Overveldet av valp, er det normalt?

[AnonymBruker]

Jeg har en valp på 12 uker, og oppdrar den alene. Jeg visste det kom til å bli mye arbeid, men jeg føler meg rett og slett overveldet. Jeg lufter henne flere ganger daglig, gir henne mat, steller henne, leker med henne, trener med henne +++. Jeg føler seg gir 100% når det kommer til å gi henne den oppmerksomheten hun trenger, men føler ikke helt den «kjemien» mellom oss. Jeg føler hun blir mer glad for å se min søster og vennene mine enn meg.

I det siste har hun begynt å bjeffe når hun ikke får oppmerksomhet, og hun slutter ikke! I starten belønnet jeg henne når hun ble rolig, men nå stopper hun ikke. Jeg har prøvdå ignorere det, men det er litt vanskelig med tanke på at vi bor i leilighet. Bjeffingen gjør meg irritert, og jeg prøver å ikke vise det. Jeg føler også det skaper en dårlig relasjon  mellom oss. Jeg prøver så hardt å være tålmodig, men alt i alt føler jeg at jeg har failet, og karer ikke å se lys i enden av tunnelen.  

Jeg søker råd og veiledning. Kanskje noen har vært i samme situasjon som meg? Uansett jeg håper vi kan holde denne tråden saklig, alt jeg vil er bare å løfte noen tunge tanker slik jeg ikke går å ganger på dem…. 
 

Anonymkode: f5758...9ac

[Tabris]

Jeg forstår deg godt, det kan være utfordrende med valp og kan gjøre hvem som helst sliten og overveldet!

Skal du få bort bjeffingen, så må du nesten overse henne til hun gir seg. De gangene du ikke kan gjøre det, så ville jeg gått inn og gitt oppmerksomhet på første bjeffet. Da lærer hun at enten fungerer det ikke i det hele tatt, eller det fungerer med èn gang (så slipper du at hun blir mer utholdende i bjeffingen).

Det kan også være en fordel å være i forkant. Når valper sover så ligger de på lading. Dvs at når de har mye energi så er det lurt å ta dem med ut og la dem få ut overskuddsenergien ute. Gjerne gjennom god sosalisering og miljøtrening, samt litt trening (f.eks kontakttrening). Inne er det bare rolige aktiviteter for å bygge en forventning om å være rolig inne.

Avslutt gjerne en tur ut med et langt godbitsøk. Dvs kast godbiter (gjerne maten til hunden om hun spiser det ute) på gress/grøft. Først bare noen få biter rett foran snuten på henne og så gradvis fylle på med mer og mer i gradvis større radius. Både prosessen med å bruke nesen aktivt og tygge og spise kan roe ned stressnivået. Gjør det gjerne 10-15 minutter før dere går inn, slik at hun er mer rolig på vei inn.

Inne kan du gi henne en fylt kong eller et tyggebein. Det er også aktiviteter som kan roe ned. Er du heldig, så vil hun da etterhvert merke at alt dette har gjort henne sliten og hun sovner i stedet for å mase på deg.

[AnonymBruker]

Jeg har netopp vært gjennom det samme. Hadde en valp som «aldri» ble trøtt eller ville sove. Selv om vi hadde vært på kurs osv så kom vi hjem og valpen skulle bare plage den andre hunden.

Det er viktig at valper får nok søvn og hvile. Vi begynte å ha en rutine med at vi kom hjem - valpen fikk litt tid til å spise, drikke, ut på do, og hvis hun ikke fant roen selv måte hun ligge i bur og da sovnet hun ganske kjapt når hun ikke hadde noe valg. Du kan evt gi en kong med noe godt inni buret f.eks

Men jeg føler selv på at valpen min er en liten dott som ikke hører etter og synes alt annet er kulere en meg. Jeg er vandt med min voksne hund som er lydig, aldri ødelegger ting osv, men det er urettferdig å ha så høye forventninger til valpen/unghunden.

Det er også viktig å tenke på at valper er som små barn, alt er nytt, alt er spennende, de har ikke tid til å sove eller kose fordi de har andre ting i tankene. Og når valpen blir unghund så kommer nye utfordringer, men klarer du å holde ut til ca 2 års alderen så har de fleste begynt å bli den bestevennen du alltid ønsket deg🙈😅

Anonymkode: b7535...dfe

[AnonymBruker]

Det er helt normalt. Valpetiden er ekstremt overvurdert 😅 Selvfølgelig kan man være heldig og ende opp med en 'snill' valp, eller ha så lang erfaring med valper at man tar alt med knusende ro.

De fleste av oss får dog litt nakkesleng når vi får valp. Vi ser for oss at vi kommer til å kose oss glugg i hjel med en søt liten valp som labber etter oss og elsker å sove på brystet vårt mange timer i strekk. Isteden ender vi opp med små, søte valper fra den dypeste, mørkeste delen av helvete.

Det blir heldigvis bedre 😊 Angående bjeffingen, så ville jeg veldig tydelig snudd ryggen til når den bjeffer, og når den slutter å bjeffe og ikke har bjeffe i 3 sekunder, DA får den oppmerksomhet. Om den allerede har lært at bjeffing gir den oppmerksomhet, så er det sannsynlig at bjeffingen vil øke i intensitet de første gangene du ignorerer, siden valpen vil bli frustrert og tenke "dette fungerer jo vanligvis! Kanskje jeg må bjeffe hardere!". Holder du deg til det, så vil den forstå etter et par ganger 🙂

Ikke lek inne. Om valpen er vant til å leke inne, så kan det forverre bjeffingen siden den forventer at noe skal skje og blir utålmodig når du er opptatt med noe annet. Inne slapper man av. Da kan valpen gjerne få kong, flaske med hull på og godbiter inni eller et pledd med godbiter som er rullet opp. Rolig, mental trening 🙂 når dere er ute, så kan dere leke. 

Rutiner!

Og, forhold deg rolig. Valper har en tendens til å få eksplosjoner av energi om vi lar frustrasjonen komme gjennom. Jo roligere du er, jo roligere vil valpen bli.

Hele tiden vær klar på at dette vil gå over. Min første valp som voksen var et mareritt. Jeg var stresset og følte at jeg var en mislykket valpeeier. Følte at jeg gjorde alt feil. Men det ble en flott hund av henne, og når jeg fikk valp nr. 2, så var jeg langt mindre stresset da jeg hadde erfart at man rett og slett bare må ta tiden til hjelp. Man må bare komme seg gjennom de mer slitsomme periodene, og så lenge man legger inn tid og energi til sosialisering/miljøtrening og kontakttrening, så venter det en flott, voksen hund på enden av tunnelen.

 

Anonymkode: 92a19...be2

[AnonymBruker]

Høres helt normalt ut! Du må bare komme deg igjennom det. Det høres ut som du er rammet av "puppy blues" (google IT).

Kontakten kommet etter hvert.

Vi har en hund som bjeffer og bjeffet ekstremt mye for oppmerksomhet. Du må fortsette det du gjør idet hunden starter å bjeffe. Stopper du i ett sekund eller slutter å prate er det belønning for hunden. Jeg pleide å begynne å liste opp forskjellige rotgrønnsaker eller telle høyt til hundre når hun startet.

Kanskje du skal ta litt fri fra valpen? Tren den til å være alene hjemme med å feks gå på do alene evt ta en tur ut på trappa. Eventuelt la noen andre passe den et øyeblikk eller la noen andre gå tur med den (såklart hvis valpen er trygg på dette). 

Anonymkode: a54ac...658

[Arx]

Valper er max krevende, ikke unormalt det du beskriver. I tillegg til rådene over ville jeg funnet et valpekurs å begynne på, de instruktørene som har sett noen hundre valper har gjerne mye gode råd. 

[Marlii]

Føler deg 😅 vi har også en valp på 12 uker, og 2 små barn. Blir Max oppgitt noen ganger, men går ut i fra/håper det vil bli bedre med tiden. Skal melde oss på valpekurs, satser på det vil gå bedre derfra 😅

[AnonymBruker]

Kan det være at du overstimulerer valpen? Når de er så unge trenger de ikke så veldig mye tur og trening. De skal sove mye og her høres det ut som den nesten blir for gira og ikke får sove.

Ro-trening er veldig viktig ☺️ 

Anonymkode: 6eba2...c11

[AnonymBruker]

Og for all del, valpekurs med en enste gang ☺️ Der lærer du mange gode teknikker som hjelper dere på vei. 

Anonymkode: 6eba2...c11

[paulinemor]

Jeg var i samme situasjon når hunden vår var valp. Jeg prøvde mye forskjellig når han ble for masete på oppmerksom, men det som fungerte hos oss var at jeg gikk inn på soverommet og la meg på et teppe på gulvet og hørte på rolig musikk og hadde lyset av. Og rett og slett brukte den tiden til ro trening. De første gangene oppførte han seg som en krysning mellom en ape og en piraja, men da la jeg meg bare opp i sengen og snudde meg med ryggen mot han en stund før jeg la meg ned igjen på gulvet til han. Det tok ikke så lang til før han skjønte at biting og bjeffing gjorde at han fikk mindre oppmerksomhet og da roet han seg fortere ned og sovnet. Etter å ha gjort det i noen uker så begynte han selv å gå inn for å legge seg. Men fra når jeg  begynte med det så kommer han alltid å legger seg hvis jeg gikk inn på rommet. 

Nå er hunden min 2 år og han legger seg til å sove hvis jeg går inn på soverommet og legger meg på sengen. Noe som er veldig praktisk siden jeg noen ganger i måneden har migreneanfall og da er det veldig greit at han går å legger seg enten under sengen eller nedenfor der jeg ligger.  Han gjør det også hvis vi er på besøk hos andre, det er bare blitt sånn at hvis jeg ligger meg på en seng så skal han legge seg til å sove på samme rom😂 Så anbefaler å prøve det, jeg har hvertfall ikke angret på at jeg prøvde det ut når han var valp. 

[Gjest Linny111]

Du har fått nok av råd, så vil bare si at jeg skjønner akkurat hvordan du har det. Nå er vår snart ti måneder, og det har endelig begynt å bli hyggelig, selv om hun fortsatt har noen tenåringsvaner som er utrolig frustrerende. Men hun har i hvert fall lært seg at når vi jobber eller sover, skal hun slappe av. Så når jeg går inn på kontoret, går hun og sover på sofaen. Ellers er hun fortsatt oppmerksomhetssyk og slitsom innimellom.

[Wolfmoon]

Jeg vurderte å omplassere min valp da han var 12 uker

Fra spøk til alvor. Nå er han snart 7 måneder, og det går lenger og lenger tid mellom hver gang jeg har mest lyst til å gi opp. Det går seg til. Ta til deg tipsene her, og ikke vær redd for å kontakt en god hundetrener som kan hjelpe deg med det du trenger. Det er ikke nødvendigvis slik at valpekurs "funker" på alle. 

[Rosmarin(ert)]

Herregud, som jeg gråt de første ukene! Jeg fikk ikke til noen ting, hendene mine var skrapet opp av skarpe valpetenner - en stund gikk jeg alltid med plaster i lommen - han var redd for alt og ingenting, og jeg følte meg som en fullstendig taper. På et tidspunkt spurte jeg til og med samboeren min om han ville at vi skulle gi den tilbake til oppdretter - han var enda mer overveldet enn meg.

Men så gikk det seg til, dag for dag for oss alle sammen. Greit nok, han er ganske dårlig på 'hysj' og 'bli', men så er han helt rå på 'sitt' og 'kom'. Jeg orker ikke maset med å pusse tenner hver dag, men nå får jeg i det minste lov til å gre barten.  Han skulle egentlig ikke sove i sengen vår, men så viser det seg at hvis vi gjør det sånn, så får vi i det minste sove alle sammen. Nå bjeffer han på heisen "bare" 3 av 5 ganger mot 5 av 5 for et par uker siden.

Det kommer til å bli bedre, jeg lover! Pust med magen, samme hvor hardt hun biter deg i tåa eller hvor høyt hun bjeffer ❤️ 

[AnonymBruker]

Ja jeg har vært i en lignende situasjon, jeg trodde valpen min var et avkom av Satan selv. Han bet og knurret , hoppet på meg og bet meg i benet når vi skulle inn igjen etter lufting. Fullstendig tullete når det kom gjester, jeg hadde null kontroll og følgelig hadde valpen  null kontroll. 

Det var heller ikke fritt for bedrevitere rundt meg, det er mange eksperter på andres hunder og ingen hadde det samme å si. 

Jeg ble helt nervevrak og denne galskapen varte og varte.

Bestemte meg for å stå i det, det var dette beistet jeg hadde fått og jeg fikk gi han de beste livet jeg kunne uansett hvor lyst jeg hadde til å sende han på dør.

I dag er han en knakenes kar og kosegris, selvsagt med noen lyter, men snill som et lam og passe lydig.

Mitt råd er prøv å vær konsekvent, bestemt og rolig.  Prøv å distanser deg  følelsmessig, for eksempel når du ser hunden oppføre seg som en fjott prøv å se på handlingene med litt følelsmessig avstand, prøv å tilnærme deg problemet objektivt. Om det gir mening? Og de viktigste av alt masse-masse kjærlighet, prat med henne og la hun være litt skrudd i hodet.. 

Anonymkode: 28017...1ca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Ja jeg har vært i en lignende situasjon, jeg trodde valpen min var et avkom av Satan selv. Han bet og knurret , hoppet på meg og bet meg i benet når vi skulle inn igjen etter lufting. Fullstendig tullete når det kom gjester, jeg hadde null kontroll og følgelig hadde valpen  null kontroll. 

Det var heller ikke fritt for bedrevitere rundt meg, det er mange eksperter på andres hunder og ingen hadde det samme å si. 

Jeg ble helt nervevrak og denne galskapen varte og varte.

Bestemte meg for å stå i det, det var dette beistet jeg hadde fått og jeg fikk gi han de beste livet jeg kunne uansett hvor lyst jeg hadde til å sende han på dør.

I dag er han en knakenes kar og kosegris, selvsagt med noen lyter, men snill som et lam og passe lydig.

Mitt råd er prøv å vær konsekvent, bestemt og rolig.  Prøv å distanser deg  følelsmessig, for eksempel når du ser hunden oppføre seg som en fjott prøv å se på handlingene med litt følelsmessig avstand, prøv å tilnærme deg problemet objektivt. Om det gir mening? Og de viktigste av alt masse-masse kjærlighet, prat med henne og la hun være litt skrudd i hodet.. 

Anonymkode: 28017...1ca

Det du skriver helt til slutt er veldig lurt. Jeg klarte å stresse ned og ta det mer med ro med en gang jeg lot valpen min være litt skrudd i hodet 😅 Sannheten er at de fleste valper vil naturlig stoppe å bite, stoppe å stjele ting fra klesstativet og klatre over deg mens du spiser, når de vokser til. Så lenge man ikke oppfordrer til slikt tull, så vil de vokse det av seg naturlig. Med en gang jeg lot min valp bare være litt skrudd i hodet, så slapp mye av frustrasjonen taket og ble erstattet av latter. Jeg begynte å le av alt det tullet hun fant på. Jeg lo mye. Da ble jeg også generelt i bedre humør, og forholdet mellom meg og valpen bedret seg.

Et par ganger om dagen satte jeg meg også ned på gulvet med godbiter og trente litt på sitt og ligg. Da var jeg rolig i stemmen og det endte alltid med at hun lå halvveis oppi fanget mitt og fikk godbiter mot at jeg fikk kose og ta på hele kroppen hennes: ører, munn, labber etc. Det var kos for oss begge 😊

Men hun var likevel en liten terror, og det var fortsatt dager hvor jeg hadde lyst til å sette henne i skogen og aldri se meg tilbake 😅 Man må bare finne de små fine øyeblikkene inni stormen. Og plutselig så vil du stoppe opp og innse at valpen ikke har angrepet bena dine de siste dagene, eller lar klesstativet stå i fred.

Anonymkode: 92a19...be2