Ann Forup Skrevet 22. september 2005 #21 Skrevet 22. september 2005 (endret) kære gjest du må være frygtelig uerfaren med de udtaleser, tenker på mig selv dengang jeg var 20 gift og fik føreste barn som blev lavet på bryllupsrejsen, alt var akkurat efter planen, fin pike første kærlighed og eneste som jeg havede sovet hos, men du verden hvor ting kan forander sig, selvom jeg blev skilt i en alder af 30 havede et par år med lidt hopla, har i dag ny mand som jeg tror nok vil holde livet ut, et par unger ekstra og tro mig da jeg tog det valg at blive skilt selvom det var imod det jeg havede være opdraget til for det gør ikke pene piger, så er det det bedste som har hendt mig i livet og jeg ville ha gjort det hele om. Så selvom du mener du gør de rigtigi valg det mente jeg også, så var de ikke rigtige 10 år efterpå man kan bare tage de valg som føeles rigtige der og da, men vi ser ikke fremtide og gudske lov og pris for det. Endret 22. september 2005 av Ann Forup
Gjest Gjest Skrevet 22. september 2005 #22 Skrevet 22. september 2005 kære gjest du må være frygtelig uerfaren med de udtaleser Selvfølgelig tenker på mig selv dengang jeg var 20 gift og fik føreste barn som blev lavet på bryllupsrejsen, alt var akkurat efter planen, fin pike første kærlighed og eneste som jeg havede sovet hos, Vel.. Det var vel ikke akkurat det jeg mente med en plan der man ventet, var det vel?? Nettopp det å få barn i ung alder og i begynnelsen av et forhold var jo nettopp det jeg bemerket at, statistisk sett, har negativ effekt på forholdets (statistiske!!) sjangser for forholdet.. Så selvom du mener du gør de rigtigi valg det mente jeg også, så var de ikke rigtige 10 år efterpå man kan bare tage de valg som føeles rigtige der og da, men vi ser ikke fremtide og gudske lov og pris for det. Jepp.. Vi må gjøre de valgene vi mener er riktig der og da.. Men her var det jo snakk om å gjøre valg som man der og da vet er dårlige valg.. Da mener jeg at det er veldig stor sjangse for at man gjør det bedre på sikt av de valgene man i det minste på tidspunktet har tro på er gode valg.. Selv om det alltid kan skje ting.. Jeg forsøkte bare å trøste innskriver her med at det nok er best for henne på sikt å ta de valgene hun mener er gode valg.. Selv om det føles litt "urettferdig" akkurat nå...
Tinema Skrevet 26. september 2005 #23 Skrevet 26. september 2005 Kjære trådstarter. Jeg kjenner meg veldig godt igjen. Min svigerinne ble også gravid etter kun ca 1½ år, vi har nå vært sammen i snart 9 år. Vi har først begynt å prøve nå og ingenting har skjedd ennå. Jeg ble kjempe lei meg da jeg fikk høre om hennes graviditet, men selvfølgelig veldig glad på deres vegne. Jeg var så lei meg at jeg hadde problemer å snakke med henne om hennes graviditet, som hun gjerne ville snakke mye om, fikk høre om UL og spark og stor mage. Ble litt mye for meg. Jeg følte at jeg var urettferdig i det jeg følte. Nå etter at barnet hennes er født for lenge siden, er alt helt anderledes. Jeg er kjempeglad for å fått et tantebarn, og gleder meg nå bare til det er vår tur (håper at det ikke blir så lenge til). Min store "frykt" nå er at alle venninnene mine skal bli gravid før meg. Man er kanskje litt urimelig i tankene sine, men sånn er det når man ønsker noe så sterkt, og ikke selv har fått oppfylt sine inderste ønsker. Ikke straff deg selv for de følelsene du har. Gled deg heller til det blir din tur, og kos deg med det nye tantebarnet. Ville bare gi deg en stor , jeg vet nemlig hvordan du har det.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå