Jeg er en alkoholiker

[AnonymBruker]

Jeg er alkoholiker. Har nå i flere år hatt et stort alkoholinntak, gjerne flere ganger i uken Lørdag, Søndag og ofte kvelder der det er kveldsvakt dagen etterpå. Jeg har skjult flasker i skapet, skuffer, helt sprit over på vannflasker for så å ta med disse i dusjen, stått å drukket i dusjen slik at ikke kjæresten merker det. Hatt ryddedager der embalasje må kastes slik at ingen ser det, og panten må skjules. I helger har jeg ikke klart å bare drikke de 4 ølene som står i skapet, men har gått i skuffen og fylt på med sprit slik at jeg fikk følelsen av å være full nok. Har kastet opp for å kunne drikke mer. Alkoholen som er i hus må drikkes opp samme hva, det er et tvangsmessig forhold. Frykten for å ikke ha nok alkohol i helga eller nok alkohol slik at man kan ta seg en dram etter en tung arbeidsdag har vært altoppslukende og tatt mye tid. Det verste er at jeg innimellom har drukket kvelden før jobb, det er forferdelig. Kjæresten min holder fortsatt ut med meg, han må være helt sinnsykt glad i meg. I dag har jeg helt ut den siste vinflaska i dass og orker ikke mer av dette livet lenger.. Alkoholen gir meg konstant dårlig selvtillit, angst, panikkangst, helsa skranter samt at jeg lever i en løgn. Jeg blir kvalm av meg selv men innser nå at jeg er syk. Som mange andre har jeg denne uroen som forfølger meg, en uro som har vært der hele veien siden en traumatisk barndom. Jeg er ferdig, jeg orker ikke mer. Håndterer ikke lenger leve et dobbeltliv. Jeg er en alkoholiker. Takk for meg.

Anonymkode: b5b53...5ce

[Jessic_a]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg er alkoholiker. Har nå i flere år hatt et stort alkoholinntak, gjerne flere ganger i uken Lørdag, Søndag og ofte kvelder der det er kveldsvakt dagen etterpå. Jeg har skjult flasker i skapet, skuffer, helt sprit over på vannflasker for så å ta med disse i dusjen, stått å drukket i dusjen slik at ikke kjæresten merker det. Hatt ryddedager der embalasje må kastes slik at ingen ser det, og panten må skjules. I helger har jeg ikke klart å bare drikke de 4 ølene som står i skapet, men har gått i skuffen og fylt på med sprit slik at jeg fikk følelsen av å være full nok. Har kastet opp for å kunne drikke mer. Alkoholen som er i hus må drikkes opp samme hva, det er et tvangsmessig forhold. Frykten for å ikke ha nok alkohol i helga eller nok alkohol slik at man kan ta seg en dram etter en tung arbeidsdag har vært altoppslukende og tatt mye tid. Det verste er at jeg innimellom har drukket kvelden før jobb, det er forferdelig. Kjæresten min holder fortsatt ut med meg, han må være helt sinnsykt glad i meg. I dag har jeg helt ut den siste vinflaska i dass og orker ikke mer av dette livet lenger.. Alkoholen gir meg konstant dårlig selvtillit, angst, panikkangst, helsa skranter samt at jeg lever i en løgn. Jeg blir kvalm av meg selv men innser nå at jeg er syk. Som mange andre har jeg denne uroen som forfølger meg, en uro som har vært der hele veien siden en traumatisk barndom. Jeg er ferdig, jeg orker ikke mer. Håndterer ikke lenger leve et dobbeltliv. Jeg er en alkoholiker. Takk for meg.

Anonymkode: b5b53...5ce

 Så modig gjort av deg å både skrive dette og ta tak💚 Masse lykke til og vær så snill og søk hjelp. 

[AnonymBruker]

Søk hjelp og lykke til ❤️

Anonymkode: 40669...1a6

[AnonymBruker]

Lykke til, du har tatt de første skrittene ❤️

Anonymkode: 2c3ae...b36

[AnonymBruker]

Masse lykke til på veien videre ❤️

Anonymkode: a89df...16d