Velge bort en venninde?

[Gjest Anonymous]

Hei dere !

Dattera mi er snart 12 år. Vi flyttet for 3 år siden.

Det er et halvt år siden hun hadde besøk av venninden sin fra den plassen

vi bodde før. Venninden skal sove her i natt, så hun var komt da jeg kom fra jobb.

Hjelp!

Liten og tynn 12 åring. Bleka håret helt lyst, Siste skrik i hoftebukse, kort topp. Sminkt og pynta. Hun var tøff. Alt for tøff synes jeg.

Jeg og min datter har snakket om å kutte vennskapet med henne før.

Det var fordi hun hadde en tendens til å forsyne seg av ting her i huset.

Nå er jeg redd for påvirkninger.

Min datter har gode venner her på stedet.Hun kan godt kutte kontakten.

Er det stygt av meg ?

[Gjest Lea]

Synes ikke at du skal gjøre noe drastisk jeg. Ikke bestem dette for datteren din. Hvis hun er enig i å kutte ut venninnen, så er det greit, men ikke gjør noe mot hennes vilje.

Synes jeg da...

[Jen]

Viss de bare ser hverandre hvert halvår er det lett å la vennskapet "dø ut" av seg selv, slik at ingen blir såret. Men jeg hadde ikke tatt avgjørelsen for datteren hvis hun liker denne venninnen. Det synes jeg er stygt, for det lærer henne bare at noen mennesker ikke er gode nok. Det med påvirkning er vel heller ikke så farlig siden de ser hverandre så sjelden.

[Gjest Anonymous]

Takk for svar.

Min datter er ikke så interesert i henne.

Jeg tenker mest på venninden.

Hun har ikke så mange venner.

Det er en fæl tid for tenaringsmødre, vi er redde for alt.

Akkurat nå er det disco på min datters rom, for første gang.

[Jen]

He he. Ja det er nok litt uvant, og ikke minst skummelt, når de kommer i den alderen. Men venninnen eller ei, disco (og det som verre er) vil nok komme etterhvert uansett. Gruer meg til det blir min tur. Jeg har en gutt, og er ganske redd for at han skal bli interessert i mopeder når jeg ser hvordan det går for seg.

[Annie]

Jeg har en gutt, og er ganske redd for at han skal bli interessert i mopeder når jeg ser hvordan det går for seg.

Har ikke sønn selv, men en datter. Samboeren min har en sønn. MEN jeg kan med hånden på hjertet si at blir de interesser i mopeder og kun det blir jeg VELDIG glad! Vet om MYE annet som er langt farligere enn mopeder de kan får interesse for.

[Bettie]

Synes du skal stole å at du gjør en god jobb med datteren din, slik at hun vet hva som er riktig og galt, og at dere har en åpen dialog. Selv om de i tenårene skal eksperimenter med både det ene og det andre, er hårfarge og klær av de mindre farlige sakene. Tipper det er en meget usikker venninne bak den røffe fasaden.

Ungdommene her i huset har snart hatt hele regnbuespekteret i hårfarger, men er tilbake til "naturen" igjen nå. Vennene har hull og metall både her og der, og påkledningen har variert veldig - fra den "fargerike" perioden hvor alt var variasjoner av svart, til mer "vanlig" olabukseuniform.

Og også vi har flyttet, og vi har hatt venninner fra gamlestedet på besøk. Den ene venninnen er fortsatt en venninne - etter mange år. Og der har nok vi voksne vært litt skeptiske til både stil og holdning, men det har gått greit. Den andre venninnen syntes vi foreldre virket ok - ikke spesielt utfordrende på noen måte, men det vennskapet tok en brå slutt da det viste seg at det var ei frøken som utnyttet vennskapet, og fikk snudd nye venner mot vår frøken.

Men vi har altså valgt å ikke blande oss inn i vennskap - på annen måte enn at vi har vært tilstede, og lært ungenes venner å kjenne. Men kanskje vi har vært heldige så selv om noen av vennene har vært en smule aparte i innpakning, så har de vært ok mennesker.

[Gjest Anonymous]

Takk Bettie.

Det var beroligende å høre.

Jeg har hatt med ungdommer før, men det er aldri helt likt.

Foreldrene til denne jenta stiller ikke opp, slik jeg forventer.

Jenta er tøff utenpå, og på søking.

Hun har reist hjem for denne gang.Har ikke så lyst til at mi skal overnatte

hoss henne.

Jeg skal holde meg rolig og stole på min datter.

Jeg er så glad for at det er heste innteressen som rår her enda en stund.

[Jen]

Annie: Ikke noe galt med mopeder. Tok det bare som et eksempel på noe av alle 1000 ting det er å bekymre seg over. Her jeg bor kjører de som svin, uten hjelm og med flere bakpå og jeg hadde vært nervevrak om en av de var sønnen min. Hjelper ik.ke å snakke til de. Ellers kommer jeg til å være redd for fyllekjøring, slosskamper, alkohol, narkotika, rasisme, gjenger, graviditeter, kjønnssykdommer osv. osv. Man oppdrar de så godt man kan, men dessverre er det umulig å gardere seg 100 %.

[Bettie]

Hei igjen gjest

Vi gjorde noe av det samme som du tenker - vi lot disse venninnene komme på besøk til oss, heller enn å sende vår frøken på overnattingsbesøk til disse gamle venninnene - og så kunne vår frøken besøke gamle venner når vi selv var på vennebesøk på "gamlestedet".

Jeg følte det mest komfortabelt slik, for da hadde jeg større kontroll over ungene.

[Gjest Anonymous]

Hei Bettie.

Kontroll ja. Fælt ord, men det er det vi må ha, uten at barna merker det slik

Godt, da er jeg ikke alene om den tanken.

Takk til deg

[Gjest sexysadie]

Husk da bare: At skulle barna (småpikene spesielt) begynne å føle seg påpasset så vil de bli rimelig sinnsyke og finne på de verste ting som drikking røyking og ubeskyttet sex.....for å selv få kontrollen.

Jo friere tøyler jo mindre interrressert vil de være i å prøve ut disse tingene som før de kan håndtere d!

[Bettie]

Vel - ikke udelt enig, der.

Det kommer vel litt an på hvordan man passer på.....

Det er vi voksne som må sette grensene, og det er vårt ansvar. Men det nytter ikke bare å sette grenser og passe på. Dialogen er kjempeviktig. Unger må få en forklaring på hvorfor vi bestemmer det ene eller det andre - hvorfor de får lov til noe og ikke noe annet.

Og så må anvar for eget liv komme etterhvert som barnet blir modent nok til å takle det - og det er individuelt for hvert barn, pluss at det må komme gradvis.

For meg betyr det å slakke tøylene litt etterhvert, men samtidig sjekke at krapylet mitt er istand til å takle den nye slakken i lina. Så jeg har både slakket ut og halt inn i ulike faser, men hele tiden forklart hvorfor jeg gjør det, og forklart hvilke konsekvenser brudd på tilliten får - på forhånd - slik at når reaksjonen på brutt tillit kommer (for ungdom vil bryte tilliten) - så forstår det den.

Lett er det ikke - og man kan bare håpe at det grunnlaget man har lagt som oppdrager er godt nok - når grenser skal utfordres og egen identitet skapes. Og så får man håpe man har lagt et grunnlag for tillit. Men kontroll - det vil jeg ha - til jeg ser jeg kan slippe den.

Selv mitt voksne, nå hjemmeboende "barn", godtar en viss "kontroll". Jeg vil vite hvor han er, om han kommer hjem til middag, og jeg vil ha beskjed hvis han ikke kommer hjem om natta (melding på mobilen er greit). Og det godtar han.

[Bettie]

Vel - ikke udelt enig, der.

Det kommer vel litt an på hvordan man passer på.....

Det er vi voksne som må sette grensene, og det er vårt ansvar. Men det nytter ikke bare å sette grenser og passe på. Dialogen er kjempeviktig. Unger må få en forklaring på hvorfor vi bestemmer det ene eller det andre - hvorfor de får lov til noe og ikke noe annet.

Og så må anvar for eget liv komme etterhvert som barnet blir modent nok til å takle det - og det er individuelt for hvert barn, pluss at det må komme gradvis.

For meg betyr det å slakke tøylene litt etterhvert, men samtidig sjekke at krapylet mitt er istand til å takle den nye slakken i lina. Så jeg har både slakket ut og halt inn i ulike faser, men hele tiden forklart hvorfor jeg gjør det, og forklart hvilke konsekvenser brudd på tilliten får - på forhånd - slik at når reaksjonen på brutt tillit kommer (for ungdom vil bryte tilliten) - så forstår det den.

Lett er det ikke - og man kan bare håpe at det grunnlaget man har lagt som oppdrager er godt nok - når grenser skal utfordres og egen identitet skapes. Og så får man håpe man har lagt et grunnlag for tillit. Men kontroll - det vil jeg ha - til jeg ser jeg kan slippe den.

Selv mitt voksne, nå hjemmeboende "barn", godtar en viss "kontroll". Jeg vil vite hvor han er, om han kommer hjem til middag, og jeg vil ha beskjed hvis han ikke kommer hjem om natta (melding på mobilen er greit). Og det godtar han.