Gjest Jente21 Skrevet 17. september 2005 #1 Skrevet 17. september 2005 Hei! Min "svigerinne" skal ha barn. De har vært sammen i 1 år, og er i midten av 20 årene. Jeg har vært sammen min kjæreste i 6 år. Er jeg rar/dum når jeg er litt sjalu eller misunnelig for at de får barn før oss? Føler liksom at det er vår tur,at vi skal være først siden vi har vært sammen så lenge..
Gjest Bellatrix Skrevet 17. september 2005 #2 Skrevet 17. september 2005 Ja, det høres rart ut. Har dere prøvd å få barn da?
Gjest Jente21 Skrevet 17. september 2005 #3 Skrevet 17. september 2005 Nei,vi skal begynne å prøve...
Gjest Vindelspev Skrevet 17. september 2005 #4 Skrevet 17. september 2005 Kanskje du er litt snurt fordi de tør å være mer spontane, mens du kanskje har planlagt og tenkt på hva som er mest fornuftig? Bare en tanke.
Gjest Jente21 Skrevet 17. september 2005 #5 Skrevet 17. september 2005 vi skal flytte neste år,så vil vente litt... de leier leilighten,og hun går hjemme... vet jeg gjør riktig med å vente,men er liksom litt sjalu likevel...
Gjest Vindelspev Skrevet 17. september 2005 #6 Skrevet 17. september 2005 Det er vel ganske naturlig når du innerst inne ønsker barn selv...
Gjest Jente21 Skrevet 17. september 2005 #7 Skrevet 17. september 2005 takk... føler meg liksom litt slem.. men er utrolig glad på deres vegne da! det må jeg si!
Gjest Gjest Skrevet 17. september 2005 #8 Skrevet 17. september 2005 Er jeg rar/dum når jeg er litt sjalu eller misunnelig for at de får barn før oss? ← JA! Det er ingen konkurranse
Gjest Vindelspev Skrevet 17. september 2005 #9 Skrevet 17. september 2005 JA! Det er ingen konkurranse ← Følelser er følelser, gjest, man kan ikke styre dem. Hun ønsker da ikke svigerinnen vondt eller uttrykker disse følelsene. Det er bare sunt å være ærlig med seg selv og finne ut av ting. Som sagt, jeg tenker at det er en ganske naturlig følelse.
Gjest gjest1 Skrevet 18. september 2005 #10 Skrevet 18. september 2005 Gled deg heller på dere vegne - og nå skal jo du bli tante
Ann Forup Skrevet 18. september 2005 #11 Skrevet 18. september 2005 Helt naturlig føelse selvom det ikke høre til de gode sider vi har, husker selv da jeg skulle blive gravid med min første, prøvede og prøvede og ingenting skete, så ville veninden også ha barn og ringede mig og sagde hun har sluttet på pillen tar ham i kveld og ja gravid i morgen, og sådanne blev det, følte det var uretfærdigt men var glad på hendes vejne også, selv blev jeg gravid 3 uker efter. Vær glad på hendens vejne og ikke skam dig over dine føelser bare ikke vis dem.
Gjest Gjest Skrevet 18. september 2005 #12 Skrevet 18. september 2005 Er jeg rar/dum når jeg er litt sjalu eller misunnelig for at de får barn før oss? Nei. Jeg kjenner meg igjen! Min svigerinne offentliggjorde sin graviditet 1 måned etter at jeg hadde spontanabortert... Synes det var veldig vanskelig å glede meg på deres vegne - men problemet var vel også at de ikke visste om min abort. Ble misunnelig siden de plutselig skulle ha sin første før oss
Gjest Gjest Skrevet 18. september 2005 #13 Skrevet 18. september 2005 Nei! Jeg vil ikke si du er rar. Jeg brast i gråt jeg, da venninna mi sendte melding og fortalte at hun var gravid. Da var jeg så babysyk selv at jeg nesten fikk melkespreng av å høre barnegråt.Jeg var glad på hennes vegne, men samtidig misunnelig.
Gjest Jente21 Skrevet 18. september 2005 #14 Skrevet 18. september 2005 Takk for alle svar! Jeg er som sagt,veldig glad på deres vegne! Og gleder meg utrolig mye til å bli tante (blir mitt første ordentlige tantebarn)! Viser selvfølgelig ikke åssen jeg føler det, er bare pga jeg er så utrolig babysyk selv. Bare lurte på om det er normalt å føle det sånn..
Gjest Gjest Skrevet 19. september 2005 #15 Skrevet 19. september 2005 Jeg fikk nettopp beskjed om at min beste venninne er gravid. Nylig fikk jeg også vite at en kollega av meg er gravid. Jeg gråt da jeg la meg om kvelden, så misunnelig er jeg.... (Jeg vil gjerne ha barn, men kjæresten min vil vente. Og siden han er mannen i mitt liv, så blir jeg tvunget til å vente med å prøve selv om jeg synes det er svært frustrerende..)
LilleMy28 Skrevet 20. september 2005 #16 Skrevet 20. september 2005 Da søsteren min som er 9 år yngre ble gravid uten at det var planlagt og valgte å beholde barnet ble jeg så sjalu at jeg ikke sov på flere dager. Jeg bare lå i sengen og var kjempesint! Jeg har tatt abort tidligere pga press om å gjøre alt "riktig" fra foreldrene mine i forhold til utdannelse, jobb og stabilt forhold. Da søsteren min altfor ung, uten jobb/utdannelse og ustabilt forhold fikk støtte fra foreldrene mine ble jeg sinnsykt sjalu. Hun hadde tatt fra meg den "perfekte datter" stempelet, og hun fikk gi de sitt første barnebarn. Jeg har nå blitt tante og det er greit, men jeg har fortsatt problem med å glede meg over det. Jeg og samboer har planlagt å bli gravide i flere år, vi skulle starte i vår like før jeg fikk vite at søsteren min var gravid, jeg var knust av at hun ble først. Vi har nå prøvd i over 6 mnd og ingenting skjer.... Og jeg får stadig kommentarer fra foreldrene mine om at jeg har vel ventet så lenge at jeg har gått ut på dato.... Sjalu? Ja, så absolutt!!! Vond klump i magen hele tiden! Min irrasjonelle sjalusi er så sterk at jeg har problemer med å like søsteren min, foreldrene mine og det lille nurket av et tantebarn..... Skulle gjerne følt det annerledes, men slikt er vanskelig å styre.
Gjest Gjest Skrevet 21. september 2005 #17 Skrevet 21. september 2005 Jeg har full forståelse for følelsene dine!! Jeg selv er fornuftig og ansvarlig og planlegger et liv før vi får barn (om 2-3 år forhåpentligvis) mens andre bare får barn enten det passer eller ei.. Det er urettferdig at de som er flinke og fornuftige og ansvarlige må lide under det.. Jeg trøster meg med at jeg i alle fall vil ha mindre sannsynlighet for skilsmisse ol... I lengden tror jeg faktisk at vi som er "flinke" gjør det best.. Trøst deg med det...! (selv om det kan virke litt langt fram nå.. )
BettyB Skrevet 21. september 2005 #18 Skrevet 21. september 2005 Jeg har full forståelse for følelsene dine!! Jeg selv er fornuftig og ansvarlig og planlegger et liv før vi får barn (om 2-3 år forhåpentligvis) mens andre bare får barn enten det passer eller ei.. Det er urettferdig at de som er flinke og fornuftige og ansvarlige må lide under det.. Jeg trøster meg med at jeg i alle fall vil ha mindre sannsynlighet for skilsmisse ol... I lengden tror jeg faktisk at vi som er "flinke" gjør det best.. Trøst deg med det...! (selv om det kan virke litt langt fram nå.. ) ← Det vil jo ikke si at de som får barn uten at de har planlagt det i tre år er uansvarlige og lite fornuftige!!! Jeg vil nå si at det er både fornuftig og ansvarlig at de tar ansvar for sine handlinger. Og tenk å dra skillsmisser inn i dette!! Tenk deg om før du snakker! Men jeg forstår trådstarter som blir sjalu. Lykke til til deg!!!
Gjest Vindelspev Skrevet 21. september 2005 #19 Skrevet 21. september 2005 Jeg trøster meg med at jeg i alle fall vil ha mindre sannsynlighet for skilsmisse ol... I lengden tror jeg faktisk at vi som er "flinke" gjør det best.. Trøst deg med det...! (selv om det kan virke litt langt fram nå.. ) ← Det var da svært så fordomsfullt! Jeg tror det kommer helt an på. Noen av oss trenger tryggheten med å planlegge, andre tar det som det kommer. Begge deler kan slå feil ut.
Gjest Gjest Skrevet 22. september 2005 #20 Skrevet 22. september 2005 Alt kan "slå ut" i alle mulig retninger.. Men statistikken (og logikken? sunn fornuft?) tilsier i alle fall at forholdet har større sjangse dersom man blir godt kjent før man får barn.. osv Jeg tror nå på at "snille jenter vinner til slutt", jeg da.. Jeg tror faktisk at det er lurt å gjøre ting på en best mulig måte.. Er det fordomsfult? I så fall får det bare være.. Synes det er mange hakk bedre enn å rakke ned på dem som tar gode valg i alle fall..
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå