jpeg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Off, det er så mye som skal skje i dag, føles det som. Det skal så lite til før jeg blir overveldet.

Covid har virkelig gjort det vanskeligere for meg å komme meg ut. Jeg har blitt mye mer var for store folkemengder, nøler veldig med å dra ut, har ikke lyst til å møte nye folk. Ikke fordi jeg er redd for smitte, men fordi folk er mye å forholde seg til. Det er rett og slett uvant. Egentlig skulle jeg først på yoga klokken 9, så skulle jeg jobbe med artikkelskriving hjemme, et tegnekurs klokka 17, og så dans klokken 20.45. Yoga blir det ingenting av, det har jeg innsett og det er greit nok, men det andre må jeg bare få gjort. Har satt meg som mål å skrive én artikkel om dagen nå, det burde være overkommelig. 

I tillegg skal jeg bruke deler av dagen på å kartlegge hva jeg må gjøre for å forbedre min egen helse. Det er en del ting jeg har utsatt som jeg ikke burde utsette, og en del ting jeg tenker på som jeg vet jeg bare må legge fra meg. Tror jeg bare skal lage meg en liste og begynne på toppen.

Nå er planen å drikke kaffe, ta en lett styrkeøkt hjemme på kjøkkengulvet, lage meg en skikkelig næringsrik smoothie, og så begynne å jobbe.

Denne burde jeg egentlig se hver morgen, for den gjør meg alltid gira!

 

Endret av 10.54
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, så dette er det jeg kommer på som virkelig plager meg. Må sikkert oppdatere denne litt etterhvert.

Jeg røyter. Faktisk i ganske ekstreme mengder, sånn at jeg må legge håret på en bestemt måte for at jeg ikke skal føle at jeg har en bar flekk på toppen av hodet. Det er ikke så ille som jeg tror, det vet jeg, men jeg tror heller ikke det er normalt. Her har jeg faktisk vært innom og sjekket stoffskifte og tatt en de  l prøver, men de fant ingenting, og jeg vet ikke hvordan jeg skal få mer oppfølging, så dette må jeg finne ut av.

Jeg må ta en kontroll av føflekker. Spesielt en jeg har i bakhodet har en tendens til å klø, og jeg går ofte og lurer på om jeg har hudkreft. Det er jo sånt man gjerne blir litt stressa av, men jeg skal til legen i september for å sjekke det. Timen er bestilt. 

Tannhelsen min er helt elendig. Jeg var deprimert rusmisbruker i flere år, og tror faktisk ikke jeg pusset tennene i det hele tatt i en periode på over tre år. Det har naturlig nok satt sine spor. Jeg har gjort mye her, og har i dag ingen hull som jeg vet om, men jeg mistenker at jeg kommer til å begynne å miste tenner innen ti år. Vet ikke helt hva jeg skal gjøre med det.

Jeg sliter med tilbakevendende hemoroider. Dette skyldes seksuelle overgrep fra en del år tilbake, tror jeg. Det er rett og slett skader. Her bråstopper hodet mitt merker jeg. Vet ikke helt hvordan jeg skal gripe det an.

Må bytte spiral. Egentlig har jeg bare lyst til å fjerne den helt, men vi har ingen alternativer. Er så lei av at det er min oppgave å sikre prevensjon, min kropp som må gjennom tilvenning og styr. Da jeg satte inn spiralen var det så vondt at hun måtte sette bedøvelse midt i vagina, så dette gruer jeg meg veldig til. Jeg skal bytte til et annet merke som forhåpentligvis har færre bivirkninger. Mistenker også spiralen for å ha en finger med i spiller når det kommer til alt håret jeg mister. Spiralen skal byttes i slutten av denne måneden. 

Jeg faller ut av virkeligheten. Dette holdt jeg på å glemme, men dette er noe som plager meg veldig, og som har blitt verre det siste året. Jeg aner ikke hva det skyldes, hva det er eller helt hvordan jeg skal beskrive det. Det er litt som deja vu, litt som angst, det føles veldig uvirkelig og veldig virkelig på samme tid, ofte handler det om at jeg føler at jeg har følt denne følelsen før, eller det kan være en lukt. Rent fysisk føles det som om noe har fått meg til å skvette, sånn at det prikker i hele kroppen, bare at det ikke går over med en gang slik som det gjør når man skvetter, det bare fortsetter. Ofte er det fordi jeg føler at jeg tenker "for fort", eller et eller annet. Eller fordi jeg blir veldig fokusert på noe, en bok f.eks., også kommer jeg ut av bobla og innser at tid har gått uten at jeg har vært bevisst på det, også faller jeg ut av virkeligheten. Jeg vet ikke helt. Det blir verre i perioder der jeg er veldig stresset, og det kan skje hvor som helst og når som helst. Ingen merker noe på meg. Aner ikke hva jeg skal gjøre med dette, da jeg sliter veldig med å forklare hvordan det føles og hva som skjer, til og med for meg selv. 

Jeg våkner og føler at jeg må kaste opp. Dette har bare skjedd to ganger, men det har vært i løpet av kort tid, og jeg har ofte følelsen av å falle inn og ut av virkeligheten samtidig. Første gangen var det ikke så veldig ille, jeg mener å huske det gikk over relativt fort. Andre gangen, som var nå nylig, var helt jævlig. Jeg lå i stabilt sideleie i flere timer, kaldsvettet, prøvde å kaste opp men fikk bare brekninger. Vet ikke helt hvordan jeg skal angripe denne heller. 

Jeg sliter med insomnia. Sover nærmest aldri uten hjelpemidler, og til tider sover jeg ikke i det hele tatt. Jeg har bestilt melatonin, og håper det kan hjelpe meg med å få tilbake en normal søvnrutine.

Endret av 10.54
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har egentlig vært en ok uke. Jeg laget meg et ukeplan-regime som jeg bare har klart å følge sånn delvis, men her skal jeg prøve å fokusere på det positive og det jeg faktisk har fått til denne uka.

  • Jeg har skrevet nesten en artikkel om dagen. Målet var én om dagen, og jeg har nesen klart det. Jeg tror fortsatt jeg skal bli ferdig med alle artiklene for uka. Det gjenstår omtrent 3000 ord, det tar jeg i løpet av dagen.
  • Vi har vasket og ryddet kåken. Det gjorde vi på lørdag, som var grunnen til at jeg ikke ble ferdig med artikkelen i går.
  • Jeg har unngått krangling og glefsing til samboeren min.
  • Jeg var flink til å trene helt til jeg skadet hånden, har troa på å ta opp treningen igjen på mandag.

 

Det jeg absolutt IKKE har gjort er å komme meg ut på noe sosialt, og det er så teit. Jeg dro ut på mandag for å møte folk, og det gikk helt greit det, men den sosiale timeplanen er jo stappfull nå rundt studiestart, og jeg kjenner meg overveldet. Melder meg på og betaler fot ting, men når alt kommer til alt vil jeg heller sitte hjemme å være nummen.

Førstkommende mandag skal jeg prøve igjen.

Plan for mandag er å stå opp tidlig for å ta en treningsøkt hjemme, dra på forelesning klokken 9, lese på skolen fra klokken 11, hjem og spise middag klokka 16, og ut i parken for sosialisering klokken 18 .

Det er ikke uoverkommelig ut det. Så nå skal jeg ikke tenke på resten av uken, jeg skal bare få til mandag.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det nesten for mye, og jeg er altfor glad og altfor redd samtidig. 

For det første ser det ut som om jeg kan få fullført bachelorgraden jeg holder på med ett år tidligere enn normert tid. Dette hadde vært helt fantastisk, da det betyr både at jeg kan si opp nåværende jobb innen fire måneder, og flytte et annet sted om under ett år.

For det andre fikk jeg et jobbintervju i dag! Ikke noen store greier, men Manpower ringte og ville ha en "generell prat" på teams i løpet av uka for å bli litt kjent. Hun virket interessert i å finne vikariat til meg som noe innen saksbehandling, papirflytting, konsulent-kontor-greier. Så nå må jeg bare ikke drite meg ut på intervju. 

 

Hjelp, jeg har ikke mer akkurat nå. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...