Skummelt å planlegge barn

[AnonymBruker]

Det meste går seg til, men man bør være innstilt på at det er både utfordrende og frustrerende innimellom. Det er mest hverdag, med tidsklemme, diskusjoner og rutiner. 

Nå er mine barn i skolealder, så vi er forbi søvnløshet og bleier. Istedet er det bekymringer for det sosiale og faglige, uenigheter om skjermtid, og det å klare å oppdra fornuftige, hjelpsomme og kloke mennesker. Det er himla skummelt! 

De er egne individer. De har egne ideer om hvordan verden henger sammen og hva de gidder å gjøre. Dessuten lager de mye lyd og de legger seg mye senere. Voksentid er et ganske fremmed konsept akkurat nå. De liker såklart heller aldri maten du lager, spesielt ikke om det er noe du bruker mye tid på. Da er bestemor sin alltid bedre (toro).

Kanskje litt mye negativitet her nå, men jeg syns det er fort gjort å fokusere så mye på spedbarnstid, som tross alt er ganske kort, og ikke så mye på all hverdagen som kommer etter. 

Anonymkode: ef2df...106

[AnonymBruker]

Jeg tror nok dette med at det er vanskeligere for mannen og meg å gjøre ting sammen uten barn er den største forskjellen. Vi ikke noen potensielle barnevakter i nærheten. Men for min del veies det opp av det vi gjør sammen med barna. Dette med alle små ting som er spennende for dem, syns jeg er helt fantastisk.

Vi har ikke vært så spreke som dere, så en ting vi gjorde mye var å lage god mat sammen hjemme eller gå ut å spise. Ikke like lett med barn, og særlig ikke med to barn som vi har nå, men vi vår det til. Jeg vil tro dere kan finne fine måter å være aktive på sammen og ha med barnet. Og er treningen i den formen dere gjør nå svært viktig, så kan dere nok få til det også f.eks. med barnepass på treningssenter/besteforeldre eller annen familie eller en betalt barnevakt. Og babytid og småbarnstid er faser, det som er vanskelig å få til da, vil gradvis bli lettere. 

Det jeg syns er vanskeligst,  er det praktiske rundt. Særlig sørge for at barna har nødvendig klær og utstyr (venninnen min elsker å lese tester av vinterdresser og lete etter kupp på finn.no, jeg har null interesse og syns alltid de har vokst ut av noe og trenger nytt). Hybelkaniner og kliss på gulvet blir det også mer enn ønsket av. Hverken mannen eller jeg er særlig gode på å rydde og vaske, og nå må vi gjøre mer av det. 

For min del er det uansett veldig verdt det. Selv det slitsomme, tror jeg nok at jeg vil savne den dagen jeg hjelper dem å pakke flyttelasset for å gå på skole på en annen kant av landet eller noe sånt.  

Anonymkode: 99663...871

[AnonymBruker]

Det vanskeligste var nok forholdet til mannen min. Jeg er en person som ikke er veldig fysisk av meg, og med en liten en så blir min kvote for fysisk kontakt "brukt opp" og jeg trengte å ha kroppen min for meg selv når barnet sov. Blir bedre når barnet blir større, men var mye gnisninger mellom oss foreldre i småbarnstiden. Fikk hjelp på FVK og det ble mye bedre når barnet ble litt større  Innse at første tiden/småbarnstiden er unntakstilstand på alle måter og at det er normalt om forholdet skranter litt. 

 

Anonymkode: af11e...4ae