Min flotte kusine

[Millimani]

Jannicke

Det er i overkant av ett tiår siden du døde av kreft. Neste år kommer din andre runde dag etter at du døde. Hadde du vært i live ville jeg gitt deg en stor oppmerksomhet, sammen med mine søsken og evt. mamma og pappa. Hvis det blir en oppmerksomhet på din neste runde dag blir det noen andre enn deg som får den... Hadde jeg vært i nærheten hadde jeg gått på graven din med blomster og lys. Du og jeg hadde aldri mye kontakt utenom vår felles tante, men de gangene vi hadde det var vi veldig nær hverandre. Siden vi bodde en dagsreise fra hverandre ble det lang tid mellom besøkene.

Du var en del år eldre enn meg, og din søster er enda eldre. Dessverre er din søster en mer "perifer" person for meg og mine søsken enn du var. Vi hadde lite kontakt, men du var den varme og gode, åpne og vennlige. Da Facebook gjorde sitt inntog i Norge var det for sent for oss å bli venner der. Du ville garantert laget deg en profil. Den ene av oss kunne lagt til den andre som venn. Jeg kunne oppført deg som min kusine på Facebook, og du kunne gjort det samme med meg. Vi kunne likt og kommentert hverandres innlegg, og så kunne vi chattet med hverandre. På den måten kunne vi fått enda mer kontakt, og kanskje klart å komme nærmere hverandre enn noen gang. 

Jeg savner deg. Bursdagen din er alltid en merkedag, og hver sommer er også den "lengste" tiden jeg tenker på deg. Det var en vakker sommerkveld du døde, og det var stort sett bare i sommerferiene vi traff hverandre. Jeg vet at du hadde et godt og innholdsrikt liv, men du fortjente så mye mer, Jannicke. At du måtte dø da kjennes så urettferdig. Vår gamle farmor sa til oss at det var ikke du, Jannicke, som skulle dødd, - det var heller farmor. Farmor sa det, og hun var gammel og skrøpelig. Du var fortsatt ung, og før sykdommen gradvis tok deg mer og mer, var du sprek og aktiv. Du rakk bare å få ett barn, men jeg vet at du ønsket deg ett eller to til. Det skulle du aldri få oppleve.

Jeg ser på fine bilder av meg og deg sammen. To bilder betyr spesielt mye for meg, to bilder av bare meg og deg. Men også ett av meg, mine søsken, deg og din søster. Alle barnebarna til farmor og farfar. Alle bildene jeg har av deg er fine og se på. Alt gir gode minner. Men også det jeg bærer i meg av de små stundene vi to hadde sammen, og sammen med familien. Filmsnutten fra en drøy måned før du fikk beskjed om sykdommen er spesiell. Den er levende. Du lever alltid i mitt hjerte, Jannicke. Jeg savner deg...

Navnet er selvsagt fingert

[AnonymBruker]

Nydelig og rørende skrevet.

Anonymkode: 4ae1e...a22

[Millimani]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Nydelig og rørende skrevet.

Anonymkode: 4ae1e...a22

Takk 💜