Hva feiler det meg?

[AnonymBruker]

Men ærlig talt, vil du ikke leke så lar du jo være å leke! 
Lekte dine foreldre noen gang med deg? Det gjorde ikke mine! 
 

Anonymkode: c7115...2ba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hvor har du hørt/lest det? Selvfølgelig går det bra å si at man er sliten! Eller sint, trist, glad, trøtt... Men det er jo måten man formulerer seg på da. Foreldre må ikke finne på å si at de er lei av barnet. Men at mor  trenger 5 minutter kaffipause for å slappe av mens barnet leker alene fordi hun er sliten er innafor. 

Ts: Prøvd Foreldremestring på facebook? Hedvik Montgomery? Ev. cos-kurs? 

Det feiler deg ingenting, ts. Alle blir utslitt innimellom. Men det høres ut som om dere har kommet inn i en dårlig sirkel. Har ikke andre råd enn at du gradvis må venne jenta til å klare å leke alene en liten stund. Husk at det er du som er voksen og bestemmer! Det blir gråting og protester. Skjønner godt at det er vanskelig, men du må bare stå i det. Anbefaler deg å trene på å være mer bestemt nå mens hun ennå er såpass liten. Lykke til 🙂 

Anonymkode: 99ede...f8c

Ordet «sliten» betyr jo virkelig ingenting. Mye bedre å si «nei, jeg vil ikke leke nå, jeg vil drikke kaffe».

Anonymkode: c7115...2ba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Men ærlig talt, vil du ikke leke så lar du jo være å leke! 
Lekte dine foreldre noen gang med deg? Det gjorde ikke mine! 
 

Anonymkode: c7115...2ba

Ingen lekte med meg, nei. Jeg har jo aldri lyst å leke. Men føler jeg må av og til. 

Anonymkode: 8150f...f5d

[Gjest ABM]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Viktig å lære barnet først som sist at andres følelser ikke teller (de finnes ikke en gang), og aldri lære barn å sette ord på sine egne følelser. Dagens oppdragelsesråd det der. 

Anonymkode: dd374...48f

Dagens mest tullete innlegg er dette!!...og upvotet av et panel av KG's beste barnepsykologer?

Neppe!!

Barn på 5 år trenger voksne uten de svakheter de selv har ..voksne som ikke er mørkredd...redd for hunder....eller torevær...en jævla superheltmamma er det de trenger!

Når en som voksen kommuniserer sine egne svakheter og behov til barnet får en en utrygg 5åring..

Og det er akkurat det TS sliter meg!...en utrygg jente med et voldsomt behov for en trygg voksen...som hun ikke finner i TS!!....men hun leter...og leter!!..og hun kommer til å lete helt til hun finner en ...og det blir ikke mye lekefri for TS før hun forstår det jeg skriver..

[AnonymBruker]

Du må søke hjelp. Å sette grenser for barnet handler om barnets trygghet. Det er du som skal være den voksne/trygge personen for barnet ditt. 

Anonymkode: 8b238...a6f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ingen lekte med meg, nei. Jeg har jo aldri lyst å leke. Men føler jeg må av og til. 

Anonymkode: 8150f...f5d

Hvorfor det? Du kan være tilstede for barnet ditt på en million andre måter. 
Hvorfor være halvveis med i leken? Mye bedre å si «mamma vil ikke leke, jeg skal rydde/drikke kaffe/lese litt her». Nå er du halvveis avvisende og ungen blir bare enda mer klengende og forvirret.

Si du skal lese bok eller tegne med barnet når du er ferdig med det du holder på med, eller annet som engasjerer deg.

Anonymkode: c7115...2ba

[AnonymBruker]

ABM skrev (3 timer siden):

Dagens mest tullete innlegg er dette!!...og upvotet av et panel av KG's beste barnepsykologer?

Neppe!!

Barn på 5 år trenger voksne uten de svakheter de selv har ..voksne som ikke er mørkredd...redd for hunder....eller torevær...en jævla superheltmamma er det de trenger!

Når en som voksen kommuniserer sine egne svakheter og behov til barnet får en en utrygg 5åring..

Og det er akkurat det TS sliter meg!...en utrygg jente med et voldsomt behov for en trygg voksen...som hun ikke finner i TS!!....men hun leter...og leter!!..og hun kommer til å lete helt til hun finner en ...og det blir ikke mye lekefri for TS før hun forstår det jeg skriver..

Eh hæ? Barn trenger voksne som viser at man kan være redd en hund og allikevel leve fint her i livet, at mamma er redd for hunder, men ikke pappa, en mamma som kan si at hun synes det er litt ekkelt når det er mørkt, men som går på do i mørket allikevel, en mor som skvetter når det tordner, men som allikevel står stødig når det tordner.

Selvfølgelig skal man vise følelser (eller svakheter, som du kaller det), så barnet forstår at alle føler noe, og de overlever følelsene sine.

Din strategi er jo oppskriften på angst-generasjonen vi har i dag. De som tror at en fremføring på skolen er angst bare fordi hjertet galopperer litt fortere enn vanlig, som ikke forstår at disse følelsene kommer man seg forbi. 

Anonymkode: c7115...2ba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Det som feiler deg er at du er allergisk mot avsnitt. Ser det ut til. 

Anonymkode: 69fd6...1eb

😂😂😂

Anonymkode: 83e7d...4b5

[AnonymBruker]

ABM skrev (8 timer siden):

Du kunne jo blitt voksen? Akkurat nå er du barnet og hun den voksne som styrer føleksene dine.

For det første forteller du aldri et 5 år gammelt barn at du er sliten ...du forteller ingenting av det du føler for din egen del innvendig...

Fokuser på henne og prøv for guds skyld bare 1 gang å gi henne den tiden med mamma hun så sårt vil ha!!! Vær der for henne gjennom en hel lek så forsvinner suget hennes etter deg og hun kommer til å leke alene!!!!

Shit damer! Vet dere ikke dette..og må det en mann til for å fortelle dere selvfølgeligheter....?

Selvsagt kan man si til barnet sitt at du er litt sliten 😅 Akkurat som å si "at nå ble mamme litt trøtt, skuffet, sint etc. Barn bør ikke vokse opp å bli skjermet for absolutt alt som er. De må lære seg om følelser og at mennesker har et følelseregister. Men mor må selvsagt fortelle om følelsene sine på en moden måte. F.eks "nå er jeg så sliten jenta mi så nå tror jeg vi heller går og slapper av på sofaen med en god bok" 

Anonymkode: a34b5...b1b

[Gjest ABM]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Selvsagt kan man si til barnet sitt at du er litt sliten 😅 Akkurat som å si "at nå ble mamme litt trøtt, skuffet, sint etc. Barn bør ikke vokse opp å bli skjermet for absolutt alt som er. De må lære seg om følelser og at mennesker har et følelseregister. Men mor må selvsagt fortelle om følelsene sine på en moden måte. F.eks "nå er jeg så sliten jenta mi så nå tror jeg vi heller går og slapper av på sofaen med en god bok" 

Anonymkode: a34b5...b1b

Så løsningen for TS er basically å fortsette som nå?

[AnonymBruker]

Ja men herregud, selvfølgelig setter jeg grenser, ikke sånn at jeg bare sitter i sofaen og trykker på telefonen mens hun desperat prøver å få kontakt. Jeg synes bare det er så slitsomt å være med henne for tiden. At jeg smører skive til henne med feil kniv kan utløse en reaksjon som jeg flyr i lufta av. Hun kan bli så sur at hun nekter å spise. Tilbake sitter jeg igjen og lurer på hva i helsiken som skjedde. Hun får så voldsom reaksjon når jeg prøver å bestemme noe, samme hva det er. Og det sliter jeg med å takle. Dermed har det blitt mindre av kjefting og mer av leking for «repare» forholdet mellom oss. Men jo mer jeg leker med henne jo mer sur blir hun fordi jeg må «gjøre noe annet» mens hun leker selv. Kjefter på meg og sier jeg er slem osv. Jeg reagerer med å grine ofte fordi jeg aner ikke hvordan jeg skal reagere? Kjefte tilbake? Nei, det er ikke riktig. Late som at det er greit at hun oppfører seg slik? Nei, det er heller ikke greit. Så hva kan jeg gjøre? Hun sier unnskyld når hun ser jeg er lei meg. Men jeg vil jo ikke at det skal gå så langt hver gang

Anonymkode: 8150f...f5d

[AnonymBruker]

Skjønner godt at du er sliten og lei. Men det høres ut som at du har kommet inn i et dårlig tankemønster. Hvis alt du forbinder med barnet ditt er å være sliten så vil nok det overskygge de hyggelige øyeblikkene. ALLE foreldre blir slitne, det er helt normalt. 
 

Hva med å prøve å fokusere mer på hvordan dagen kan tilpasses begge? Barnet mitt elsker å leke monster og herjeleker, mens jeg synes det er kjedelig. Hvis hun tar initiativ til en monsterlek sier jeg at «det synes ikke mamma er så veldig gøy, men vi kan gjerne tegne eller bygge lego istedenfor?» Eller hvis barnet mitt vil pusle, da tar jeg frem mitt eget puslespill på 1000 brikker også sitter vi med hvert vårt.
 

Prøv å reflekter over hva du liker og hvordan det kan tilpasses slik at dere kan gjøre noe som begge synes er gøy. Kanskje det vil snu trenden slik at dere kan kose dere sammen fremfor at alt bare virker slitsomt?

Anonymkode: 34b4f...f48

[AnonymBruker]

Må dere bare være hjemme? Da hadde jeg nok ville lekt med deg hele dagen jeg også. Finn på noe gøy? Gå tur, kast stein og lete etter skjell ved sjøen, plukk blomster, samle store steiner dere kan male på, skap minner sammen. 
Jeg har lært at gjøremål i huset må bare vente til ungene er store, er borte, sover eller den andre parten kommer hjem.

Kanskje hun merker at du ikke er helt på topp, da søker hun bekreftelse ved å ha deg nær og prate med deg. 
Du kan også prøve å gi henne noen oppgaver mens du tar oppvasken? Om hun kan bygge et legohus dere kan leke i etterpå, be henne tegne noe du ikke skal se for så å gjette etterpå osv. 

Ta henne med til jevnaldrende venner, la henne leke med dem. Dra til lekeplassen, kanskje er det andre barn å leke med der. Eller fortell henne at hvis hun er flink å leker litt selv dagen etterpå så kan dere dra i bassenget på ettermiddagen, minn henne på dette underveis.

Anonymkode: 17d52...6eb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ja men herregud, selvfølgelig setter jeg grenser, ikke sånn at jeg bare sitter i sofaen og trykker på telefonen mens hun desperat prøver å få kontakt. Jeg synes bare det er så slitsomt å være med henne for tiden. At jeg smører skive til henne med feil kniv kan utløse en reaksjon som jeg flyr i lufta av. Hun kan bli så sur at hun nekter å spise. Tilbake sitter jeg igjen og lurer på hva i helsiken som skjedde. Hun får så voldsom reaksjon når jeg prøver å bestemme noe, samme hva det er. Og det sliter jeg med å takle. Dermed har det blitt mindre av kjefting og mer av leking for «repare» forholdet mellom oss. Men jo mer jeg leker med henne jo mer sur blir hun fordi jeg må «gjøre noe annet» mens hun leker selv. Kjefter på meg og sier jeg er slem osv. Jeg reagerer med å grine ofte fordi jeg aner ikke hvordan jeg skal reagere? Kjefte tilbake? Nei, det er ikke riktig. Late som at det er greit at hun oppfører seg slik? Nei, det er heller ikke greit. Så hva kan jeg gjøre? Hun sier unnskyld når hun ser jeg er lei meg. Men jeg vil jo ikke at det skal gå så langt hver gang

Anonymkode: 8150f...f5d

Du trenger verktøy for å lære hvordan du skal reagere i disse situasjonene! Kan anbefale cos kurs. Men husk at du er den voksne, du skal sette grenser for deg selv lenge før du er der at du begynner å gråte. Å leke hele tiden er ikke svaret her, du må ta tak. Husk at hvis du reagerer voldsomt på alt så blir det bare verre. Av og til holder det å si «ojda, det går nok bra» også får barnet heller skrike og gråte og gjøre det de trenger for å få ut følelsene sine. De må få rom til å bli sinte og lei seg uten at det blir en konflikt hver gang. 

Anonymkode: 34b4f...f48

[AnonymBruker]

ABM skrev (8 timer siden):

Du kunne jo blitt voksen? Akkurat nå er du barnet og hun den voksne som styrer føleksene dine.

For det første forteller du aldri et 5 år gammelt barn at du er sliten ...du forteller ingenting av det du føler for din egen del innvendig...

Fokuser på henne og prøv for guds skyld bare 1 gang å gi henne den tiden med mamma hun så sårt vil ha!!! Vær der for henne gjennom en hel lek så forsvinner suget hennes etter deg og hun kommer til å leke alene!!!!

Shit damer! Vet dere ikke dette..og må det en mann til for å fortelle dere selvfølgeligheter....?

Jeg sier gjerne til mitt 3 år gamle barn at jeg er sliten. Gjerne i forbindelse med at jeg vil slappe av litt på sofaen, mens han holder på med sitt. Men da mener jeg fysisk sliten, ikke psykisk. Da respekterer han mer at jeg vil slappe av litt, også kan vi leke etterpå. Tror barn har godt av å lære og ta hensyn til andre også. 

Anonymkode: f4c72...03b

[AnonymBruker]

Jeg sier ikke til henne at jeg er sliten psykisk, for det skjønner hun ikke likevel. Jeg sier at jeg er sliten fordi jeg har lekt så lenge. Og at jeg trenger en pause. Det er da det kortslutter hos henne. Hun takler ikke at jeg må gjøre andre ting. Går fint av og til. Men når det først ikke går fint så går det helt til h. Og det er de situasjonene jeg har fått angsten for. De er det blitt for mange av. Hun er sta og bestemt. Kjeftete og ikke hører når beskjeder blir gitt. Og jeg blir så oppgitt over at hun ikke hører på meg. Da blir hun oppgitt fordi jeg blir sur og så blir hun også sur og da holder vi det gående. Dårlig stemning. Tårer. Krangling. Skriking.
Føler hun er så «vanskelig» om dagene også. Kjører vi bil, så skal hun ha mange stopp fordi hun blir trøtt av å kjøre bil, men nekter å hvile i bilen. Vi skulle ta en kjøretur som tar Max 20 min, måtte stoppe 3 ganger. Var sur og kjeftete. Enten er det håret som plaget henne eller så er hun trøtt og trenger luft. 

Hvis jeg for eksempel ser at hun fryser og kjenner at hun er kald så sier jeg at nå skal vi finne en jakke/genser til deg. Nei det skal hun ikke ha! Jeg er ikke kald sier hun. Da sier jeg at da får hun gå inn og komme ut igjen når hun er klar for å ta på seg litt mer klær. Nei, det er uaktuelt. Hun er jo tross alt ikke kald. 
Smører jeg matpakke til henne i bhg og spør om hvilken youghurt hun vil ha med den dagen. Nei, youghurt skal hun ikke ha med seg. Legger jeg med en youghurt likevel er det bråk. Men jeg vet at hun vil ha denne yoghurten senere liksom! Og spør jeg hva hun skal ha på skiven i bhg, da svarer hun «bare smør». Men jeg vet at hun elsker leverpostei og vil gjerne ha det på skiven! Og så forventer hun at jeg skal vise henne matboksen for å sjekke at jeg ikke la til noe hun ikke skulle ha 😕 
osv osv. sånne små ting, men blir likevel til store ting. 

Anonymkode: 8150f...f5d

[AnonymBruker]

Hun trenger liksom å ha kontroll på alt! Til og med når jeg snakker med far om noe som ikke gjelder henne engang, skal hun vite hva vi snakker om! Det er SÅ slitsomt. Hun vil liksom oppføre seg som en voksen, men hun er bare ett barn. Det virker som hun blir sint hvis hun blir sagt i mot eller vi gjør det ting på vår måte, fordi vi vet hva som er best for henne… 

ts

Anonymkode: 8150f...f5d

[-lykke-]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Eh hæ? Barn trenger voksne som viser at man kan være redd en hund og allikevel leve fint her i livet, at mamma er redd for hunder, men ikke pappa, en mamma som kan si at hun synes det er litt ekkelt når det er mørkt, men som går på do i mørket allikevel, en mor som skvetter når det tordner, men som allikevel står stødig når det tordner.

Selvfølgelig skal man vise følelser (eller svakheter, som du kaller det), så barnet forstår at alle føler noe, og de overlever følelsene sine.

Din strategi er jo oppskriften på angst-generasjonen vi har i dag. De som tror at en fremføring på skolen er angst bare fordi hjertet galopperer litt fortere enn vanlig, som ikke forstår at disse følelsene kommer man seg forbi. 

Anonymkode: c7115...2ba

Godt skrevet! Brukeren du siterer kan umulig ha lest mye om oppdragelse, pedagogikk eller lignende.

[AnonymBruker]

Blir sliten og lei av 5 åring? Altså, 😅forstå meg riktig.. 5 åringen trengs ikke bære, vugge, mate, de er såpass selvstendige i denne alderen. De eneste de krever er oppmerksomhet, for de er i trassalder perioden. 
Jeg har 3.5 åring og 3 mnd gammel baby, er alene med barna døgnet rundt. Bare prøv deg å være alene med baby og en som får raserianfall hele tiden😂

Anonymkode: 75651...48c

[-lykke-]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Blir sliten og lei av 5 åring? Altså, 😅forstå meg riktig.. 5 åringen trengs ikke bære, vugge, mate, de er såpass selvstendige i denne alderen. De eneste de krever er oppmerksomhet, for de er i trassalder perioden. 
Jeg har 3.5 åring og 3 mnd gammel baby, er alene med barna døgnet rundt. Bare prøv deg å være alene med baby og en som får raserianfall hele tiden😂

Anonymkode: 75651...48c

Hva hjelper det her ts?? Har aldri forstått sånne svar som dette. Se på meg, jeg har det mye verre. Du har det egentlig helt fint, og hvert fall ingenting å klage for.

 

Endret 5. august 2021 av -lykke-