Kan dette kalles posttraumatisk? Det er ikke flashbacks

[AnonymBruker]

Jeg er veldig på vakt.  Jeg har opplevd masse masse utrygghet. 

F eks: 

* når telefonen ringer får jeg høy puls å tar den fort, jeg er klar for at det er noen med dårlig nytt. 

* Hører jeg ambulanse tenker jeg med engang at det er mannen eller barna. 

* Om jeg ikke får responsen av folk jeg ønsker. F eks om de har en dårlig dag, da tenker jeg fort at det er meg som har vært dårlig selskap. 

* Jeg må stadig være i forkjøpet med avtaler fordi jeg er redd for å mistet kontakten med folk 

* Jeg tar meg ingen frihet til store gleder. Jeg blir glad der og da, men etter en halvtime blir jeg på vakt. Er det noen baktanker, vil de virkelig ha meg i jobben, tenker de jeg er lett å utnytte, er de virkelig venner, mannen velger sikkert meg fordi han ikke ønsket mer singelliv. 

* alltid en plan b, c, d. 

* Jeg takler dårlig å ha veldig gode perioder i livet. Om alt går på skinner tenker jeg at nå kommer vel bomben snart. Enten dødsfall, alvorlig sykdom eller noe annet skjer nå. Det er meningen at jeg skal enten glede meg nå, fordi det snart vil skje noe ille, eller så er det bestemt at jeg skal lures til å tro at gode tider vil vare. Jeg vet godt at ingen kan styre dette, men hodet mitt sier det til tider før fornuften prøver ta over å over. Det resulterer oftest i at de negative tankene får gro. Da søker jeg bekreftelse å blir intens med relasjoner. 

Er dette en del av posttraumatisk stress pga mye utrygghet, eller er ikke det en del av diagnosen? 

 

Anonymkode: 6d7d8...a5a

[AnonymBruker]

Det er vel rett og slett angst? 

Anonymkode: 34b9b...bcb

[AnonymBruker]

Generell angstlidelse/generalisert angst.

Kjenner meg veldig igjen 😆 Men hos meg hjalp medisiner godt og nå gir jeg mer faen. 

Anonymkode: 5ec2a...380

[AnonymBruker]

Høres mer ut som angst. 

Anonymkode: 54f46...531

[AnonymBruker]

Men det kan også være pga ptsd, som du sier, siden du har opplevd mye vondt. Jeg har litt begge deler. Men det går fint nå stort sett ihvertfall. 😊 Jeg ville ha snakket med legen. Kanskje hjelper medisiner for deg også, eller kanskje du trenger kognitiv terapi i steden. Eller i tillegg, som jo helst anbefales! ( Men jeg liker ikke å snakke om ting så det styrer jeg unna. 😅) Lykke til! ❤

Anonymkode: 5ec2a...380

[AnonymBruker]

Har flashbacks også, men dette er jo noe annet. 

Har også ungåelse av mat, steder som kirkegård også.

Bare lurte på om det over kunne være en del av det. 

Anonymkode: 6d7d8...a5a

[AnonymBruker]

Jeg har diagnose Posttraumatisk stress syndrom. Og har alle de du listet opp, samt tilbakevende drømmer og mareritt om det som skjedde. Er konstant på vakt og i beredskap. 

Anonymkode: fdd30...5a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Har flashbacks også, men dette er jo noe annet. 

Har også ungåelse av mat, steder som kirkegård også.

Bare lurte på om det over kunne være en del av det. 

Anonymkode: 6d7d8...a5a

Det er generalisert angstlidelse, akkurat som jeg har. Man føler alltid at det enten kommer til å skje en katastrofe eller noe virkelig fælt ganske snart, eller det har allerede skjedd, bare at du har glemt hva det er eller har ikke fått beskjeden ennå. NOE er det som er galt uansett, liksom, som er verdt å bli urolig over.

Jeg har hatt angstlidelsen i 20 år. Legen min sa at den er livsvarig. Medisiner kan fungere veldig godt for noen. Det er mange på markedet, og det er ikke gitt at den første man prøver er den som virker best på akkurat en selv. Jeg har prøvd mange, men sluttet med de etter en tid, fordi de alle har som bivirkning at de gir vektøkning. Klarer bare ikke å se meg selv bli tjukk. Så jeg har sluttet med medisinen, og gått ned kiloene igjen av seg selv. Nå bruker jeg ingenting, og lever heller med lidelsen.

Anonymkode: 393b2...52b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Jeg er veldig på vakt.  Jeg har opplevd masse masse utrygghet. 

F eks: 

* når telefonen ringer får jeg høy puls å tar den fort, jeg er klar for at det er noen med dårlig nytt. 

* Hører jeg ambulanse tenker jeg med engang at det er mannen eller barna. 

* Om jeg ikke får responsen av folk jeg ønsker. F eks om de har en dårlig dag, da tenker jeg fort at det er meg som har vært dårlig selskap. 

* Jeg må stadig være i forkjøpet med avtaler fordi jeg er redd for å mistet kontakten med folk 

* Jeg tar meg ingen frihet til store gleder. Jeg blir glad der og da, men etter en halvtime blir jeg på vakt. Er det noen baktanker, vil de virkelig ha meg i jobben, tenker de jeg er lett å utnytte, er de virkelig venner, mannen velger sikkert meg fordi han ikke ønsket mer singelliv. 

* alltid en plan b, c, d. 

* Jeg takler dårlig å ha veldig gode perioder i livet. Om alt går på skinner tenker jeg at nå kommer vel bomben snart. Enten dødsfall, alvorlig sykdom eller noe annet skjer nå. Det er meningen at jeg skal enten glede meg nå, fordi det snart vil skje noe ille, eller så er det bestemt at jeg skal lures til å tro at gode tider vil vare. Jeg vet godt at ingen kan styre dette, men hodet mitt sier det til tider før fornuften prøver ta over å over. Det resulterer oftest i at de negative tankene får gro. Da søker jeg bekreftelse å blir intens med relasjoner. 

Er dette en del av posttraumatisk stress pga mye utrygghet, eller er ikke det en del av diagnosen? 

 

Anonymkode: 6d7d8...a5a

Dette er som å lese om meg selv. Men noen av disse tingene gjør at jeg tenker det er en styrke. Jeg er alltid forberedt på at "alt" kan skje. Jeg er nøye i jobben min. Jeg har ett stort nettverk av venner da jeg er flink til å ivareta de. Jeg blir ofte fornøyd med små gleder. 

Anonymkode: 635fa...4f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Dette er som å lese om meg selv. Men noen av disse tingene gjør at jeg tenker det er en styrke. Jeg er alltid forberedt på at "alt" kan skje. Jeg er nøye i jobben min. Jeg har ett stort nettverk av venner da jeg er flink til å ivareta de. Jeg blir ofte fornøyd med små gleder. 

Anonymkode: 635fa...4f7

Jeg er enig i at det kan være en styrke. Men jeg har også utviklet et unormalt reaksjonsmønster, ved å fortrenge og lage meg selv overlevelsesstrategier. Det sliter på kropp og hode. Jeg blir også glad for små ting, og har en positiv grunnpersonlighet. Jeg tenker at det er det som har reddet meg, samt at jeg har gode relasjoner med noen få mennesker. Og har en bra jobb og er ressurssterk. 

Anonymkode: fdd30...5a8

[AnonymBruker]

Det tenker jeg er generell angst?

Jeg må bruke lavdose Cipralex av andre grunner enn psykisk sykdom, og merker at den type engsteligheter som jeg til vanlig har litt av demper seg endel.

Jeg kam bekymre meg fortsatt, men mer innenfor helt normal. 

Anonymkode: 03186...c68

[AnonymBruker]

Har flashbacks også, men dette er jo noe annet. 

Har også ungåelse av mat, steder som kirkegård også.

Bare lurte på om det over kunne være en del av det. 

Så dette kvalifiserer ikke for ptsd? Når jeg har vært i en situasjon, og kommer hjem, så kan minner komme opp. 

Anonymkode: 6d7d8...a5a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Generell angstlidelse/generalisert angst.

Kjenner meg veldig igjen 😆 Men hos meg hjalp medisiner godt og nå gir jeg mer faen. 

Anonymkode: 5ec2a...380

Medisiner mot angst er kun en midlertidig løsning, medisiner er på ingen måte en kur mot angst. Det er heller ikke så enkelt at man kan "gi faen" i angst, undertrykte følelser er noe som gir angst og ikke noe som fjerner den. Man bryr seg ikke når man først går på angst-dempende medisiner, men på sikt blir det bare enda verre. 

Anonymkode: 17b92...529

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Medisiner mot angst er kun en midlertidig løsning, medisiner er på ingen måte en kur mot angst. Det er heller ikke så enkelt at man kan "gi faen" i angst, undertrykte følelser er noe som gir angst og ikke noe som fjerner den. Man bryr seg ikke når man først går på angst-dempende medisiner, men på sikt blir det bare enda verre. 

Anonymkode: 17b92...529

For meg ble det det. Jeg gikk på SSRI i ca 8 måneder. Ble flatere og mer avslappet til ting…og dette fortsatte og stabiliserte seg etter jeg sluttet på medisinene. Trengte heller ikke ta hurtigvirkende angstdempende mer etter dette. Men kommer nok an på angstnivået i utgangspunktet.

Anonymkode: 5abb8...00d

[CorvusCorax]

Høres ut som generalisert angstlidelse.

Anbefaler deg å oppsøke en psykolog, tror det kan være godt for deg. Lære deg strategier. 

[AnonymBruker]

Nei, det er verken PTSD eller no annet jeg vet om. Det er rett og slett helt normal, og rimelig sunn, reaksjon, for ikke å snakke om assosiasjone(er).

Anonymkode: c9862...36b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Nei, det er verken PTSD eller no annet jeg vet om. Det er rett og slett helt normal, og rimelig sunn, reaksjon, for ikke å snakke om assosiasjone(er).

Anonymkode: c9862...36b

Så fint du vet 🥴

Anonymkode: 6d7d8...a5a