Gå til innhold

Jeg savner hunden min så inderlig


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg ber om respekt fra lesere, og påpeker at det som for deg virker trivielt betyr kanskje enormt mye for meg. Jeg vokste opp i en alkoholisert familie, og fra jeg var liten var det familiehunden jeg søkte trygghet hos, så hunder betyr kanskje mer for meg enn for hvermannsen.

Det er ikke mange månedene siden hunden min forlot verden, men det gjør så utrolig vondt enda. Familie og venner legger litt forsiktig press på meg om å få meg en ny hund, men jeg vil bare ha hunden min tilbake...Jeg kan ikke forestille meg å få en ny hund. Jeg antar at det kanskje bedrer seg med tiden, eller kanskje det aldri gjør det. 

Det var min første hund, og selv om sorgen er veldig lik som den var når familiehunder døde, er denne enda dypere. Verre enn livskriser, dødsfall av menneskelige familiemedlemmer, kjærlighetssorg osv. Jeg har ikke akkurat hatt ett knirkefritt liv, men ingenting har gått så hardt innpå meg som dette. Jeg føler nesten at jeg burde "ta meg sammen"

Hvordan opplevde dere det når ett kjæledyr gikk bort? 

Anonymkode: b0b01...e35

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

❤️ Jeg tok det tung. Mannen min gråter kun når dyr dør, det er verre for han enn når mennesker dør. Folk er forskjellige og noen blir veldig knyttet til dyr. Jeg forstår deg.

Vi har tatt inn omplasserings hunder/dyrefanger når vi har mistet våre. Da har de fått et godt liv i allefall når de er hos oss. Noen har levd kort mens andre har levd lenge, men vi vet vi har gjort en forskjell. Ved føttene mine ligger en hund som har hatt det vanskelig. Nå har den det trygt og godt. Vi gjør det vi kan. Kjærlighet til dyr er aldri en dårlig ting.

Anonymkode: 7fa57...241

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mistet katten min etter 15 år sammen. Hun var med meg gjennom alt av glede og smerte i livet mitt, som en trofast og kjærlig følgesvenn, og det var helt vanvittig vondt å måtte gi slipp. Bestemte meg der og da for aldri å ha et nytt dyr igjen, men så kom det plutselig vandrene en katt inn i livet mitt igjen, noen år etter. Jeg er fryktelig glad i denne nye katten, selv om hun ikke erstatter hun jeg mistet.

Smerten etter tapet av katten min ble derimot helt overskygget over smerten ved å miste moren min.

Anonymkode: 11a63...6bf

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Føler virkelig med deg ❤ Jeg har aldri hatt hund, men har hatt flere katter jeg var utrolig glad i, som det var veldig, veldig vondt å miste. Kommer alltid til å savne de - men heldigvis har det blitt lettere med tiden, det hjelper at jeg har så mange gode minner å tenke tilbake på.

:klem:

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Føler med deg, jeg har opplevd det samme. Hadde verdens beste hund som ble 16 år. Den var der for meg bestandig, om jeg var glad eller trist. Vet det gjør vondt, men det blir bedre❤️

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det ER vanskelig. Har ingen gode råd å komme med. Men du har min fulle medfølelse. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette må du holde ut, TS❤️ Husk at hunden din var heldig som hadde en snill venn som deg og du var heldig som hadde verdens beste bestevenn som hunden din. Den levde et godt liv, for den fikk masse kjærlighet og omsorg fra deg. Når du blir sterkere, håper jeg at du skaffer deg en ny hund. Ikke fordi du har glemt din kjære hund, men fordi det er mange hunder der ute som trenger din godhet og kjærlighet❤️

Anonymkode: f8689...486

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Føler med deg, stor klem til deg ❤️

Anonymkode: fe2d1...320

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler veldig med deg ❤️ Vi mistet vår firbeinte bestevenn i vinter. Det var helt forferdelig, men han var så syk på slutten at det nesten var verre å se han lide.

Jeg ville vente lenge, kanskje aldri ha hund igjen fordi det var så smertefullt å miste, men mannen purset og ønsket ny med en gang. Vi ventet 2 måneder, så gikk jeg med på det. Nå har vi hatt vår nye bestevenn i snart tre måneder og det føles helt rett. Det er ikke sånn at den gamle er borte og glemt. Nesten daglig snakker vi om han; husker du det? Og husker du det? Den nye har fått en grundig innføring i hvordan den gamle var og hva han gjorde og "sa".

Det er jo slik at hunder har korte liv. Akkurat det synes jeg er grundig urettferdig. Men vi må jo bare gjøre det beste ut av hvordan ting er her på jorda. Vi som elsker hunder må ta mange tårevåte avskjeder. Men vi har også muligheten til å bli kjent med mange forskjellige personligheter.

Tenk at livet ditt må gå videre. Uansett hva du gjør får du ikke tilbake den gamle. Den gamle hunden din ville nok ha ønsket å se deg glad - om han kunne. Jeg synes du skal få deg en ny hund og begynne å glede deg over livet igjen.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Føler virkelig med deg ❤️ Det er vondt å miste hunden sin ❤️ Jeg måtte ta min hund i fjor sommer, da var han 15,5 år og hadde mye vondt. Jeg hadde fått han hos mamma og pappa da jeg flyttet for meg selv, så jeg hadde hatt han hele mitt voksne liv. Han hadde overlevd tre samboere og fire flyttinger, og vært min «konstant» i et til tider kaotisk liv. Jeg trodde jeg skulle dø da han døde, det hadde jo alltid vært «oss to».  
Et halvt år etter skaffet jeg meg en ny hund. Det blir aldri det samme, men jeg lover deg at du kommer til å elske den nye hunden også. Det letter på sorgen, og fyller tomrommet. Bare husk å ikke sammenlikne, det er urettferdig for den nye hunden. 
Når han jeg har nå blir eldre skal jeg skaffe en til hund, så den dagen han vandrer er det ikke helt tomt ❤️

Anonymkode: 4b530...a10

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...