Overbeskyttende og dominerende mor (og far)?

[AnonymBruker]

Jeg kjenner til en familie hvor særlig mor var dominerende og overbeskyttende. Pappaen var også urimelig overbeskyttende innimellom, men han forsøkte likevel at sønnen skulle få oppleve frihet, selvstendighet og egentrening. Dessverre var barnets mor også svært dominerende mot barnepappaen. De hadde en sønn sammen. 
 

Noen konkrete situasjoner: 
- Pappaen lagde alle måltidene hjemme, men sønnen ikke fikk lov til å prøve selv. Mor var opptatt med jobb. 

- Mammaen var svært engstelig og redd for at sønnen skulle få leke utendørs på egenhånd og besøke andre mennesker. Pappaen ga tillatelse til at sønnen fikk lov til å finne på aktiviteter utendørs på egenhånd. 

- Mammaen bestemte alle reglene i huset. Her var det regler og grenser på absolutt alt. Sønnen (og pappaen) måtte etterfølge alt som ble sagt, og det var lite rom for meningsutveksling. Pappaen var ofte litt mer romslig på grenser og regler, men kunne igjen være ettergivende på det sønnen spurte om eller hadde lyst til å kjøpe. 

- Både mor og far tvang sønnen til å konfirmere seg i kirka. Hvis sønnen ikke ville etterfølge denne regelen, så var det helt uaktuelt med konfirmasjon. 

- Da sønnen skulle på klassetur i slutten av 10.klassen valgte mammaen å bli med på turen. Dette betalte hun på kredittkort, og hun fulgte med på alt det som sønnen gjorde under turen. Sønnen turte ikke å slippe seg like mye løs, sammenligna med de andre i klassen. Jeg vet også at mammaen og sønnen dro på egne aktiviteter kun de to. Pappaen foreslo at ungdommens mor ikke skulle bli med på turen, sånn at han fikk oppleve friheten sammen med klassen sin. Mammaen sa at det var helt uaktuelt, fordi hun var engstelig for hva som ville skje på turen. 

- I løpet av den første uka på videregående skulle sønnen delta på en skolefest. Pappaen sa at sønnen kunne overnatte hos noen i klassen sin. Mammaen sa at overnattingsbesøk ikke var til å stole på. Hun bestilte hotellrom til seg selv og sønnen. Hun fulgte sønnen sin til festlokalet på kvelden, hvor hun også hadde en unødvendig bekymringssamtale med ordensvaktene. Etter at festen var avslutta, sto hun på utsiden av festlokalet, og de gikk sammen tilbake til hotellrommet. Alle de andre deltakerne på festen dro til og fra festlokalet uten foreldrene sine, noe som førte til at sønnen fikk ekstra mye oppmerksomhet. Han fikk heller ingen selvstendighet, ansvar eller mestring i denne situasjonen. Mammaen var ekstremt opptatt av sikkerhet og hva som skulle skje. 

- I grunnskolen var mammaen i regelmessig kontakt med lærerne. Hun var svært engasjert i karakterer og det sosiale, samtidig som at hun ga regelmessig opplæring av de ansatte. Hun dobbeltsjekka leksene og karakterene ofte, og hun oppmuntra sønnen til å få de aller beste karakterene. Akkurat det samme skjedde også på fritida, og det var ofte mammaens interesser som ble prioritert. Pappaen var litt mer forsiktig og tilbaketrukket. 

- Mammaen sjekka ofte sønnens mobiltelefon, samt kontoene til sønnen på sosiale medier. Pappaen var mer tilbakeholden med å gjøre det. 

- Mammaen ga ofte anbefalinger om hvem sønnen burde være sammen med og hvem sønnen burde holde seg unna. Pappaen gjorde også det samme noen ganger, men han var ikke like påtrengende på akkurat det. 

 

Dette er kun noen få situasjoner. Jeg blir helt sjokkert når jeg tenker på det. Sønnen har heldigvis blitt ganske selvstendig, ansvarsfull og reflekterende nå i voksen alder, men det har vært mye krangling, isolering, ignorering, trusler og blokkering mellom alle parter etter at sønnen ble ferdig på videregående. Da sønnen starta på det andre året på videregående flytta han på hybel, samtidig som at foreldrene ble skilt, og det tror jeg var det beste for alle tre. Jeg vet ikke om sønnen har det så enkelt med arbeid, skole eller det å opprettholde vennskap, men jeg håper at han får et så godt liv som mulig. Heldigvis er han hyggelig, rolig og omsorgsfull mot folk rundt seg

Hva tenker dere om disse foreldrene? Har mammaen vært altfor autoritær, streng og overbeskyttende? Eller har pappaen vært for fraværende og ettergivende? 

Anonymkode: 139a3...0d0

[tussi680]

Jeg har klart meg selv - hadde de samme opplevelsene. Ble no innmari  tverr tilslutt, og staheten min har hjulpet meg. så det så.

Endret 11. august 2021 av tussi680

[AnonymBruker]

For en mor🥴 Stakkars gutt. Far virker normal.

Anonymkode: 0dd6b...366

[tussi680]

Det ligger alltid og ulmer fra egne opplevelser som barn, inni den mora, det er hun som trenger hjelp til å trenge nedi og hjelpe til å få ut  alle disse opplevelsene hun selv har hatt som sagt. Snakke om det hos psykolog etc.

Endret 11. august 2021 av tussi680

[Familielykke]

Syns det er bedre og være mer overbeskyttende, en mindre beskyttende i hvertfall. foreldre har ett stort ansvsvar når de har barn og det er jobben dems og beskytte barna sine, og handle ut fra hva som er det beste får sitt eget barn og sin familie. Det har ingenting med og være «overbeskyttende» og gjøre.

[AnonymBruker]

On 8/11/2021 at 1:44 PM, Familielykke said:

Syns det er bedre og være mer overbeskyttende, en mindre beskyttende i hvertfall. foreldre har ett stort ansvsvar når de har barn og det er jobben dems og beskytte barna sine, og handle ut fra hva som er det beste får sitt eget barn og sin familie. Det har ingenting med og være «overbeskyttende» og gjøre.

Hvordan skal barnet lære seg å bli selvstendig når mammaen holder på sånn? 

Anonymkode: 139a3...0d0