Problemer med svigers

[Gjest Gjest_Sunnie_*]

Jeg har vært innom her mange ganger,men aldri delt mine erfaringer.

Nå treger jeg hjelp, og lurer på om noen har noen innspill.

Jeg er samboer med en mann som har to herlige barn fra tidligere forhold. Han er pappa for en jente på 3 år, og en gutt på 6 år.

Da jeg traff han, gikk han gjennom en tung tid der barnas mor hadde saksøkt han, og nektet han totel samvær med barna sine. Han fortalte meg med en gang at barna hans var pri. en for han elsket begge barna sine over alt.

Det var på vei til å ende opp i rettsak, der datoen var satt, men to uker før rettsaken skulle starte, snudde moren seg rundt, og de inngikk forlik.

Dette endte med at hun har dem man-onsdagen etter, og vi fra onsdag til mandag. Dette vil si 40-60 deling da vi har dem torsdagen inne i hennes turnus.

Den 17mai da min samboer hentet barna, for det var våres tur til å ha dem nasjonaldagen, fortalte sønnen hans at han hadde fått en ny pappa. Dette hadde moren fortalt han. Samboeren brøt sammen da han fortalte meg dette, etter at han hadde levert dem til moren, sammen kveld. Jeg prøvde og trøste han så godt jeg kunne, men det var ikke så mye som kunne trøste han. All kommunikasjon mellom han og barnas mor, er per epost, så han sendte henne en epost da han spurte henne hvorfor hun hadde fortalt sønnen deres at han hadde fått en ny pappa.Han hadde jo aldri sagt at jeg var en ny mamma.Alle barn har jo bare en mamma og en pappa. Hun aviste at hun hadde sagt noen, men da vi hadde barna igjen, fortalte sønnen at det var en ny kjæreste som moren hadde fått.

I perioden etterpå har ting gått noenlunde greit.Jeg er kjempe gla i dem, og dette hvet de begge to.Men vi har slitt med en del ting som gjør at vi nå er utslitte begge to. F.eks skulle vi kjøpe oss hus sammen, og så oss rundt i det område sønnen skulle begynne på skole.Vi leide et like stykke unna,men fremdeles gåavstand til skolen han skulle begynne på.Da hun fikk vite at vi så oss etter noen i nærheten av skolen,ringte hun samboeren min, og foklarte at dette var hennes nabolag og at vi ikke kunne bosette oss der, da dette ville forvirre barna.Jeg ble veldig sint da jeg hørte dette da dette er nabolaget jeg er født og oppvokst i, og hvilket rett hadde hun til å nekte oss å bo der.Hun er selv innflyttet til byen.

Barna kunne jo da beholdt sitt nettverk uansett hvor de var,men dette var et problem for henne.

Vi bestemte oss for å ikke bry oss om dette, men fant oss tilslutt et hus et stykke unna (15 min med bil), men ikke for at hun skulle få viljen sin.

Samboeren min blir eksludert fra alt som har med de praktiske tingene med barna, og hun fortalte lærerinnen til sønnen sin, at han var hos pappaen sin annen hver helg.Vi har dem jo mer enn det...

Så i helgen hadde vi dem, og når samboeren min kom tilbake etter å ha levert dem, var han veldig trist.

Han sa til meg at det var urettferig at kjæresten til barnas mor, så dem oftere han han selv, som tross alt er pappaen deres.Og at han kom til å bli en farsfigur mer en han selv var.

Jeg ble så lei meg når jeg hørte dette, og jeg vet jo at han har rett.

Jeg blir bare så sint når jeg hvet at barnas mor motarbeider han så mye, og har gjordt det fra første stund.

Men hvordan skal vi gå frem om vi ønsker ny løsning? Vi betaler enda ned på advokatregningen fra sist tvist.

Jeg hadde forstått det om han som pappa ikke ville vite av dem, men alt han vil er å være pappaen deres.

Hvorfor forstår hun ikke at alle barn har rett på en far og en mor og at barna går lipp av sin egen pappa....

[Gjest Violetta]

Men dette omhandler da ikke svigers?

[Gjest filosofia]

La være å løpe rett til mor med alt barna sier. Barn finner før eller siden ut at dette kan utnyttes til SIN fordel. Pappa er pappa uansett hvor mange menn mamma har. Delingen dere har synes å funke, la være å måle deling med millimeter. Om mor har barna en dag eller to mer enn far, så har det nada å si for ungenes følelser hverken ene eller andre veien.

La mor kakle så mye hun vil om hus og nabolag eller hva det måtte være. Dere kan ikke gjøre en drit med det, så hev dere over. Til slutt skjønner hun og at det ikke nytter så gir hun seg.

Fokuser mer på DERE og FREMTIDA, ikke på mor eller hva som har vært. Uansett om dere kjører 500000 rettsaker og vinner alle, så er dere pokka nødt til å akseptere at mor befinner seg i livet deres! Fordi hun er barnas mor. Hvor mye dere lar henne STYRE livet deres derimot, se det kan dere velge selv.

[Gjest Gjest]

ville bare si lykke til. dette er ikke lett, og det er ikke en ukjent problematikk.

vi har min stesønn bare annen hver helg, men pappa er pappa uansett om mor og gutt bor med en annen mann. mors samboer tiltales ved navn, og pappa er pappa. dette gjelder ikke minst på viktige dager i guttens liv, som første skoledag, ved operasjoner og annet. gutten vet at han har 4 voksenpersoner i nær familie og at alle vil han det beste.

problemet er vel her som der at vi voksne må være samarbeidende og det er til tider veldig vanskelig!

her er problemene grensesetting. mor og hennes sambo har ingen grenser og de sier selv at de lar ting flyte ut. det har blitt et problem for dem for gutten (og hans søster på den siden) er til tider veldig vanskelige å roe/få til å høre på voksne/vanlig folkeskikk. regler finnes ikke og nå får de resultatet. de har til og med henvendt seg til oss for å spørre om hvordan vi setter regler i familien, for å få en roligere hverdag hjemme hos seg selv. vi har pratet om dette og jeg har gitt forslag på løsninger.

jaja dette ble kanskje litt på siden av temaet, men moralen min er iallefall at vi som voksne må samarbeide!