Hva feiler det meg?

[AnonymBruker]

Vet det er kanskje feil sted å spørre, men jeg vil likevel gjøre et forsøk.

Jeg er mamma til en jente på snart 5 år. Hver gang jeg må være alene hjemme med henne får jeg panikk. Jeg synes det er kjedelig, slitsomt og jeg får egentlig ikke gjort så mye hjemme fordi jeg er kun med henne. Hun skal ha meg med på alt av lekene hun leker. Jeg sier til henne at nå må hun leke litt selv også, men da spør hun om å få se på iPad istedenfor. Da vil hun liksom ikke leke alene, det er kjedelig og hun blir sur. 
Da hun var baby var det ikke noe problem, men jo eldre hun blir desto mer krevende det blir for meg. Jeg er som oftest den som er alene med henne mens faren er på jobb. Midt i pandemien var det da jeg forstod at noe er galt. Barnehagen var stengt, hun var hjemme hele tiden og jeg slet meg ut psykisk. Jeg måtte ringe faren og si at nå måtte han komme hjem fordi jeg orket ikke mer. Det var krangling og jeg hadde ikke noe mer å gi. Jeg var utslitt. Nå gjentar det seg, det er noen dager igjen av ferien og faren er på jobb. Jeg går på veggene. Hun er hjemme, maser om å leke med henne, blir fort sur og sta og jeg mister tålmodigheten. Jeg er altfor snill med henne. Mest fordi jeg orker ikke bråk, for da vet jeg ikke hvordan jeg skal løse situasjonen. Hun er bestemt jente og liker å bestemme og styre alle rundt seg. Når det ikke går hennes vei blir hun rasende. Hun er ikke så flink å ta i mot beskjeder og hører overhode ikke etter det folk sier til henne. 
Jeg klager dagen lang om hvor lei jeg er, men det hjelper ikke. Akkurat nå skulle jeg ønske jeg ikke hadde barn. Det er slitsomt og krevende og jeg ønsker iallfall ikke flere. Gleder meg til hun blir eldre. jeg er glad i henne altså, men jeg orker ikke mer. Det føles forferdelig å si dette, men jeg må være ærlig med meg selv, det er slik jeg føler om dagen. Og sånn skal det jo ikke være, men hva annet kan jeg gjøre?
 

Anonymkode: 8150f...f5d

[Gjest ABM]

Du kunne jo blitt voksen? Akkurat nå er du barnet og hun den voksne som styrer føleksene dine.

For det første forteller du aldri et 5 år gammelt barn at du er sliten ...du forteller ingenting av det du føler for din egen del innvendig...

Fokuser på henne og prøv for guds skyld bare 1 gang å gi henne den tiden med mamma hun så sårt vil ha!!! Vær der for henne gjennom en hel lek så forsvinner suget hennes etter deg og hun kommer til å leke alene!!!!

Shit damer! Vet dere ikke dette..og må det en mann til for å fortelle dere selvfølgeligheter....?

[AnonymBruker]

Søk hjelp i gruppa foreldremestring på Facebook. Masse gode tips å råd og ingen som snakker deg ned. 

Anonymkode: 86a11...f5b

[AnonymBruker]

Det som feiler deg er at du er allergisk mot avsnitt. Ser det ut til. 

Anonymkode: 69fd6...1eb

[AnonymBruker]

Anbefaler å sjekke om de har COS-kurs i kommunen før dere kommer inn i et dårlig mønster. Må du gjøre så mye annet? Når du er hjemme med en femåring så er jo egentlig det viktigste å sørge for at dere får et fint bånd og at hun får en god oppvekst. Det er også lurt å snakke om plan for dagen/kvelden. F.eks: nå tar vi en time på lekeplassen, og så kan du leke litt hjemme mens jeg tar klesvasken. Etter det kan vi leke litt med Lego. Og når hun begynner å etterspørre leking igjen kan du si at du skal ta ferdig klesvasken, men at dere har en avtale om lek etter det. Og da må du selvsagt holde den avtalen. Etter lek, så blir det ny avtale om f.eks laging av middag. Hvis hun vil delta i forberedelse, og så kan hun leke litt selv mens du koker og steker, også kan dere dekke på sammen.

Slike lekeavtaler og å snakke om dagen har funket veldig bra med vår femåring i alle fall. 

Anonymkode: 1ad21...81c

[AnonymBruker]

ABM skrev (5 minutter siden):

Du kunne jo blitt voksen? Akkurat nå er du barnet og hun den voksne som styrer føleksene dine.

For det første forteller du aldri et 5 år gammelt barn at du er sliten ...du forteller ingenting av det du føler for din egen del innvendig...

Fokuser på henne og prøv for guds skyld bare 1 gang å gi henne den tiden med mamma hun så sårt vil ha!!! Vær der for henne gjennom en hel lek så forsvinner suget hennes etter deg og hun kommer til å leke alene!!!!

Shit damer! Vet dere ikke dette..og må det en mann til for å fortelle dere selvfølgeligheter....?

Viktig å lære barnet først som sist at andres følelser ikke teller (de finnes ikke en gang), og aldri lære barn å sette ord på sine egne følelser. Dagens oppdragelsesråd det der. 

Anonymkode: dd374...48f

[AnonymBruker]

Hvis du klager dagen lang over hvor lei du er (til henne da antar jeg, siden det kun er dere hjemme) så skjønner jeg godt at hun blir masete og needy. Du må legge dine egne behov litt mer vekk. Jeg synes også at typisk rollelek er kjedelig, men da tar jeg ungen med ut isteden, slik at han kan sykle, løpe, vi kan studere ting i naturen osv. Etter en times tid med fullt fokus ute klarer han fint å leke litt alene etterpå. 

Ellers kan hun også være med og hjelpe deg med dine gjøremål. Men selvfølgelig, hvis du kun ønsker å chille og surfe så er jo ikke det så lett... 

 

Anonymkode: 47246...671

[AnonymBruker]

Hva med å leke med barnet en stund da? Avtale at nå leker dere en time, så kan hun se litt ipad.

Eller sette henne i gang med tegning, maling, puslespill eller annet der du er tett på, men ikke 100% med på det. 

Det er ikke noe galt med deg ut over at du må jobbe med deg selv.

Hvis jeg notorisk overser min fordi jeg har det travelt, eller er stresset, blir han enda mer klengete og sånn fordi han merker godt hvordan det er.

Gå en tur! Du får luftet hodet og barnet blir stimulert 

Anonymkode: 1dbe8...9b9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hvis du klager dagen lang over hvor lei du er (til henne da antar jeg, siden det kun er dere hjemme) så skjønner jeg godt at hun blir masete og needy. Du må legge dine egne behov litt mer vekk. Jeg synes også at typisk rollelek er kjedelig, men da tar jeg ungen med ut isteden, slik at han kan sykle, løpe, vi kan studere ting i naturen osv. Etter en times tid med fullt fokus ute klarer han fint å leke litt alene etterpå. 

Ellers kan hun også være med og hjelpe deg med dine gjøremål. Men selvfølgelig, hvis du kun ønsker å chille og surfe så er jo ikke det så lett... 

 

Anonymkode: 47246...671

Selvfølgelig klager jeg ikke til henne. Jeg klager til mannen etter at hun har sovnet. Jeg har aldri sagt til henne eller foran henne hvordan jeg egentlig har det. 
ts

Anonymkode: 8150f...f5d

[Gjest ABM]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Viktig å lære barnet først som sist at andres følelser ikke teller (de finnes ikke en gang), og aldri lære barn å sette ord på sine egne følelser. Dagens oppdragelsesråd det der. 

Anonymkode: dd374...48f

For 5 åringer handler det om å håndtere egne følelser..det er der voksne kommer inn i bildet og hjelper barnet å forstå seg selv og verden..det du snakker om kommer som en naturlig konsekvens av å ha en tydelig og moden voksenperson som veileder...

[AnonymBruker]

ABM skrev (10 minutter siden):

Du kunne jo blitt voksen? Akkurat nå er du barnet og hun den voksne som styrer føleksene dine.

For det første forteller du aldri et 5 år gammelt barn at du er sliten ...du forteller ingenting av det du føler for din egen del innvendig...

Fokuser på henne og prøv for guds skyld bare 1 gang å gi henne den tiden med mamma hun så sårt vil ha!!! Vær der for henne gjennom en hel lek så forsvinner suget hennes etter deg og hun kommer til å leke alene!!!!

Shit damer! Vet dere ikke dette..og må det en mann til for å fortelle dere selvfølgeligheter....?

Hvor har du hørt/lest det? Selvfølgelig går det bra å si at man er sliten! Eller sint, trist, glad, trøtt... Men det er jo måten man formulerer seg på da. Foreldre må ikke finne på å si at de er lei av barnet. Men at mor  trenger 5 minutter kaffipause for å slappe av mens barnet leker alene fordi hun er sliten er innafor. 

Ts: Prøvd Foreldremestring på facebook? Hedvik Montgomery? Ev. cos-kurs? 

Det feiler deg ingenting, ts. Alle blir utslitt innimellom. Men det høres ut som om dere har kommet inn i en dårlig sirkel. Har ikke andre råd enn at du gradvis må venne jenta til å klare å leke alene en liten stund. Husk at det er du som er voksen og bestemmer! Det blir gråting og protester. Skjønner godt at det er vanskelig, men du må bare stå i det. Anbefaler deg å trene på å være mer bestemt nå mens hun ennå er såpass liten. Lykke til 🙂 

Anonymkode: 99ede...f8c

[Gjest ABM]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hva med å leke med barnet en stund da? Avtale at nå leker dere en time, så kan hun se litt ipad.

Eller sette henne i gang med tegning, maling, puslespill eller annet der du er tett på, men ikke 100% med på det. 

Det er ikke noe galt med deg ut over at du må jobbe med deg selv.

Hvis jeg notorisk overser min fordi jeg har det travelt, eller er stresset, blir han enda mer klengete og sånn fordi han merker godt hvordan det er.

Gå en tur! Du får luftet hodet og barnet blir stimulert 

Anonymkode: 1dbe8...9b9

Nei en skal ikke avtale noe med en 5 åring som innebærer tidsbegreper...hun lever nå!!. og tidsavgrensende avtaler kommer til å ende i gråt!!!

[Gjest ABM]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvor har du hørt/lest det? Selvfølgelig går det bra å si at man er sliten! Eller sint, trist, glad, trøtt... Men det er jo måten man formulerer seg på da. Foreldre må ikke finne på å si at de er lei av barnet. Men at mor  trenger 5 minutter kaffipause for å slappe av mens barnet leker alene fordi hun er sliten er innafor. 

Ts: Prøvd Foreldremestring på facebook? Hedvik Montgomery? Ev. cos-kurs? 

Det feiler deg ingenting, ts. Alle blir utslitt innimellom. Men det høres ut som om dere har kommet inn i en dårlig sirkel. Har ikke andre råd enn at du gradvis må venne jenta til å klare å leke alene en liten stund. Husk at det er du som er voksen og bestemmer! Det blir gråting og protester. Skjønner godt at det er vanskelig, men du må bare stå i det. Anbefaler deg å trene på å være mer bestemt nå mens hun ennå er såpass liten. Lykke til 🙂 

Anonymkode: 99ede...f8c

Hørt det? Lest det?😂😂...Nei, jeg har lært det i livets harde skole!!

[AnonymBruker]

ABM skrev (4 minutter siden):

Nei en skal ikke avtale noe med en 5 åring som innebærer tidsbegreper...hun lever nå!!. og tidsavgrensende avtaler kommer til å ende i gråt!!!

Jøsses. Det klarer min 5 åring helt fint! Det gjør vi både hjemme og i barnehagen. 

Anonymkode: 1dbe8...9b9

[Gjest ABM]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jøsses. Det klarer min 5 åring helt fint! Det gjør vi både hjemme og i barnehagen. 

Anonymkode: 1dbe8...9b9

Jo da det finnes 5 åringer som kan klokken også..har hatt en selv..men rent generellt gjør det ting mye enklere å unngå tidsbegreper hvis en sliter med relasjonen til barnet...og jeg svarer TS som gjør akkurat det!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Vet det er kanskje feil sted å spørre, men jeg vil likevel gjøre et forsøk.

Jeg er mamma til en jente på snart 5 år. Hver gang jeg må være alene hjemme med henne får jeg panikk. Jeg synes det er kjedelig, slitsomt og jeg får egentlig ikke gjort så mye hjemme fordi jeg er kun med henne. Hun skal ha meg med på alt av lekene hun leker. Jeg sier til henne at nå må hun leke litt selv også, men da spør hun om å få se på iPad istedenfor. Da vil hun liksom ikke leke alene, det er kjedelig og hun blir sur. 
Da hun var baby var det ikke noe problem, men jo eldre hun blir desto mer krevende det blir for meg. Jeg er som oftest den som er alene med henne mens faren er på jobb. Midt i pandemien var det da jeg forstod at noe er galt. Barnehagen var stengt, hun var hjemme hele tiden og jeg slet meg ut psykisk. Jeg måtte ringe faren og si at nå måtte han komme hjem fordi jeg orket ikke mer. Det var krangling og jeg hadde ikke noe mer å gi. Jeg var utslitt. Nå gjentar det seg, det er noen dager igjen av ferien og faren er på jobb. Jeg går på veggene. Hun er hjemme, maser om å leke med henne, blir fort sur og sta og jeg mister tålmodigheten. Jeg er altfor snill med henne. Mest fordi jeg orker ikke bråk, for da vet jeg ikke hvordan jeg skal løse situasjonen. Hun er bestemt jente og liker å bestemme og styre alle rundt seg. Når det ikke går hennes vei blir hun rasende. Hun er ikke så flink å ta i mot beskjeder og hører overhode ikke etter det folk sier til henne. 
Jeg klager dagen lang om hvor lei jeg er, men det hjelper ikke. Akkurat nå skulle jeg ønske jeg ikke hadde barn. Det er slitsomt og krevende og jeg ønsker iallfall ikke flere. Gleder meg til hun blir eldre. jeg er glad i henne altså, men jeg orker ikke mer. Det føles forferdelig å si dette, men jeg må være ærlig med meg selv, det er slik jeg føler om dagen. Og sånn skal det jo ikke være, men hva annet kan jeg gjøre?
 

Anonymkode: 8150f...f5d

Panikk? Hvordan utarter panikken seg? 

Anonymkode: b4ef1...419

[AnonymBruker]

Leker du noe med henne da? Gir du henne det hun trenger?

Anonymkode: 93bc8...ce5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Vet det er kanskje feil sted å spørre, men jeg vil likevel gjøre et forsøk.

Jeg er mamma til en jente på snart 5 år. Hver gang jeg må være alene hjemme med henne får jeg panikk. Jeg synes det er kjedelig, slitsomt og jeg får egentlig ikke gjort så mye hjemme fordi jeg er kun med henne. Hun skal ha meg med på alt av lekene hun leker. Jeg sier til henne at nå må hun leke litt selv også, men da spør hun om å få se på iPad istedenfor. Da vil hun liksom ikke leke alene, det er kjedelig og hun blir sur. 
Da hun var baby var det ikke noe problem, men jo eldre hun blir desto mer krevende det blir for meg. Jeg er som oftest den som er alene med henne mens faren er på jobb. Midt i pandemien var det da jeg forstod at noe er galt. Barnehagen var stengt, hun var hjemme hele tiden og jeg slet meg ut psykisk. Jeg måtte ringe faren og si at nå måtte han komme hjem fordi jeg orket ikke mer. Det var krangling og jeg hadde ikke noe mer å gi. Jeg var utslitt. Nå gjentar det seg, det er noen dager igjen av ferien og faren er på jobb. Jeg går på veggene. Hun er hjemme, maser om å leke med henne, blir fort sur og sta og jeg mister tålmodigheten. Jeg er altfor snill med henne. Mest fordi jeg orker ikke bråk, for da vet jeg ikke hvordan jeg skal løse situasjonen. Hun er bestemt jente og liker å bestemme og styre alle rundt seg. Når det ikke går hennes vei blir hun rasende. Hun er ikke så flink å ta i mot beskjeder og hører overhode ikke etter det folk sier til henne. 
Jeg klager dagen lang om hvor lei jeg er, men det hjelper ikke. Akkurat nå skulle jeg ønske jeg ikke hadde barn. Det er slitsomt og krevende og jeg ønsker iallfall ikke flere. Gleder meg til hun blir eldre. jeg er glad i henne altså, men jeg orker ikke mer. Det føles forferdelig å si dette, men jeg må være ærlig med meg selv, det er slik jeg føler om dagen. Og sånn skal det jo ikke være, men hva annet kan jeg gjøre?
 

Anonymkode: 8150f...f5d

Hun er veldig bortskjemt derfor blir det sånn. Enebarn og får alt hun peker på? Og viljen sin hele tiden istedenfor ett nei i blandt? Da blir det desverre sånn! 

Du må sitte ned foten noen ganger og si nei!

Og søk hjelp, cos kurs, foreldreveiledning,lege/psykolog. Og far må ta fri og ansvaret en stund mens du kommer deg på bena så du kan være der for barnet ditt! Dette er ikke bra. Du trenger hjelp så barnet får en god mor med overskudd. Lykke til!

Anonymkode: 74ff1...b4f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Selvfølgelig klager jeg ikke til henne. Jeg klager til mannen etter at hun har sovnet. Jeg har aldri sagt til henne eller foran henne hvordan jeg egentlig har det. 
ts

Anonymkode: 8150f...f5d

Nei men hun merker det nok. 

Søk hjelp! Så får dere det bedre alle sammen

Anonymkode: 74ff1...b4f

[AnonymBruker]

Når hun legger seg på kvelden tar du en prat med henne om planene deres neste dag. Du beskriver dagen fra dere står opp og til far kommer hjem fra jobb. Barn liker å være forberedt på hva som skal skje. De liker struktur og rutiner. Slik som i barnehagen.

Feks: i morgen når vi står opp skal vi gå på badet og så skal vi spise frokost sammen.

Etterpå skal mamma drikke kaffe og lese aviser på tlf. mens du leker selv.

Når mamma er ferdig med det skal hun rydde og så kan vi leke sammen. Hva vil du leke sammens med mamma?

Så må mamma gjøre husarbeid og lage middag, og da må du leke selv. Høres det greit ut?

Jeg kan garantere at hun respondere godt på dette etter ca 3 dager. Men da må du også gjennomføre det du har sagt slavisk.

Du skal også forberede henne før hver aktivitet skal skje. Det er viktig da de har et relativt kort tidsperspektiv. 

Typ: når vi har spist ferdig frokost nå, så skal du få leke litt alene mens mamma drikker kaffe. Hva har du lyst til å leke med?

Jeg hadde ekstremt god effekt av dette på mine 2 barn. De er nå snart tenåringer, men når jeg setter meg på sengekanten deres på kveldene så spør de fortsatt "hva skal vi gjøre i morgen". Det fungerer veldig veldig bra! 

Lykke til

Anonymkode: 86673...763