Hva feiler det meg?

[-lykke-]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Jeg sier ikke til henne at jeg er sliten psykisk, for det skjønner hun ikke likevel. Jeg sier at jeg er sliten fordi jeg har lekt så lenge. Og at jeg trenger en pause. Det er da det kortslutter hos henne. Hun takler ikke at jeg må gjøre andre ting. Går fint av og til. Men når det først ikke går fint så går det helt til h. Og det er de situasjonene jeg har fått angsten for. De er det blitt for mange av. Hun er sta og bestemt. Kjeftete og ikke hører når beskjeder blir gitt. Og jeg blir så oppgitt over at hun ikke hører på meg. Da blir hun oppgitt fordi jeg blir sur og så blir hun også sur og da holder vi det gående. Dårlig stemning. Tårer. Krangling. Skriking.
Føler hun er så «vanskelig» om dagene også. Kjører vi bil, så skal hun ha mange stopp fordi hun blir trøtt av å kjøre bil, men nekter å hvile i bilen. Vi skulle ta en kjøretur som tar Max 20 min, måtte stoppe 3 ganger. Var sur og kjeftete. Enten er det håret som plaget henne eller så er hun trøtt og trenger luft. 

Hvis jeg for eksempel ser at hun fryser og kjenner at hun er kald så sier jeg at nå skal vi finne en jakke/genser til deg. Nei det skal hun ikke ha! Jeg er ikke kald sier hun. Da sier jeg at da får hun gå inn og komme ut igjen når hun er klar for å ta på seg litt mer klær. Nei, det er uaktuelt. Hun er jo tross alt ikke kald. 
Smører jeg matpakke til henne i bhg og spør om hvilken youghurt hun vil ha med den dagen. Nei, youghurt skal hun ikke ha med seg. Legger jeg med en youghurt likevel er det bråk. Men jeg vet at hun vil ha denne yoghurten senere liksom! Og spør jeg hva hun skal ha på skiven i bhg, da svarer hun «bare smør». Men jeg vet at hun elsker leverpostei og vil gjerne ha det på skiven! Og så forventer hun at jeg skal vise henne matboksen for å sjekke at jeg ikke la til noe hun ikke skulle ha 😕 
osv osv. sånne små ting, men blir likevel til store ting. 

Anonymkode: 8150f...f5d

Uff, føler med deg. Det høres fryktelig slitsomt ut. Dere har nok kommet inn i et veldig dårlig mønster. Hun er liksom sjefen her, og sånn skal det ikke være. 
 

Kanskje du kan snakke med noen for å få hjelp med dette? Har hørt mye bra om COS-kurs som flere her nevner. Jeg har dessverre ingen gode råd jeg kommer på akkurat nå, for jeg hadde ikke samme problemer med mitt barn. Men skjønner veldig godt at du er sliten altså! 
 

Lykke til! ❤️

[LilleMy1989]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Jeg sier ikke til henne at jeg er sliten psykisk, for det skjønner hun ikke likevel. Jeg sier at jeg er sliten fordi jeg har lekt så lenge. Og at jeg trenger en pause. Det er da det kortslutter hos henne. Hun takler ikke at jeg må gjøre andre ting. Går fint av og til. Men når det først ikke går fint så går det helt til h. Og det er de situasjonene jeg har fått angsten for. De er det blitt for mange av. Hun er sta og bestemt. Kjeftete og ikke hører når beskjeder blir gitt. Og jeg blir så oppgitt over at hun ikke hører på meg. Da blir hun oppgitt fordi jeg blir sur og så blir hun også sur og da holder vi det gående. Dårlig stemning. Tårer. Krangling. Skriking.
Føler hun er så «vanskelig» om dagene også. Kjører vi bil, så skal hun ha mange stopp fordi hun blir trøtt av å kjøre bil, men nekter å hvile i bilen. Vi skulle ta en kjøretur som tar Max 20 min, måtte stoppe 3 ganger. Var sur og kjeftete. Enten er det håret som plaget henne eller så er hun trøtt og trenger luft. 

Hvis jeg for eksempel ser at hun fryser og kjenner at hun er kald så sier jeg at nå skal vi finne en jakke/genser til deg. Nei det skal hun ikke ha! Jeg er ikke kald sier hun. Da sier jeg at da får hun gå inn og komme ut igjen når hun er klar for å ta på seg litt mer klær. Nei, det er uaktuelt. Hun er jo tross alt ikke kald. 
Smører jeg matpakke til henne i bhg og spør om hvilken youghurt hun vil ha med den dagen. Nei, youghurt skal hun ikke ha med seg. Legger jeg med en youghurt likevel er det bråk. Men jeg vet at hun vil ha denne yoghurten senere liksom! Og spør jeg hva hun skal ha på skiven i bhg, da svarer hun «bare smør». Men jeg vet at hun elsker leverpostei og vil gjerne ha det på skiven! Og så forventer hun at jeg skal vise henne matboksen for å sjekke at jeg ikke la til noe hun ikke skulle ha 😕 
osv osv. sånne små ting, men blir likevel til store ting. 

Anonymkode: 8150f...f5d

La være å stoppe for småting, rull heller ned vinduet feks. 

La henne fryse når hun nekter å kle på seg - det er en naturlig konsekvens. 

Dropp yoghurten når hun ikke vil ha og send med skiver med bare smør! 

Velg dine kamper og la henne kjenne den naturlige konsekvensen av valgene sine Om hun senere blir lei seg pga matboksen så er jo det egnetlig bare bra for å få henne til å forstå 😊

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Blir sliten og lei av 5 åring? Altså, 😅forstå meg riktig.. 5 åringen trengs ikke bære, vugge, mate, de er såpass selvstendige i denne alderen. De eneste de krever er oppmerksomhet, for de er i trassalder perioden. 
Jeg har 3.5 åring og 3 mnd gammel baby, er alene med barna døgnet rundt. Bare prøv deg å være alene med baby og en som får raserianfall hele tiden😂

Anonymkode: 75651...48c

En 5-åring kan da være slitsom også? Barn er forskjellige, og bare fordi du har to som er mindre, betyr ikke det at du har det så mye «verre.» Spesielt ikke når ts er inne i en dårlig periode hvor hun takler motgang dårlig. Skal man liksom si at noen ikke kan klage og ha det vanskelig, fordi noen har det verre? Spar deg.

Anonymkode: f4c72...03b

[PM75]

Noen innspill fra meg: 

- du fikk et råd tidligere i tråden om å prate om morgendagen for å sette rammene og forberede. Det er er veldig godt råd! 
- når du har sagt nei, så hold det. 
- skap rutiner med rammer til barnet. Hun blir sur når hun får for vide rammer og får bestemme for mye (eks stoppe 3 ganger på en biltur på 20 min) fordi det skaper utrygghet. 
- gi henne noen ting hvor hun kan få lov til å bestemme som er passe for hennes alder. Eks «hvilken jakke vil du ha?» eller «Du kan velge om vi går tur før eller etter at mamma har lest avisen.»

Det er forresten veldig sunt for et barn å leke selv. Så det er en fin ting å lære henne. Og ingen dør av å kjede seg litt.. tvert i mot så stimulerer det kreativiteten og fantasien hos barn og kan føre til god lek. 

Og det er sunt for deg som mamma å snu tankesettet ditt. Se etter det som er bra og ignorer (sålenge du kan) det som ikke er bra. 

 

Endret 5. august 2021 av PM75