Store barn i vogn

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Dette har jeg også merket, har møtt så mye forståelse for rullestol, men vogn er en annen kategori. Hadde ikke med rullestol en dag vi ikke skulle ut på noe og måtte putte skolestarteren i en vogn, og så mange blikk er det lenge siden vi har fått. Merket stor forskjell fra vi hadde rullestol.

Ellers så jeg ei som hadde ei større jente i vogn i Foldvik i sommer. Tenkte å slå av en prat, men da snudde hun seg. Mente ikke å stirre, men fikk liksom lyst til å hilse. Vet ikke om hun ble utilpass, men merker som mor selv at jeg fort føler meg utilpass ute. Hjemme tenker jeg lite over at vi er «annerledes», men når vi kommer ut merker jeg det godt.

Opplever mange ulike familier. Noen synes rullestolen er kul og sier det, mens andre foreldre blir brydd når poden deres kommenterer den, og drar de unna. Sistnevnte sårer ganske mye. Også der ungene sier «rar bil! Haha!», og foreldrene faktisk ikke sier noe, bare overser det.

Anonymkode: 69429...ee1

Om barn sier noe og foreldrene ikke forklarer barnet skikkelig, så mangler det noe barneoppdragelse. 
Barn og folk er forskjellige.
Her så treffer vi noen ganger på rullestoler og disse elektriske rullestolene syns barnet mitt er veldig stas. Mange av de som kjører blinker med lys og tuter for barnet, så da slår vi gjerne av en prat med personen og forklarer at noen har vondt i beina sine og klarer ikke gå så mye, så de får kjøre rullestol.
Har familiemedlemmer som ser annerledes ut, er bedre når barn stirrer at man forklarer dem hvorfor noen ser annerledes ut, enn å bare dra de med seg. Alle skjønner at barn glor på nye og annerledes mennesker, men det er foreldrenes reaksjon som viser om de er oppegående eller ikke.

Forøvrig så aner jeg ikke når barn slutter i vogn.
Tenker ikke noe over om noen større barn sitter i barnevogn og om barnet mitt hadde reagert, så hadde jeg sikkert sagt noe om at barn slutter med barnevogn til forskjellig tid eller at den sikkert har litt aua i beina sine eller noe.
Foreldre bør benytte slike anledninger til å snakke om inkludering og at vi alle er like innvendig uansett om vi er ulike på utsiden.

Anonymkode: 428bf...7e2

[cleangal]

Jeg tenker at det sikkert er en grunn til det, og så er jeg ferdig med den saken. Kunne ikke falt meg inn å kommentere det på noen måte.

[AnonymBruker]

Jobber i avlastningsbolig for barn, og er derfor godt vandt med litt større barn i vogn.. tenker derfor ikke noe særlig over det i hverdagen, må isåfall være at det er noe ekstra behov.

Anonymkode: 3e8a9...7b4

[Drizzt]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg lurer på hva dere tenker om store barn som sitter i vogn. Tenker dere noe spesielt? Stirrer dere? Tenker dere at foreldrene har vært late med oppdragelsen? Blir dere fristet til å si noe?

Jeg har et barn i småskolen som har sittet litt i vogn i sommer, type stor og bred joggevogn med plass til to barn og mye bagasje. Og jeg har jo ikke klart å unngå blikkene fra andre. Barnet mitt ser helt vanlig ut, men holder på med en tøff behandling og er ut og inn av sykehus. Dette blir hun sliten og svimmel av, men vil som andre barn gjerne oppleve ting i sommer også. Så vi var i Dyreparken blant annet, men klarer ikke slike aktiviteter uten at hun kan trilles nå og da. Hun har fått tilbud om å låne rullestol av kommunen, men vil ikke. Hun syns det er bedre å hvile seg i denne store vogna og går også en del selv. Og vi vil så gjerne at hun skal få oppleve ting, men håper så inderlig at hun ikke merker blikkene… 

Tenker dere noen gang at det kan være gode grunner til at store barn sitter i vogn, altså streifer det tankene deres at barnet kan være sykt for eksempel? Jeg er rett og slett nysgjerrig, fordi jeg husker ikke hva jeg selv tenkte den gangen jeg hadde et friskt barn.

Anonymkode: 5eb65...014

Det kan være mange grunner for at et barn sitter i barnevogn, dvs et barn som er over 3-4. Det kan være synlige og usynlige sykdommer og tilstander. Jeg kjenner igjen spesialvognene og når jeg ser et barn i en spesialvogn, så vet jeg at det er et barn som har ekstra behov og har fått vogn fra Hjelpemiddelsentralen. Da snakker vi om barn som har vokst ut av barnevognene som selges på butikken og har begrenset med lengde og vekt på barnet. 

Mange barn ser helt vanlig ut, men kan midlertidig eller varig ha behov for å sitte i vogn. Vogn blir på en måte også som rullestol for noen.

Jeg bryr meg ikke om et barn sitter i vogn, bruker smokk eller annet. Barn har forskjellige behov og noen barn har behov å bruke vogn eller smokk lengre enn andre.

[AprilLudgate]

Jeg legger såvidt merke til det, og antar som du forklarer at det er en kortvarig eller langvarig årsak helsemessig til behovet.

Ingen større barn liker vogn/bleier/annen type tilrettelegging.

Det liker jo ikke vi voksne heller, men noen ganger bare må man. 

Usikker på hva som er fornuftig å kommentere ved eventuell stirring eller negative kommentarer - de som sier noe er jo i alle tilfeller ganske sosialt tilbakestående, og det er jo ikke hyggelig for barnet med jevnlige diskusjoner. 

Litt barnslig kanskje, men om barnet ikke ser det får en nesten bare flippe opp fingeren litt diskret. 

Og ha noen faste svar på lager.

»Sitter du i vogn du som er så stor?» - «Ja, rullestolen er til reparasjon». Mens du viser fingeren. Helt seriøst 😅

[AnonymBruker]

Fløff skrev (2 minutter siden):

Jeg legger såvidt merke til det, og antar som du forklarer at det er en kortvarig eller langvarig årsak helsemessig til behovet.

Ingen større barn liker vogn/bleier/annen type tilrettelegging.

Det liker jo ikke vi voksne heller, men noen ganger bare må man. 

Usikker på hva som er fornuftig å kommentere ved eventuell stirring eller negative kommentarer - de som sier noe er jo i alle tilfeller ganske sosialt tilbakestående, og det er jo ikke hyggelig for barnet med jevnlige diskusjoner. 

Litt barnslig kanskje, men om barnet ikke ser det får en nesten bare flippe opp fingeren litt diskret. 

Og ha noen faste svar på lager.

»Sitter du i vogn du som er så stor?» - «Ja, rullestolen er til reparasjon». Mens du viser fingeren. Helt seriøst 😅

Problemet her er jo også litt foreldrene.. Har hørt foreldre ofte si til ungene sine at de må gå selv, fordi det bare er babyer som sitter i vogn. Det er jo egentlig direkte feil og vitner om manglende kunnskap om barn og unge med funksjonsnedsettelser. 

Anonymkode: 69429...ee1

[AnonymBruker]

poster denne som anonym, da dette gjelder en venn. vi har skolestartere sammen, og barnet er snart 6,5 år. ingen utfordringer eller sykdommer, men liker å sitte i vogn. og mor syntes det er praktisk da de ikke har bil. 

jeg syntes det er himla spesielt og igrunn sløvt. en 6 åring kan klare gå selv. mor kan putte ting i en ryggsekk eller få seg ei trille av noe slag.

guttungen min som er jevngammel spurte meg også i vinter når de møttes "hvorfor sitter Marius i vogn? han er jo 6 år.. " 

Anonymkode: dbd69...552

[AnonymBruker]

Jeg kan ikke huske å ha lagt merke til hvor store barn som sitter i vogn er. Hvis noen åpenbart egentlig ikke hadde hatt plass i vognen så hadde jeg nok lagt merke til det, men det tror jeg ikke jeg har sett.

Ellers har jeg et par ganger sett 4-5 åringer i rullestol og lurt på om ikke det ville vært mer behagelig for dem å sitte i vogn. Men jeg konkluderte med at dette har jeg ikke greie på. Og om det er sånn at de gjør det for å unngå dømmende blikk, så klandrer jeg dem ikke, folk kan være skikkelig ekle.

Husker jeg faktisk fikk høre (via noen andre) at noen hadde kommentert at jeg hadde 3-åringen i vogn til barnehagen. For "han er jo stor nok til å gå selv". Og det gjorde han jo mye ellers, men vi hadde ikke tid til å gå 3 km i tempoet til en 3-åring på morgenen. 😛 De fleste andre kjørte barna sine i bil den samme strekningen, så jeg ser ikke helt forskjellen.

Anonymkode: 3aca2...820

[AnonymBruker]

Jeg tenker med en gang at barnet sannsynligvis har utfordringer eller sykdom. Hadde jeg sett deg og ditt barn i ei stor joggevogn med bagasje, ville jeg nok tenkt at det var en praktisk løsning, fremfor to vogner eller vogn og rullestol. 

Hadde barnet sittet der og furtet, ville jeg kanskje tenkt noe annet, men det har jeg tilgode å se. 

Anonymkode: 1d51b...d43

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg kan ikke huske å ha lagt merke til hvor store barn som sitter i vogn er. Hvis noen åpenbart egentlig ikke hadde hatt plass i vognen så hadde jeg nok lagt merke til det, men det tror jeg ikke jeg har sett.

Ellers har jeg et par ganger sett 4-5 åringer i rullestol og lurt på om ikke det ville vært mer behagelig for dem å sitte i vogn. Men jeg konkluderte med at dette har jeg ikke greie på. Og om det er sånn at de gjør det for å unngå dømmende blikk, så klandrer jeg dem ikke, folk kan være skikkelig ekle.

Husker jeg faktisk fikk høre (via noen andre) at noen hadde kommentert at jeg hadde 3-åringen i vogn til barnehagen. For "han er jo stor nok til å gå selv". Og det gjorde han jo mye ellers, men vi hadde ikke tid til å gå 3 km i tempoet til en 3-åring på morgenen. 😛 De fleste andre kjørte barna sine i bil den samme strekningen, så jeg ser ikke helt forskjellen.

Anonymkode: 3aca2...820

Vi har hatt barnet vårt i rullestol fra han var 2,5 år, og det er nettopp pga. dette med at han vil bli sett på som andre barn. Han vil ikke bruke vogn siden de andre barna i barnehagen ikke gjør det, og fordi de da synes han er «baby». 

Anonymkode: 69429...ee1

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Vi har hatt barnet vårt i rullestol fra han var 2,5 år, og det er nettopp pga. dette med at han vil bli sett på som andre barn. Han vil ikke bruke vogn siden de andre barna i barnehagen ikke gjør det, og fordi de da synes han er «baby». 

Anonymkode: 69429...ee1

Det er jo forståelig. Har ikke tenkt på at det kan være barnet som ikke ville sitte i vogn, da mitt barn satt i vogn innimellom når vi hadde det travelt til etter han var fylt 4 (ganske sjelden det siste året altså, og vi hadde ikke bil). Han brydde seg ikke noe om det, men han er ganske umoden for alderen, så det er kanskje derfor.

Anonymkode: 3aca2...820

[AnonymBruker]

Jeg tenker det nok er en årsak. Vi har selv et barn som må hvile vogn innimellom på grunn av en diagnose. 

Anonymkode: bea4a...206

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

poster denne som anonym, da dette gjelder en venn. vi har skolestartere sammen, og barnet er snart 6,5 år. ingen utfordringer eller sykdommer, men liker å sitte i vogn. og mor syntes det er praktisk da de ikke har bil. 

jeg syntes det er himla spesielt og igrunn sløvt. en 6 åring kan klare gå selv. mor kan putte ting i en ryggsekk eller få seg ei trille av noe slag.

guttungen min som er jevngammel spurte meg også i vinter når de møttes "hvorfor sitter Marius i vogn? han er jo 6 år.. " 

Anonymkode: dbd69...552

Det er veldig spesielt uten grunn ja. 

Samtidig er det nok ofte barn som har diagnoser som ikke enda er utredet, eller som har en diagnose foreldrene ikke er klare til å være åpne om med alt og alle.

Eksempelvis hadde jeg selv barneleddgikt, og gjennomgangstonen var jo at jeg ble presset av alle andre voksne enn foreldre til å gjennomføre aktiviteter som var sterkt frarådet av spesialisten på sykehuset. 

Ikke alle har noe med hva som er den egentlige årsaken, og selv når de får vite årsaken har de motforestillinger. 

Ingen unger på 6 år setter seg frivillig i ei vogn uten at det faktisk er noe underliggende der, kortvarig eller langvarig. Det er flaut/tabu for de fleste. 

[Cambria]

Jeg vet ikke om jeg ville tenkt over det. Ville kanskje synes det var litt rart, men etter å ha lest innlegget ditt, TS, så vet jeg at jeg i fremtiden vil tenke på det du skriver her. Altså, at det kan være mange grunner og sikkert er en god grunn og ikke latskap. 🙂

[AnonymBruker]

Vi har en 4 åring som virker helt normal for folk flest, men som har en autismediagnose. Vi bruker endel vogn når vi er ute på tur og håper virkelig ingen dømmer oss for det. Det er vanskelig å motivere barnet til å gå selv i lange strekk, og siden vi bor i byen med mye inntrykk så er dette en fin måte for oss å komme oss til lekeplasser og parker på. Barnet selv elsker å sitte i vognen, selv om vi oppmuntrer til å gå sykle. Tar vi ikke med vognen ender det ofte i så ille meltdowns at pappaen ender opp med å måtte bære barnet på 16 kg hjem.

Anonymkode: 8e40f...9e9

[AnonymBruker]

Jeg tenker at barnet har en usynlig diagnose og så tenker jeg ikke mer over det. Om ungene kommenterer forklarer jeg bare. Vi bor rett ved en institusjon for psykisk utviklingshemmede så barna er vant til å møte folk som er annerledes, både fysisk og psykisk. 

Anonymkode: ff017...eea

[AnonymBruker]

Jeg ser relativt store barn i vogn stadig vekk. Det virker som det er ganske vanlig i en del andre kulturer, så jeg tenker ikke så mye over det. 

Anonymkode: 173d1...0c8

[AnonymBruker]

Spørs litt hvor det er, men ville aldri dømt. Til vanlig ville jeg nok tenkt at det var noe som feilet ungen. I en fornøyelsespark eller lignende kunne jeg heller tenkt at noen var godt forberedt, og at det ble litt mer gåing enn ungen tålte. Altså kunne jeg fint tenkt at det var en vanlig unge, men at det var lurt å ta med vogn

Anonymkode: 139a1...0e3

[AnonymBruker]

Fløff skrev (10 timer siden):

Jeg legger såvidt merke til det, og antar som du forklarer at det er en kortvarig eller langvarig årsak helsemessig til behovet.

Ingen større barn liker vogn/bleier/annen type tilrettelegging.

Det liker jo ikke vi voksne heller, men noen ganger bare må man. 

Usikker på hva som er fornuftig å kommentere ved eventuell stirring eller negative kommentarer - de som sier noe er jo i alle tilfeller ganske sosialt tilbakestående, og det er jo ikke hyggelig for barnet med jevnlige diskusjoner. 

Litt barnslig kanskje, men om barnet ikke ser det får en nesten bare flippe opp fingeren litt diskret. 

Og ha noen faste svar på lager.

»Sitter du i vogn du som er så stor?» - «Ja, rullestolen er til reparasjon». Mens du viser fingeren. Helt seriøst 😅

Ja, det er akkurat det der med å ha noen svar på lager hvis noen kommenterer det. Tenker i så fall jeg skal si noe om at alternativet er rullestol. 
 

ts

Anonymkode: 5eb65...014

[AnonymBruker]

Tusen hjertelig takk for alle svar! Svarene deres varmer et morshjerte, selv om jeg vet mange ikke tenker som dere som har svart her. Vi ser jo på mange måter ut som en vanlig familie på tur, med totalt fire barn, hvor en av de eldste sitter i vogn av og til, av og til sammen med et yngre søsken. Jeg er nok også veldig var på dette fordi mitt syke barn var helt friskt inntil hun brått ble akutt syk og livene våre ble snudd på hodet.

Hun vil ikke selv bruke rullestol og føler hun er mer normal når hun hviler i vogn i stedet, siden den er såpass stor og ikke en typisk småbarnsvogn, er mer lignende en sykkelvogn. Og sykdommen er noe hun forhåpentligvis blir frisk av, muligens med noe varige men, men det vil ikke være noe langvarig behov for rullestol eller å sitte i vogn. Så jeg skjønner godt at hun ikke vil ha rullestol og vil ikke pushe på det. Men det har slått meg at vi sikkert ville fått andre type blikk da, mer forståelse. Samtidig som hun jo ville fått blikk da også, barn i rullestol skiller seg jo også ut.
 

Og så frykter jeg kommentarer fra andre, særlig barn, men får bare ta det som det kommer. Generelt mye vondt med å se barnet sitt sykt og få en vanskelig hverdag…
 

Ts

Anonymkode: 5eb65...014